Platina | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | Pt | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Platina | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 78 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 6 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Overgangsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Xe ] 4 f 14 5 d 9 6 s 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 18, 32, 17, 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 195,084 ± 0,009 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 135 pm ( 177 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 136 ± 17.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals-radius | 175 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | 2, 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 2.28 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | grunnleggende | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 8.9588 eV | 2 e : 18,563 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | fast | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse |
21,45 g · cm -3 ( 20 ° C ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Ansiktssentrert kubikk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 3.5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | Hvitgrå | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 1768,2 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 3.825 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 19,6 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 510 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 9,09 × 10-6 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 31,2 mPa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 2680 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 130 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 9,66 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 71,6 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | bakke. i aqua regia | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.287 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-116-1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Pulverisert tilstand :
Fare H228 , P210 , P240 , P241 , P280 og P370 + P378 H228 : Brennbart fast stoff P210 : Holdes borte fra varme / gnister / åpen ild / varme overflater. - Røyking forbudt. P240 : Jording / ekvipotensiell binding av beholder og mottaksutstyr. P241 : Bruk eksplosjonssikkert elektrisk / ventilasjon / belysning / ... / utstyr. P280 : Bruk vernehansker / verneklær / øyevern / ansiktsbeskyttelse. P370 + P378 : I tilfelle brann: Bruk ... til utryddelse. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ukontrollert produktDette produktet kontrolleres ikke i henhold til WHMIS-klassifiseringskriteriene. Informasjon om 1,0% i henhold til listen over ingrediensinformasjon Kommentarer: Den kjemiske identiteten og konsentrasjonen av denne ingrediensen må oppgis på sikkerhetsdatabladet hvis den er tilstede i en konsentrasjon som er lik eller større enn 1.0 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
40 : brennbart fast stoff eller selv-reaktive eller selv-oppvarming av materiale UN : 3089 : BRENNmetallpulver, NSA Klasse: 4.1 Label: 4.1 : Brennbare faste stoffer, selvreaktive stoffer og ufølsomme spreng faste stoffer Emballasje: Emballasje gruppe III : lavfarlige materialer. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den platina er den grunnstoff av ordenstall 78, Pt symbol.
Platinas kvaliteter gjør den til en av de åtte strategiske råvarene som anses som uunnværlige i krigstider.
Dette lett hamrede metallet ble brukt i det pre-colombianske Amerika , så vel som sannsynligvis av de fleste av de største neolitiske og kalkolittiske kulturer i Eurasia . Den første europeiske referansen dukket imidlertid opp i 1557 i skrifter av humanisten Julius Caesar Scaliger ( 1484 - 1558 ), som beskrev det som et mystisk metall som kommer fra gruver i Vestindia som ligger mellom Darién (Panama) og Mexico .
De latinamerikanske erobrerne kalte straks metallet "platina" ( lite sølv ) da de oppdaget det i sin opprinnelige form i dagens Colombia . Forskere anser det i utgangspunktet som en urenhet av sølv, en slags "skinnende lite sølv" av forakt, og de spanske myndighetene, som har monopol på god malm og ettertraktede metaller, skynder seg å forkaste det og kaste det tilbake. ut i elvene fordi de fryktet ulike svindel, for eksempel etterligning av sølvmynter. Indere og bosettere med et praktisk sinn (det er et uforanderlig metall, relativt formbart og veldig duktilt) brukte det til flere bruksområder, forskjellige redskaper, kuler, gunstoner, i teorien ulovlig og forbudt under dødsstraff.
Det nysgjerrige platinametallet ble bare studert for seg selv av soldaten og astronomen Antonio de Ulloa ( 1716 - 1795 ), som sammen med Jorge Juan y Santacilia ( 1713 - 1773 ) hadde fått i oppdrag av kong Filip V av Spania å slutte seg til franskmennene. vitenskapelig oppdrag i Peru ( 1735 - 1745 ). Blant andre gjenstander han sa var usett, observerte Ulloa platina del pinto , et ubrukelig metall funnet med gull fra New Granada ( Colombia ).
De private britene avlytter skipet Ulloa på vei tilbake. Selv om han ble behandlet godt i England og senere ble tatt opp som medlem av Royal Society , fikk den utenlandske lærde i fangenskap ikke lov til å publisere før i 1748 . Før dette kunne skje, mistenkte Charles Wood elementet uavhengig i 1741 , før legen og kjemikeren William Brownrigg , med hjelp av Ulloa, beskrev det i mineralogi i 1748. Men det var nødvendig å avhende bruken av en fakkelytelse , utviklet senere av kjemikere og mineralogists svenske på slutten av XVIII th århundre , for å introdusere grunnleggende kjemi platina, som sin formatering i smykker . Vi må derfor si oss fra å innrømme, uten å glemme den lærte arven, at den engelske kjemikeren Wollaston demonstrerte i 1803 at den enkle metallkroppen faktisk kommer fra et bestemt element, kalt platina på latin eller på lært engelsk , eller platina på fransk , das Platin på tysk , platino på italiensk eller spansk .
Det alkymiske symbolet på platina ble opprettet sent etter ved "fusjon" eller sammenføyning av symbolene, henholdsvis månen og solen, av sølv og gull.
Dette overgangsmetallet er en del av undergruppen eller triaden av nikkel, sammen med nikkel og palladium, og i en bredere forstand av undergruppen av elementer i gruppe 10 . Denne tunge metalloiden med osmium og iridium er blant elementene i periode 6 . Men nikkel skiller seg fra de to platinoidene Pd og Pt: den har enkle ioniske former og er generelt mer reaktiv.
Standarddefinisjonen av en meter var lenge basert på avstanden mellom to merker inngravert på en platiniridiumstang som ble oppbevart på International Bureau of Weights and Measures i Sèvres , Frankrike . Fram til mai 2019 fungerte en platina iridiumsylinder , også holdt på BIPM , som en prototype per kilo . I Frankrike , lysintensiteten av platina smelte tjente som en standard i metrologi for enheten belysning i lys .
Platina brukes også fremdeles i definisjonen av standard hydrogenelektrode .
Naturlig platina er en blanding av seks isotoper , hvorav fem er stabile ( 192 Pt, 194 Pt, 195 Pt, 196 Pt og 198 Pt) og en primordial radioaktiv . Sistnevnte, 190 Pt, har en veldig lang halveringstid (650 milliarder år) og en veldig lav overflod (0,01%, eller 100 ppm ). Mange andre radioisotoper er kjent , hvorav den mest stabile etter 190 Pt er 193 Pt, med en halveringstid på 50 år.
Finnes i naturen, har platina og dens legeringer vært kjent i lang tid. Platina er et edelt metall som er motstandsdyktig mot korrosjon . Det blir ofte funnet assosiert med visse kobber- eller nikkelmalmer , sjeldnere i form av innfødte innskudd (spesielt i Sør-Afrika ).
Platina finnes i den opprinnelige staten i såkalte primære forekomster, med hovedmalmer og / eller ultrabasiske magmatiske bergarter som dunitter , innfødt platina legges oftest med andre metaller (Ir, Pd, Au, Fe, Cu, Ni. ..). Siden det er nesten uforanderlig og tett, finnes dette platina på sekundære avleiringer, i dette tilfellet placerer ofte veldig nær disse første primærsonene.
Merk at i dag er malmen basert på sperrylit (platinaarsenid, Pt As 2 ) den viktigste kilden til metallet . Den naturlige platina / iridiumlegeringen som er platiniridium finnes også i mineralet kooperitt ( platinsulfid , Pt S ).
Den klarheten er av størrelsesorden 0,005 ppm , eller 0,005 g per tonn. Det er den mest utbredte av platinoider.
Platin, ofte ledsaget av små mengder andre metaller av platinafamilien, finnes i noe alluvium ; i Sør-Afrika hvor det også er sterkt konsentrert i Bushveld magmassekompleks (ca. 5 g / t), Colombia , Ontario , Ural og noen stater i det vestlige USA . I Europa utvinnes det helt nord i Russland, i kobber- og nikkelavsetningene på Taimyr-halvøya , i Konder-massivet , i Norilsk metallurgiske og gruvedriftskompleks opprettet av Sovjet-Russland i 1935 (i 1953 produserte det allerede 35 % av nikkel i Sovjetunionen, 30% av kobolt og 90% av metallene i platinagruppen , eller "platinoider"). Denne aktiviteten er opprinnelsen til byen Norilsk (175 000 innbyggere) og av en jernbanelinje som transporterer malmen til havnen i Doudinka på Yenisei og deretter til Severonickel- fabrikken på Kola-halvøya . 330 000 t nikkel ble ekstrahert fra bakken bare i 2003 (det er 23,6% av verdensproduksjonen). Platina er hentet fra samme malm, som er tilstede i små mengder.
Platina, i tillegg til den ofte veldig lokaliserte opprinnelige staten, er til stede som et interessant biprodukt som skal gjenvinnes i nikkel- eller kobbermalm. Platina produseres faktisk oftest kommersielt som et biprodukt fra prosessering av nikkelmalm , som noen ganger inneholder to gram per tonn.
Denne enkle kroppen er et hvitt til gråhvitt overgangsmetall , med en metallisk glans, skinnende. Denne tunge platinoiden har en høy tetthet på rundt 21,4; den er ganske myk og formbar, veldig duktil (den kan trekkes inn i veldig fin tråd), sjelden og verdifull og veldig motstandsdyktig mot korrosjon.
Det er et edelt metall (med sølv og gull), et ikke-magnetisk (rent) edelt metall , en god leder av varme og elektrisitet. Dens termiske utvidelseskoeffisient er nær glassets.
Dens motstand mot slitasje og flekker gjør den populær i smykker . Dets smeltepunkt er høyt i størrelsesorden 1770 ° C . For den håndverksmykket er platina et tett metall som sveiser ved veldig høye temperaturer rundt eller over 2000 ° C , men knapt oksiderer og forblir veldig hvitt. Arbeidsområdet er stor fordi dens kokepunkt som overstiger 3800 ° C .
Innfødt platina forverres ikke i luften og forblir kjemisk veldig stabil. Den kan varmes opp med en fakkel uten å sverte overflaten, selv i et delvis smeltet område. Det er et ildfast metall. "Platinum rock" , som betyr at den blærer, skummer eller blærer når den stivner. I virkeligheten er dets motstand mot oksidasjon relativ, platinaoksid PtO dannes ved høy temperatur og høyt trykk.
Imidlertid er denne enkle kroppen globalt mer reaktiv enn osmium eller metallisk iridium.
Platinum er ikke tilgjengelig av sterke baser og sterke syrer , med det bemerkelsesverdige unntaket av aqua regia der det lett danner et oppløselig heksaklorplatinkompleksion, heksaklorplatinationen [Pt (Cl 6 )] 2- , således i vandig medium. Syre eksisterer heksaklorplatinsyre H 2 [Pt (Cl 6 )].
La oss sitere de bemerkelsesverdige fysisk-kjemiske egenskapene, når det gjelder adsorpsjon og katalyse . En fin platinatråd kan starte og fremme dekomponering av metanoldamp i hydrogengass og metanal . Det er en av de første edle metaller som brukes i katalyse i syntesen av svovelsyre . Det er noen ganger til stede i eksosrør i en fin delt tilstand, som et materiale som kalles platinaskum. Det skal bemerkes at de forskjellige platinasvampene eller skumene opprinnelig ble produsert ved forskjellige termiske prosesser, i motsetning til platinasvart oppnådd ved reduksjon av organo-platiniske legemer i vandig løsning og kjemisk utfelling til fine partikler.
Ved romtemperatur kan en Pt-svamp eller skum adsorbere, det vil si fikse på den store spesifikke overflaten, hundre ganger vekten av hydrogengass, og noen ganger opptil tjue ganger vekten av oksygengass. I tillegg frigjør det oppvarmede platinskum gassene uten å denaturere dem. Dette adsorpsjonsmetallet har vært kjent siden Sir Humphry Davys banebrytende arbeid i 1817, denne anerkjennelsen har åpnet feltet for katalyse i kjemi.
Oksidasjonstilstand IV er mye mer stabil enn i tilfelle av palladium. Det er platina monooxide PtO og platinadioksid pto 2. Platina reagerer med fluor over 300 ° C :
Pt fast krystall + 2 F 2 gass → PTF 4Det kan også fortsettes ved å skaffe PtF 5 og PtF 6 .
Klorgassangrep krever høy temperatur. PtCl 2 og PtCl 3 er oppnådd . På samme måte med de andre tyngre halogenene, PtBr 2 og PtBr 3 eller PtI 2 og PtI 3 .
Platina, som andre platinoider, blir angrepet av de enkle kroppene svovel og fosfor, så vel som mange halvmetaller As, Se, Te, Sb, Pb ...
Platina har en klar tilbøyelighet til å danne komplekser.
Platina samhandler med mange molekyler, noe som gjør det til en svært ønskelig katalysator . Ved romtemperatur motstår den imidlertid mange kjemiske angrep: den oksyderer ikke i det fri, og er bare korrodert av cyanider , halogener , svovel og kaustiske alkalimetaller . Bortsett fra i tilstanden til mikro- eller nanopartikler, er den uoppløselig i saltsyre HC1 og salpetersyre HNO 3, men den oppløses i aqua regia (blanding av disse to syrene). Platina oksyderer ikke i omgivende luft eller i nærvær av oksygen O 2ren, men ved omsetning av klorplatinsyre H 2 PtCl 6 · 6H 2 Omed forskjellige nitrogenholdige salter, er en platina som ble erholdt som en gang reduseres, gir et hydratisert oksyd av platina, som kan bli ytterligere redusert til platinadioksyd PtO 2, Et stabilt oksyd lamellær lik rutil TiO 2fra et krystallografisk synspunkt , som også har en katalytisk effekt ( Adams-katalysator ), og som kan reduseres til kolloidalt platina med hydrogen H 2for å oppnå for eksempel en mye kraftigere katalysator kalt platina black , som er veldig reaktiv på grunn av sin spesielle overflate. Det er også mulig å oppnå, ved en delvis lignende prosess, en platina- svamp , en annen type av ren platinakatalysator, som likeledes har et stort overflateareal, kan sammenlignes med platinasort.
De katalytiske egenskapene til platina, som de andre seks platinagruppemetallene , er eksepsjonelle. Således er en blanding av hydrogen H 2og oksygen O 2eksploderer i nærvær av platina: platina katalyserer reaksjonen, som er eksoterm, den resulterende temperaturøkningen får reaksjonen til å løpe vilt, derav eksplosjonen. I noen former er platina et sterkt giftstoff (det ødelegger DNA ved å forhindre at dobbel helix løsner), og det er derfor det brukes til å behandle visse kreftformer ( cellegift ) ved å blokkere den normale raske delingsprosessen til visse celler (inkludert de som produserer hår vokser, noe som resulterer i hårtap under visse cellegiftbehandlinger ).
Den brukes i smykker , urmakeri, laboratorieutstyr, tannbehandling (å lage falske tenner i gull-platina legering), for visse elektriske kontakter og spesielt i kjøretøy katalysatorer .
Platina er mye brukt i smykker, i elektriske kontakter, i digler og i elektriske ovner med høy temperatur.
Sammen med to andre metaller i platinagruppen brukes den ofte som en kjemisk katalysator, og spesielt i katalysatorer av forbrenningsmotorer i kjøretøyer og i forskjellige industrielle prosesser, selv om den har en tendens til å bli erstattet av palladium (også mer brukt i diesel katalysatorer).
Her er andre bruksområder:
Den cisplatin [Pt Cl 2 ( N H 3 ) 2 ], og karboplatin er noen av de mest effektive forbindelser ved behandling av visse typer kreft , inkludert leukemi , den testikkelkreft eller blærekreft . Disse forbindelsene binder seg til DNA på bifunksjonell måte (to kovalente bindinger med to purinbaser på samme DNA- streng eller to forskjellige tråder). Disse bindingene skaper en vri i den dobbelte helixen og fører derfor til inhibering av transkripsjon og dermed cellens død (apoptose). Bruken av disse platinakompleksene er effektiv, men har alvorlige bivirkninger fordi de ikke bare angriper kreftceller. Blant dem er nefrotoksisitet (nyreanfall), ototoksisitet (hørselstap) eller til og med allergier. Dette er grunnen til andre forbindelser med formel cis- [Pt (NH 3 ) 2 (N-heterosyklisk gruppe) Cl] Cl, blir undersøkt. Disse andre platinakompleksene er monofunksjonelle og hemmer transkripsjon takket være det steriske genet opprettet av heterosyklusen.
Mens halvparten av platinaressursene i 2021 brukes av bilindustrien, brukes 10% til smykker. XIX th til midten av XX - tallet, har dette metallet en høy prestisje, relatert hardhet. Kallenavnet "de rikes gull" , er det ofte knyttet til diamanter for å lage stykker kalt "hvite smykker" , mer prestisjefylte enn sølv , som blir mørkere over tid.
De pre-colombianske sivilisasjonene produserte noen gjenstander i platina. Metallet er brakt til Europa fra Sentral-Amerika og Sør i XVI th århundre av den spanske, som trodde de skulle gjøre med pengene. I virkeligheten er platinas smeltetemperatur høyere og gullsmedene er følgelig så frustrerte at de får kallenavnet dette råmaterialet " platina ", eller "lite sølv", slik historikeren Inezita Gay-Eckel forteller det. I XVIII th århundre, den franske kjemikeren Pierre-François Chabaneau er den første til å lykkes smelte metallet. Under det andre imperiet , i Frankrike, var Mellerio- huset utvilsomt det første som brukte det, først til et diadem presentert på den universelle utstillingen i 1867 , anskaffet av dronningen av Spania Isabelle II for datteren ; i dag bæres gjenstanden fortsatt av medlemmer av den kongelige familien. Andre juvelerer følger og begynner å bruke platina, inkludert neoklassiske ornamenter, kalt "kransestil" på moten i begynnelsen av XX - tallet. Platina ble deretter populært med Art Deco- bevegelsen , som forbinder den med diamanter, onyx og bergkrystall , som det fremgår av brosjer laget av Raymond Templier . Men perioden etter første verdenskrig betyr faktisk en nedgang i platina, som "hvitt gull" foretrekkes, også kjent som "hvitt gull", en rhodiumbelagt legering som nettopp har blitt oppfunnet.
Hvis hardheten er verdsatt, ved symbolikk, for forlovelser og bryllup, og dette metallet forblir sjeldent, konkurreres det likevel sterkt med gull . Før finanskrisen i 2008 var en unse platina verdt rundt $ 2000, sammenlignet med $ 1000 for gull. Et tiår senere har trenden snudd.
Når det er rent og massivt, utgjør platina ikke a priori noe miljøhelseproblem .
Men siden det har blitt mye brukt som katalysator, begynner det å bli funnet i alle miljørom og spesielt i byluft. Regn utvask luften, og avrenning fører den til urbane avløpsrenseanlegg, hvor den tilsettes det som kommer fra urin (inkludert pasienter som behandles for kreft), avføring og visse utslipp. Fra midten av 1990-tallet ble det funnet i kloakkslam, med betydelige variasjoner knyttet til været (det er mindre når været er tørt, og mer når det er regn). Lokalt er industri en kilde som, for så vidt forurensning av avløpsvann, overstiger bilinngangene (dette er bekreftet i et stort industriområde i München). Sammenlignet med analyser av kloakkslam fra 15 kloakkrenseanlegg i små landlige tyske byer, var platinnivået i kloakkslam i München betydelig høyere.
Nivået på platina øker selv i menneskelig urin, og alle forbindelsene er svært giftige .
I deres biotilgjengelige former har platinoider vist seg å være bioassimilerbare i eksperimentelt utsatte planter og dyr. Dette har blitt demonstrert i forskjellige land- og vannplanter, for løselige forbindelser og for partikler bundet til platina, palladium og rodium.
Den sjeldne og dyre platinaen i katalysatorer har en tendens til å bli erstattet av (eller assosiert med) palladium. Under de samme forholdene virker palladium like bioassimilerbart som platina, eller til og med mer enn sistnevnte.
Hos dyr (hovedsakelig akvatiske arter) eksperimentelt eksponert for oppløselige salter eller katalytiske stoffer, demonstreres også biokonsentrasjon.
Orme parasittfisk viste også en evne til å bioakkumulere PGM (de kan være nyttige for boten til bioovervåking i vann).
Bioassimilabilitet og biokonsentrasjon observeres også når sedimenter fra urbane elver, veistøv eller tunnelstøv brukes som kilder til platinoider for eksperimentet.
Blant platinoider virker platina mindre bioassimilerbart enn palladium, både for flora og fauna. Imidlertid, i form av mikro- eller nanopartikler, blir platina veldig aktiv, selv ved svært lave doser.
Biotilgjengelige platinaforbindelser var svært sjeldne i naturen. Men de produseres nå i store mengder av industrien og distribueres mye i miljøet , særlig gjennom forbrenning , spredning av kloakkslam og under aldring av katalysatorer .
For eksempel ble det utført analyser av 166 luftprøver og urinprøver fra 178 personer (ikke utsatt av sitt yrke) i München fra 1993 til 1996. De viste en veldig stor økning (tredobling) i luftnivået på 3 år (fra 7,3 ± 6,5 pg / m 3 i 1993-1994 til 21,5 ± 13,8 pg / m 3 for 1995-1996), med opptil 62 pg / m 3 . Det gjennomsnittlige urinplatinnivået for 178 personer var 6,5 ng / g kreatinin. Den unormale fordelingen av denne platinaen i befolkningen (96% av de testede hadde mindre enn 20 ng / g kreatinin (SD = 6,4; MEDIAN 4,3 =; MAX = 45 ng / g kreatinin) mens noen få personer hadde 3 til Fire ganger mer viste studien at de faktisk var forurenset med dental-platina-legeringer som de hadde på seg.
Jo mer intens trafikken er, jo høyere er nivået på disse metalloidene.
Forurensningskartlegging var sterkt korrelert med veinettet og trafikk tetthet.
Selv om de bare har vært obligatoriske i Europa siden 1993, tilsvarer identiteten og de respektive proporsjonene av platinoider (Pt / Pd / Rh) identiteten til katalytiske eksosomformere, noe som antyder at de faktisk er opprinnelsen til stadig høyere verdier (selv i Italia der staten godkjente ikke-katalysatorer til og med januar 2002.).
Nysnøen inneholdt 0,20 til 2,51 pg / g for Pt, 1,45 til 14,04 pg / g for palladium og 0,24 til 0,66 pg / g for Rh. De høyeste ble i de fleste tilfeller funnet nær veiakser, uten direkte eller åpenbar tilknytning til veien trafikk. I løpet av studien ble retningen og opprinnelsen til luftmassene som nådde dalen registrert for å gi ledetråder om opprinnelsen til disse platinoidene.
Innholdet var høyere i 2004 enn i 2003. Forfatterne anslår at platinoidene som ble funnet i snøen i Pyreneene i 2004 kom fra flåten av europeiske kjøretøyer og visse russiske gruveaktiviteter.
Selv om deres toksikologiske og økotoksikologiske potensiale fremdeles er dårlig forstått, og vi ennå ikke har oppdaget store eller akutte økologiske effekter som med sikkerhet kan tilskrives disse menneskeskapte platinoider, mistenkes kroniske effekter på biosfæren, særlig fordi:
Spørsmålet om mulige helseeffekter - via mat eller via innånding av partikler - oppstår derfor.
I alle tilfeller er studiene komplisert av de tekniske vanskelighetene med å analysere spor av Pt, Pd og Rh (selv om nyere teknikker tillater svært nøyaktige målinger i Pg / g av prøven) og fremfor alt av store hull. Når det gjelder kunnskap om deres miljø innvirkning.
I tillegg endres utslippene (industrielle eller katalysatorer) i sammensetningen. For eksempel, i Mexico City, var det en topp i 1993, da en mindre økning i Pt-Pd-Rh nivåer, noe som antyder at de første katalysatorene mistet en del av katalysatorene raskere enn i dag, dvs. fordi teknologien ikke tillot god vedheft av katalysatorene til potematrisen, enten fordi driverne brukte feil drivstoff, eller av begge disse grunnene.
Land | Tonn | % av totalt |
---|---|---|
Sør-Afrika | 148.3 | 75.8 |
Russland | 29.6 | 15.1 |
Canada | 7.4 | 3.8 |
Zimbabwe | 4.4 | 2.2 |
forente stater | 4.1 | 2.1 |
Andre land | 1.9 | 1.0 |
Total verden | 195.7 | 100,0 |
2003- tall , metall inneholdt i malm og kraftfôr, kilde: Verdensstat 2005
I 2008 var verdensforsyningen 198 tonn fordelt på følgende måte:
Verdens viktigste produsenter av platina er:
Siden platina er en ikke-fornybar ressurs, er slutten planlagt til 2064.
I 2014 er Frankrike en nettoimportør av platina, ifølge fransk toll. Den gjennomsnittlige importprisen per gram var € 34.
Platina regnes nå som et mer verdifullt metall enn gull , så en platinapris er symbolsk større enn en gullpris.
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | At | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | D | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |