Kadmium | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ren kadmiumkrystall og terning | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | CD | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Kadmium | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 48 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 12 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 5 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | dårlig metall eller overgangsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Kr ] 4 d 10 5 s 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 18, 18, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 112,414 ± 0,004 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 155 pm ( 161 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 144 ± 21.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals-radius | 158 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 1,69 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | svak base | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 8.99382 eV | 2 e : 16.90831 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 e : 37,48 eV | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | fast | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 8,69 g · cm -3 ( 20 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Kompakt sekskantet | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | metallic sølvgrå | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 321,07 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 767 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 6,192 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 99,87 kJ · mol -1 ( 1 atm , 767 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 13,00 × 10 -3 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 14,8 Pa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 2310 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 233 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 13,8 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 96,8 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | bakke. i HCl | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.320 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-152-8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Pulverisert tilstand :
Fare H250, H330, H341, H350, H361fd, H372, H410, P210, P260, P273, P281, P391, P308 + P313, P405, P501, H250 : Tenner spontant ved kontakt med luft H330 : Dødelig ved innånding H341 : Mistenkes for å forårsake genetiske defekter (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen annen eksponeringsvei fører til samme fare) H350 : Kan forårsake kreft (angi rute for eksponering hvis det er endelig bevist at ingen andre eksponeringsveier forårsaker faren) H361fd : Mistenkes for å skade fruktbarheten. Mistenkes for å skade det ufødte barnet. H372 : Påvist risiko for alvorlig skade på organer (angi alle berørte organer, hvis kjent) etter gjentatt eksponering eller langvarig eksponering (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen andre eksponeringsveier fører til samme fare) H410 : Meget giftig for vannlevende organismer med langvarige effekter P210 : Holdes borte fra varme / gnister / åpen ild / varme overflater. - Røyking forbudt. P260 : Unngå innånding av støv / røyk / gass / tåke / damp / spray. P273 : Unngå utslipp til miljøet. P281 : Bruk nødvendig personlig verneutstyr. P391 : Samle sølt produkt. P308 + P313 : Ved påvist eller mistenkt eksponering: kontakt lege. P405 : Oppbevares låst. P501 : Kast innholdet / beholderen til ... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
D1A, D2A, D1A : Meget giftig materiale med alvorlige øyeblikkelige effekter Transport av farlig gods: klasse 6.1 gruppe I D2A : Meget giftig materiale med andre giftige effekter Kreftfremkallende egenskaper: IARC gruppe 1, ACGIH A2; kronisk toksisitet: nefrotoksisitet; nedsatt utvikling av postnatal hos dyr 0,1% i henhold til listen over ingredienser |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den kadmium er den grunnstoff fra atomnummer 48, av symbol Cd. Den enkle legeme Kadmium er et metall .
En legering som inneholder kadmium eller en gjenstand dekket med et tynt lag kadmium (metall) sies å være kadmium .
Kadmium er et element i gruppe 12 og periode 5 . Strengt tatt er det et dårlig metall som ikke oppfyller definisjonen av overgangselementer av IUPAC ; i praksis blir det imidlertid ofte assimilert med overgangsmetaller i lærebøker og mange andre verk. Den er en del av " sinkgruppen ", eller gruppe II B, som inkluderer, ved å øke atomnummeret, 30 Zn, 48 Cd og 80 Hg, elementer som er preget av to elektroner på underskallet s utover ett under. -Komplett d- lag . Elektronkonfigurasjonen til kadmium er [Kr] 4d 10 5s 2 . Sink og kadmium er ganske like elektropositive metaller.
Elementet ble oppdaget som pioner rundt 1809 av den svenske kjemikeren Magnus Martin af Pontin (de) eller Magnus Martin Pontin (de) , takket være de første studiene av elektrokjemi. Men elementet ble gjenoppdaget innenfor rammen av klassisk mineralkjemi: det kalles på tysk "das Cadmium" eller "das Kadmium" definitivt i 1817 av professoren i analytisk kjemi ved universitetet i Goettingen Friedrich Stromeyer som forbereder den. Enkle kroppen, mykt og hvitt metall, for første gang fra sinkkarbonat ZnCO 3uren, dekket med gulaktige flekker. Dette arbeidet med kjemien til grunnstoffet kadmium ble bekreftet allerede i 1818 av tre tyske kjemikere, farmasøyt-kjemikeren og industrimannen Carl Hermann fra sinkoksider, Carl Karsten (de) og Paul Meissner eller Paul Traugott Meißner (de) å uavhengig bekrefte den første vitenskapelige hypotesen.
Ordet kadmium kommer fra middelalderens latinske kadmia eller fra den gresk-latinske kadmeia , det gamle navnet gitt til sinkarbonat , før det endelige navnet på smithsonite , tilskrevet i 1832 av François Sulpice Beudant . Gruverne rundt den antikke byen Theben drev allerede ut denne malmen for å lage forskjellige "messing" og "bronse". Husk at Theban-byen i Boeotia ble grunnlagt i følge legenden av den utenlandske krigeren Cadmos eller Cadmus, hvis citadel og kongerike dermed bærer navnet Kadmeia , på fransk Cadmée .
Dette navnet er derfor knyttet til roten til blandingen kalt " kalamin ", men også til det definerte mineralet kalamin . Den gresk-latinske betegnelsen kadmia betegnet i Europa både alle typer oksyderte sinkmalmer, som er kalaminer som er beskrevet på en eruditt måte, og i den tekniske tradisjonen, cadmia fornacum eller kadmier, dannes disse avsetningene av støv og oksider av metall, på veggene av metallurgiske ovner. For eksempel, i Larousse ordboken på XX th tallet dukket opp etter 1920, refererer cadmia første av resten som festes til veggen av ovnen toppen av masovn og et annet navn kvalifisert av adverb tidligere kamper skala, i følelse av et definert mineral- og / eller malmbergart, det vil si i forhold til kroppen "kadmiumkarbonat" som i ren tilstand kalles smithsonite. Adjektivet "kadmisk" nevner hva som har med kadmium å gjøre (grunnstoff eller enkel kropp), eller kvalifiserer det som inneholder kadmium.
Den vanlige tolkningen at kadmium kommer fra ordet "kadmium", noen ganger betegnet som restavleiring, er basert på det faktum at kadmiummetallet produsert av industrien i Øvre Schlesien så tidlig som i 1852 kom fra reduksjon av sinkstøv og kadmium., med andre ord kammerater , samlet i utvidelser av retorter som spiller rollen som horisontale smeltedigler av sinkovner , og kadmiummetallet blir endelig oppnådd ved en destillasjon som garanterer minst mulig urenheter. Denne prosessen spredte seg over hele verden til den forsvant rundt 1920.
Kadmium er et giftig grunnstoff (spesielt ansvarlig for Itai-itai sykdommen ) og økotoksisk , blant de mest problematiske med hensyn til miljøhelse blant sporstoffer og tungmetaller . Geostatistiske analyser har vist at i visse regioner i verden, inkludert Frankrike, har visse jordarter (marine sedimenter) naturlig høyt kadmiuminnhold (med risiko for forurensning av planter eller dyr og vann). Visse gjødsel (fosfater) er den hyppigste kilden til jordforurensning, inkludert i Europa.
Kadmium har 38 kjente isotoper , med massetall som varierer mellom 95 og 132, og 12 kjernefysiske isomerer . Blant disse isotoper er seks stabile , 106 Cd, 108 Cd, 110 Cd, 111 Cd, 112 Cd og 114 Cd, og utgjør sammen med to primordiale radionuklider , 113 Cd og 116 Cd alt det naturlige kadmium. Den mest utbredte er 114 Cd (28,73% naturlig kadmium) og den minst rike 108 Cd (0,89%). 106 Cd, 108 Cd og 114 Cd mistenkes å være radioaktive, med halveringstider i størrelsesorden ti millioner ganger universets alder eller enda større, men deres forfall har hittil mislyktes. Aldri blitt observert. Kadmium er tildelt en standard atommasse på 112,411 (8) u .
Kadmium er et relativt sjeldent element. Den Clarke er 0,15 g / t .
Kadmium eksisterer veldig sjelden i hjemlandet. Det opprinnelige kadmiumet ble oppdaget av russiske geologer i fellene i Øst-Sibir, i 1979.
Kadmium er ofte assosiert med sink, kobber og bly i malm.
Ganske sjeldne malmer, som veldig ofte blandet med blende, greenockite CdS βpotensielt inneholder 77,8% eller otavitt eller naturlig kadmiumkarbonat, forblir i praksis uutnyttet eller lite utnyttet, fordi kadmium er tilstede i nesten alle sinkmalmer (kadmiuminnholdet varierer fra 0,01% til 0, 05%. Kadmiummetall oppnås industrielt som et ved -produktet av sink metallurgi , fra støv blandet med røstegass fra sulfidmalmer som ZnS blander, men også noen ganger kobber og bly. Det utvinnes også fra lut fra elektrolytisk produksjon av sink.
Produksjonen avhenger av sink, i en variabel andel på 1,8 til 6 kg kadmium / tonn produsert Zn (gjennomsnittlig 3 kg / t sink).
Kadmium er også til stede i bly- og kobbermalm , så vel som i naturlige fosfater (34 ppm for jordanske fosfater , 380 ppm for tunisiske fosfater ).
Den enkle kadmiumlegemet er et skinnende sølv-hvitt metall, litt blåaktig, ømt og mykt, veldig formbart og duktilt, med en tinnhvit glans. Det er mykere enn sink og tinn . Det kompakte sekskantede gitteret deformeres av forlengelse, og forklarer en anisotropi av krystallegenskaper. Kadmiummetall bøyes lett, det hviler når det bøyes. Han smører kalkene. Gnidd på papiret, etterlater det et grått merke.
Den elektriske resistiviteten til kadmium er fire ganger høyere enn kobber.
Utsatt for luft mister den glansen. Over tid sverter den ved kontakt med luft. Det er lite endret i fuktig luft. Det er uoppløselig i vann og i baser. Rent vann har ingen handling, selv ikke ved koke.
Kadmium er et sølvhvitt metall med fysiske egenskaper som ligner på sink. Dens atommolare masse er 112,4 g / mol . Den spesifikke massen er 8650 kg / m 3 . Den lineære utvidelseskoeffisienten er i størrelsesorden 30,6x10 -6 . Ved herding kan den tilsynelatende tettheten gå fra 8,6 til 8,69, og Mohs-hardheten stabiliseres ved 2.
Det er duktilt (evne til å strekke seg), formbart (evne til å forme) og motstår atmosfærisk korrosjon, noe som gjør det til et beskyttende belegg for jernholdige metaller. Dette er grunnen til at den brukes i galvanoplastiske belegg, for eksempel kadmiumbelegg av stål for beskyttelse i sjøvannsmiljø. Det er således et elektro-galvaniserende metall, hvor beskyttende belegg på stålet kan være en avleiring. Elektrolytisk.
Den enkle kadmiummetallkroppen er mer flyktig enn sink. Den smelter ved 320,9 ° C og koker rundt 767 ° C ved et trykk på en atmosfære. Når kadmium koker, avgir den gule, oransje eller oransje-gule damper, både giftige og kvelende. Dets damptetthet vil være rundt 3,94 av Henri Sainte-Claire Deville og dens damptrykk er viktig ettersom 400 ° C . Sakte avkjølt krystalliserer denne saken i damptilstand til vanlig oktaeder.
En kadmiumdamplampe (Cd begrenset under vakuum) lyser sterkt, men med en blågrønn grunnfarge i likevekt.
De kjemiske egenskapene til kadmium er lik sink .
Kadmium er kalkofilt. Den reagerer direkte med den enkle svovelkroppen. Den klassiske testen er utfelling av gult kadmiumsulfid med hydrogensulfidgass eller forskjellige andre alkalisulfider.
Cd metall fast + H 2 S sulfid hygrogenic gass → H to gass + CdS gult, fast pulverDen oksyderer veldig lite ved romtemperatur, og når den varmes opp, brenner den med en oransje flamme i luften og gir en giftig brun røyk, som ser ut til å være vannfri gulbrunoksid CdO, uoppløselig i overskudd av natriumhydroksyd. Reaksjonen er eksoterm:
2 Cd solid metall + O 2oksygengass i luften → 2 CdO fast gul brun med = -513 kJ / molKadmiumdamp nedbryter vann til rødt, avgir hydrogengass og etterlater CdO.
Steam cd + H 2 Ofordampede → H 2 gass + CdO pulver fast gul brunKadmium er løselig i konsentrerte og noen ganger fortynnede sterke syrer. Reagerer med sterke syrer, den er lett løselig i sterk og fortynnet salpetersyre , den forblir dårlig løselig i konsentrerte saltsyre og svovelsyrer , med mindre den er varm. Kadmiummetall oppløses med utvikling av hydrogen i de tidligere beskrevne syrene, men også i eddiksyre , en svak syre.
De oppnådde kadmiumsaltene, fargeløse, noen ganger forskjellige, hydratiserte, er oppløselige i vann. Plassert på en sinkglide, genererer noe salt aktivering av følgende redoks-par , noe som forklarer den krystallinske avleiringen av kadmiummetall.
Zn 0 + Cd 2+ → Zn 2+ + Cd 0 metall med Δε 0 ≈ 0,36 VDet er oppløselig i vandige oppløsninger av ammoniumnitrat og i svovelsyre uten utvikling av hydrogengass. I sistnevnte tilfelle gir oppløsningen en blanding av løselig kadmiumsulfitt og kadmiumsulfid som utfelles.
Kadmium reagerer også direkte med enkle halogener, selen, fosfor, etc.
Metallurgien til kadmium er integrert med sink , bly eller sjeldnere kobber. I alle tilfeller gjenvinnes en del av kadmium ved filtrering av gassen som kommer fra stekingen.
Her er to utvinningstilfeller, pyrometallurgi og sinkhydrometallurgi :
PyrometallurgiKadmium utvinnes under raffinering av sink. Den "svamp kadmium" oppnådd raffineres ved varmefusjon (ca. 450 ° C ) i nærvær av natriumhydroksyd for å fjerne sink og bly i form av sinkat og plumbate deretter ved destillasjon ved 770 ° C .
HydrometallurgiKadmium er i oppløsning (0,2 til 0,3 g Cd / L) i elektrolysebadet. Den utvinnes etter utmattelse av Zn 2+ ved sementering ved bruk av sink. Det oppnås blått slam som inneholder minst ca. 6% kadmium og 15% kobber.
Det andre gjenbrukbare støvet berikes til 7 til 10%.
Slam og / eller støv blir deretter angrepet i et svovelsyremedium. Cd 2+ ioner i form av CdSO 4 aqblir redusert til metall igjen ved å karbonisere med sinkstøv. Metallisk kadmium karburiseres eller utfelles.
Kadmium skiller sement eller semente fase som inneholder sulfater og forskjellige urenheter (Zn, As, Sb, Cu, Ni) ved destillasjon eller fordampning ved 400 ° C .
Elektrokjemisk prosess for å oppnå 99,97% kadmiumRaffinering skjer ved utvasking eller utvasking med svovelsyre med rensede produkter, som kommer fra den elektrolytiske prosessen som fører til produksjon av sink. Løsningen nøytraliseres, de essensielle urenhetene som Pb, Cu eller As utfelles.
Elektrolysen utføres i små enheter, nemlig plastbeholdere, med blyanoder og aluminiumkatoder, roterende. Badets spenning er i størrelsesorden 3,5 V med en strømtetthet på 200 A / m 2 . Elektrolyttavsetningene av kadmium fjernes og smeltes.
Kadmium markedsføres i form av stenger, plater, stenger, kuler eller granulater.
Det er mange legeringer, spesielt med Zn, Cu, Ag, Pb, Bi, Sn. Legeringer med bly, tinn, sølv er veldig duktile og smidbare, mens legeringer av kadmium med gull , kobber , platina og andre platinoider er sprø.
Tilstedeværelsen av kadmium gir antifriksjonsegenskaper og bidrar ofte til en senking av smeltepunktet. Dette metallet er tilstede i friksjonslegeringer, trykklegeringer, i legeringer for sveising og lodding, i Woods legering, tidligere av typen Cd 2 Pb 2 Sn 4, utmerket for støping, etc.
CdZn legeringer ble brukt til aluminiumsveising.
En typisk lodde legering som smelter ved 615 ° C er Ag 30 Cu 45 Zn 30 Cd 5. Ag 30 Cu 26 Zn 21 Cd 18 legeringbetydelig mindre kobber og kadmium-plettert med en bestilling av smeltepunkt 607 ° C .
AuCd gull kadmium legeringer en av de tidligste kjente formminnelegeringene . Husk at et lavt inntak av kadmium gir gull en spesiell glans.
HgCd amalgamer katodematerialet av Weston-celle eller celle , i kontakt med en CdSO 4- løsning som en elektrolytt.
Kjemien til kadmium er lik den for sink, og i mindre grad bly. Hovedoksidasjonstallet er II. Monovalent kadmium er fortsatt ganske sjelden, men kadmiumhydrid (I), kadmiumtetrakloraluminat (I) (en) er ikke konfidensiell.
Det toverdige kadmiumionet fortrenges av metallisk sink i oppløsning: det er mindre reaktivt enn sink. Således kan de saltløsninger av kadmium II bringes i kontakt med Zn 0 eller Al 0 frigivelse kadmiummetall som bunnfall.
Kadmium (II) salter er mindre hydratiserte enn sinksalter. Kadmiumhalogenider er også mindre ioniserbare, og bortsett fra det ionisk strukturerte kadmiumfluoridet, kan de lettere danne komplekser i løsning.
Tendensen til salter til å danne komplekser, ofte av koordinering 4, er sterk. Dermed blir de komplekse anionene eller kationene ofte fargeløse Zn (Cl) 4 2−, Zn (CN) 4 2−, Men også Cd (NH 3 ) 6 2+, Cd (C 2 O 4 ) 2 2−, Cd (C 4 H 4 O 6 ) 2 2−, Cd (EDTA) 2−, etc. Kadmium danner viktige komplekser med ditiokarbamat ...
De mest kjente sammensatte kroppene er:
Det er omtrent ti fysiske målinger ved spektrometri, nøyaktige opp til noen ganger noen ppb. Tradisjonell kjemisk analyse, for eksempel, innebærer gravimetri eller veiing etter utfelling i et H 2 S- medium. kadmiumsulfid CdS.
Kadmium har mange bruksområder: for kadmiumbelegg eller beskyttende belegg av kadmium på potensielt oksiderbare metaller eller legeringer, for galvanisering , for spesielle sveiser (elektriske eller elektroniske kretser, legeringer med lave smeltetemperaturer etc.), innen elektrokjemi (produksjon av katodetype kadmium og / eller blyakkumulator, for oppladbare nikkelkadmiumbatterier), men også spesielt på TV- skjermer , reaktorkontrollstenger eller kjernefysiske celler, fargestoffer ( emalje , rød-oransje keramisk glasur ), etc.
Den brukes i sammensetningen av mange legeringer med lavt smeltepunkt ( sveiser , selgere ). Legeringer med lavt smeltepunkt produseres for eksempel for lodding av elektriske ledere (Ag 50%, Cd 18%, Zn 16%, Cu 15%) og for sikringer (Bi 50%, Pb 27%, Sn 13%, Cd 10%, smelter ved 70 ° C ); Andre legeringer med lavt smeltepunkt brukes i brannsikringssystemet, slik som sprinklersystemer.
Visse legeringer av kadmium med gull er en del av familien av "intelligente" metaller (med formhukommelse) og brukes derfor til å produsere uknuselige glass, rør i kjernekraftverk osv.
Den brukes til fremstilling av visse akkumulatorbatterier ("oppladbare batterier"), av nikkelkadmium Ni-typen./ CD, HgO/ CDeller ONi (OH)/ CDog Ag 2 O / CD.
De elektriske akkumulatorene som "stabler" oppladbart Ni-Cd , kan karakteriseres av materialet til den positive elektroden, et blandingspulver av nikkelhydroksid og grafitt og som utgjør den kadmiumbaserte negative elektroden 20 til 25% jern. De aktive materialene plasseres i perforerte nikkelbelagte stålposer (0,1 mm hull ) 10 mm brede. Elektrolytten er en vandig løsning av KOH: 6 til 8 mol / liter . Her er standardligningen i retning av utladningen (og omvendt av ladingen)
Cd enkeltmetalllegeme ved anoden + 2 sterkt basisk vandig NiO (OH) + 2 H20→ Cd (OH) 2 vandig sterkt basisk + 2 Ni (OH) 2 nikkelhydroksyd av katodenDet er en "minneeffekt" på nivåene av elektrodene, som pålegger en minimumsdisiplin for lading og utladning.
Selv om det for tiden erstattes av enheter av litiumion- eller nikkelmetallhydrid Ni-MH-typen , brukes Ni-Cd-batterier, til tross for deres minneeffekt , i applikasjoner der den interne motstanden må forbli lav (høy strøm trekker): elektriske motorer , walkietalkies , etc.
I 1992 var produksjonen av Ni-Cd-akkumulatorer 1,3 milliarder enheter, hvorav 60% av japanske produsenter og 15% av franske; Kadmium brukes dermed også i innsamlingen av solenergi.
Men dens viktigste masseanvendelser forblir de av forbindelsene som er relatert til korrosjonsbelegg (påført i et tynt lag på stål ved kadmiumbelegg , kadmium beskytter mot korrosjon, spesielt saltvann) eller fremstilling av stabile fargepigmenter (gule og røde). Den kadmiering begrunnes med at kadmium er ufravikelig i luften og god oppførsel i det marine miljø. Kadmiumbelegg utføres ved elektrolyse. Brukt, særlig for å beskytte forsamlingen nagler i luftfart .
Kadmiumpigmenter er hovedsakelig basert på kadmiumsulfid og noen ganger sinksulfid . Dette er blandede krystaller av CdS gul og ZnS hvit, assosiert med CdSe rød, noe som forklarer Cd (S, Se)oransje i fargen ved å blande. Disse blandingene av lett dispergerbare rene stoffer har god motstandsdyktighet mot lys og UV, varme og forvitring, og har blitt brukt i stor skala i maling (gulfarge fra New York taxier), i plast (hjelmer, briller, keramikk ...).
Van Gogh brukte CdS å lage det gule av solsikkene hans.
Dermed gul 35 eller gul 37 basert på en presis blanding av ZnS og CdS, oransje 20 basert på Cd (S, Se), rød 108 x CdS.y CdSevar vanlige fargestoffer i plast, som polyolefiner og polystyren, fra 1960- og 1970-tallet. Men myndighetene ble gradvis anerkjent av myndighetene som et tungt, svært giftig metall, av seg selv og dets forbindelser, som kan frigjøres fra maling, plast og polymer blandinger, ved termisk nedbrytning eller langsom nedbrytning. Derfor ble tilbakegangen av dette utvalget av mineralpigmenter, som begynte på 1990-tallet.
Kadmiumforbindelser, slik som kadmiumkarboksylater eller noen ganger kadmiumsulfid, kan brukes som stabilisatorer eller stabilisatorer, sammen med andre metallforbindelser basert på Zn, Ba, Sr av vanlige polymere materialer, slik som PVC . Forbindelser oppnådd med organocadmians kan brukes som et støpemiddel eller for å stabilisere PVC.
Det europeiske fellesskap har vedtatt et direktiv som kun begrenser bruken av kadmiumpigmenter til tilfeller der de ikke kan erstattes (polymerer);
Andre bruksområder for elementet er:
Elementet kadmium er veldig giftig, slik Friedrich Stromeyer forutsa, like giftig som bly og kvikksølv. Ved inntak av produkter oppløst i kroppen eller ved innånding via de alveolerte stedene i bronkiene, går over i blodet, akkumuleres i leveren mens det forårsaker alvorlige nyreproblemer. Det danner metallforbindelser med urea , som fungerer som et kompleksdannende middel.
Kadmiumoksydgasser har et farlig potensial tilsvarende fosgen . Innånding ved lav konsentrasjon forårsaker vedvarende feber, kjent som "støperifeber", " metallfeber " eller " metallfeber ". Innånding med høy konsentrasjon forårsaker ødem i lungen . Den tillatte grensen på arbeidsplassen er satt til 0,05 mg CdO per m 3 .
Kadmium har et toverdig kation med en ionisk radius veldig nær kalsium . Så, som strontium, interagerer kadmium med kalsium i bein. På grunn av sin sterke og lange oppbevaring i levende organismer, kan den enkelt erstatte kalsium i beinkrystall og endre dens mekaniske egenskaper. Dermed forårsaker overflødig kadmium som er tilstede i kroppen beinporøsitet, bendeformasjon , flere brudd, progressiv krymping av kroppen, umulig å reparere eller å kurere, som det fremgår av de siste stadiene av " Itai-itai " sykdommen. Beskrevet i 1955 av det japanske legeyrket. Sykdommen betegnes ganske enkelt ved gjentatt smerterop fra pasientene, som lider av forferdelig smerte i leddene, før de dør av beinatrofi og fullstendig lammelse.
Frivillig eller utilsiktet utslipp av kadmiummateriale i elver har katastrofale effekter på vannlevende fauna. Selv beskjeden forurensning fører til akutt dødelighet hos mange fisk. Men spredning av slam som inneholder tungmetaller (bly, kvikksølv og kadmium) forklarer at grunnstoffet kadmium finnes i mer enn i form av ubetydelige spor i matvaresektorene (ris, sjokolade ...). De østers kan inneholde i mindre forurensede vannet en minimal mengde av kadmium i størrelsesorden 0,05 mg / kg tørrstoff. Men i delvis kadmiumholdig sjøvann kan de inneholde opptil 5 mg / kg , uten å kaste bort på grunn av større tilstedeværelse av sink.
Det er lett å forstå at kontrollert resirkulering av metall og spesielt dets salter (ofte glemt), nøye rensing av avløpsvann og avgasser er avgjørende for miljøet.
Det varierer i henhold til mange parametere, spesielt miljømessige, og i urinen har det en tendens til å øke med alderen og å synke med BMI ( Body Mass Index ).
I 2018 publiserte den " perinatale komponenten " i det nasjonale bioovervåkningsprogrammet en vurdering av impregnering av gravide kvinner, spesielt med kadmium (og andre metaller og noen organiske forurensninger) under overvåking av en kohort på 4 145 gravide (" Elfe Cohort ”. Denne kohorten inkluderer kvinner som fødte i Frankrike i 2011, unntatt Korsika og TOM ). Den urin analysen på 990 gravide kvinner som ankommer på føde sykehus avslørte kadmium i 88% av urinprøvene analysert ( geometrisk middelverdi : 0,12 ug / l , med 0,17 ug / g av kreatinin , det vil si et nivå nær gjennomsnitts funnet hos gravide kvinner i USA fra 2003 til 2010). For disse 990 gravide kvinnene økte kadmiuri (urin-kadmiuminnhold) som oversteg HBM-II 1-terskelen på 4 μg / L med mødrenes alder og redusert med BMI og studienivået. Impregnering er også generelt høyere blant tunge forbrukere av rotgrønnsaker ( purre , gulrot , løk osv.), Men ikke som man forventer fra litteraturen blant forbrukere av poteter eller fisk .
Det er vanskelig å utlede effekten av disse indeksene for impregnering av mødre med kadmium på embryoet, på grunn av den potensielle effekten av graviditet på utskillelse av kadmium i urinen (litteraturen er motstridende på dette punktet) og fordi anbefalinger for å redusere eller slutte å røyke under graviditet.
Analyser gjort på forhistoriske bein og fra påfølgende epoker viser at mennesker har blitt sterkt forurenset med kadmium siden den industrielle revolusjonen.
Mennesker kan for eksempel bli forurenset gjennom røyking , visse gjødsel som er naturlig rik på kadmium, industrielle kilder, viss sjømat og matlaging i beholdere som frigjør lave doser kadmium. Studier foretatt spesielt i 1980-årene har bekreftet de negative virkninger av kadmium på organismen ( nyresystemet i særdeleshet) og dens karsinogene status ; det øker blodtrykket og er en kilde til muskel- og skjelettlidelser som fører til en langsom og signifikant deformasjon av kroppen hos menn, spesielt embryoet som kan forurenses via morkaken hos gravide kvinner som er utsatt for et svakt forurenset miljø . Dens innånding er også farlig.
Den tyske bioovervåkningskommisjonen har vedtatt som terskelverdien HBM-IIHBM-II 4 μg / L (i urin ) fordi over dette nivået, tilgjengelig vitenskapelig kunnskap viser en økt risiko for uønskede helseeffekter for pasienter. Mottakelige individer i befolkningen generelt .
Det er nylig blitt foreslått av sykehusutøvere å legge til en metallprofil i den individuelle helsevurderingen .
Dette elementet er giftig i lave doser for mange dyre- og plantearter, akvatiske og terrestriske.
For eksempel :
Gammelt eller nylig utslipp og spredning av kadmium (pigmenter, fyllstoff, etc.) eller forurensning av regnvann med kadmium som en hyppig forurensning i gamle sinkverk kan være en årsak til diffus miljøforurensning.
Stilt overfor disse risikoene og andre miljøforurensninger erstattet mindre forurensende NiMH-batterier og mindre helsefarlige NiCd-batterier fra 2008 i EU . De NiMH-batterier har også blitt erstattet av litiumbatterier i nesten alle mobilenheter .
I Sør-Australia , på 1970-tallet , fryktet agronomer som observerte de tørre landene, utsatt for hyppig oppstrømning av saltvann , på lang sikt den delvise kationiske erstatningen, men katastrofal for kvaliteten på avlingene, av magnesium med sink og av kalsium med kadmium . Men de forsto også den essensielle rollen til sink som hindrer den giftige virkningen av kadmium, reduserer eller forhindrer fiksering ved å ta riktig sted på proteinsteder. I et marint eller terrestrisk miljø reduserer et høyere sinkinnhold, paradoksalt giftig for visse levende organismer, giftigheten til kadmium og spesielt dets ofte irreversible innføring i kroppen. Også et førsteklasses kosthold med høyt kadmium, med et alvorlig underskudd i sink og kalsium, er faktisk årsaken til katastrofe i næringskjeden .
Det er viktig å forby kadmium fra gjødsel, og akseptere beskjedne mengder sink, spesielt siden vanning noen ganger kan bruke mer eller mindre saltvann på fattige og sure jordarter. God leirejord, rik på leire-humiske komplekser, eller godt endrede jordarter, med høyere pH, er mye mindre følsomme for denne forurensningen.
Kadmiums toksisitet for levende organismer er knyttet til det faktum at det fortrenger viktige metallioner i makromolekyler . Alle kjente intracellulære avgiftningssystemer er avhengige av proteiner på steder som er rik på svovel, steder som antas å fortsatt være i stand til å plukke opp andre tungmetaller også . Liu et al. nylig (2019) viste at bakterien Pseudomonas putida dermed kan inerte kadmium som trenger inn i det, men via et protein denne gangen spesifikt for kadmium, kalt CadR (som reagerer selektivt på kadmium); den binder seg til DNA og regulerer transkripsjonen av andre kadmiumavgiftende proteiner positivt. Denne selektiviteten er knyttet til typer bindingssteder: kadmium blir først fanget opp av et sted rikt på cystein , og av et annet sted, rik denne gangen på histidin , via en dobbeltbinding som fanger kadmium.
Den har falt kraftig i havene siden 1980-tallet, men prisene er fortsatt bekymringsfulle lokalt, spesielt i skalldyr og organismer på toppen av næringskjeden . I Europa er det sentrale Belgia spesielt berørt, så vel som de tidligere østlige landene.
I Kina antas kadmium å være til stede i en betydelig del av risproduksjonen.
Opprinnelsen til kadmium forurensning er flere, spesielt med:
Bidraget fra fosfatgjødsel er 2 til 6 g Cd / ha og per år, dvs. i Frankrike, 82 t / år . I næringskjeden er kadmium hovedsakelig konsentrert i bladene av planter (salat, kål, men også tobakk).
Cd-innholdet i luften varierer fra 1 ng / m 3 i landlige områder, til 20 ng / m 3 i industriområder og 30 µg / m 3 nær Etna .
Kadmiumrisikoen fra fosforgjødsel i Europa begynner å bli tatt i betraktning. I Europa har Kommisjonen publisert flere tekster og vedtak som gjelder nasjonale bestemmelser om maksimalt tillatt kadmiuminnhold i gjødsel.
Kadmium er begrenset eller forbudt for visse bruksområder. Det er et av metallene som må kontrolleres i drikkevann (i de fleste land).
I Europa, siden 1 st juli 2006, RoHS-direktivet (" Begrensning av bruken av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr ") begrenser bruken av det i visse produkter som selges i Europa (inkludert belysning og elektronikk, unntatt batterier). De andre metallene det gjelder er bly, kvikksølv, sekskantet krom, polybrombifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE), sistnevnte er begrenset til 0,1% av vekten av homogent materiale, men grensen for kadmium er 10 ganger lavere enn for sistnevnte produkter 0,01%. Merk: dette direktivet kan utvides til å omfatte andre produkter og andre giftstoffer.
Verdensproduksjonen av enkeltmetallkadmium var rundt 18 000 t / år på begynnelsen av 1990-tallet. De viktigste økonomiske bruksområdene i verden gjaldt kadmiumbelegg (nesten en tredjedel), fremstilling av pigmenter og stabilisatorer for plast (rundt et fjerdedel) . for hver), bruk i akkumulatorer (ca. 15%) og legeringer (3 til 4%).
Den globale og utbredte veksten av elektrokjemiske batterier og akkumulatorer har endret fordelingen av kadmiumbruk.
Geografisk område | År | Tonn |
---|---|---|
Verden | 1994 | 18 882 |
Canada | 1994 | 2 129 |
Kina | 1994 | 1.300 |
Belgia | 1994 | 1,557 |
Mexico | 1994 | 1.255 |
ex-Sovjetunionen | 1994 | 1.407 |
Tyskland | 1994 | 1.145 |
vestlige verden | 1996 | 12,708 |
Europa | 1996 | 5633 |
Japan | 1996 | 2 357 |
forente stater | 1996 | 1 238 |
Cirka 10 til 15% av verdens kadmiumproduksjon er laget av resirkulerte materialer.
Tabellen overfor gir de årlige produksjonene i forskjellige land.
Den er laget hovedsakelig av Ni-Cd-akkumulatorer og selgere.
Det skal bemerkes at i Frankrike for eksempel kommer nesten halvparten av kadmiumbehovet fra resirkulering (rundt tusen tonn kadmium resirkulert per år).
vestlige verden | 1996 | 13.803 |
Europa | 1996 | 5.329 |
Verden | 1994 | 16.780 |
Japan | 1994 | 6.527 |
Belgia | 1994 | 2 944 |
Frankrike | 1994 | 1.860 |
forente stater | 1994 | 1700 |
ex-Sovjetunionen | 1994 | 900 |
Tyskland | 1994 | 850 |
Storbritannia | 1994 | 664 |
Kina | 1994 | 600 |
Tabellen motsatt viser forbruket per land per år (i tonn).
Tabellen nedenfor viser viktigheten av forbruk etter sektor i den vestlige verden (i%).
År | 1996 | 1980 |
---|---|---|
Cd-Ni batterier | 70% | 30% |
Pigmenter | 1. 3% | 25% |
Galvanisering | 8% | 25% |
Stabiliserende | 7% | 15% |
Legeringer og forskjellige | 2% | 5% |
I 2014 var Frankrike en nettoeksportør av kadmium, ifølge fransk toll. Den gjennomsnittlige eksportprisen per tonn var € 8.300.
" Overgangselement: et element hvis atom har et ufullstendig d-underskall, eller som kan gi opphav til kationer med et ufullstendig d-underskall." "
“5. Sink, kadmium, kvikksølv; 20.1. Metalllegeringer; 20.2. Metalllegeringer (forts.); 20.3 Metalllegeringer (forts.) "
SCHER, Ytelse om nye konklusjoner om fremtidige trender for kadmiumakkumulering i jordbruk i EU [PDF] , EU
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Den | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | Re | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |