Arsenikk

Det manifesterer seg i umiddelbare symptomer, inkludert oppkast , spiserør og magesmerter og blodig diaré , noe som fører til kollaps og død.

Den arsenicism er eksponering for små doser av arsen (via drikkevannet forurenses for eksempel). Symptomene er melanodermi , hyperkeratose i hender og føtter, alopecia og smertefull polyneuritt , strek av neglene.
Det er en risikofaktor for:

• lungekreft , oppført som sådan i tabellene over yrkessykdommer;
• hudkreft der arsen har en tendens til å akkumuleres ved kronisk eksponering, og hvor det primært er kilden til Bowens sykdom ( karsinom in situ), basalcellekarsinom (BCC) og plateepitelkreft  ;
• blærekreft  ;
• nyrekreft  ;
• aterosklerose (spesielt i halspulsåren ), eller ansvarlig for andre hjerte- og karsykdommer
• sannsynligvis luftveissykdom.
• immun depresjon .

De første synlige manifestasjonene er generelt kutane, med en økning i pigmentering . Kreft oppstår senere og det kan ta mer enn 10 år å dukke opp.

Ifølge Manote utgjør absorpsjon av arsen gjennom huden paradoksalt nok ingen helserisiko.

Arsen brukes ofte som gift , derav tittelen Arsen og gamle snørebånd . Noen forskere spekulerer i at Napoleon I er ble forgiftet med arsen på grunn av den høye konsentrasjonen av arsen i håret (arsen har en tendens til å akkumuleres i kroppens vedheng ), men arsen ble også brukt på den tiden som et konserveringsmiddel, derav tvil om denne forgiftningen; forskjellige rettssaker har vært knyttet til arsenforgiftning, inkludert Marie Lafarge- saken og Marie Besnard- saken .

Arsen er også en kraftig hormonforstyrrende . Denne helseeffekten er dokumentert hos mennesker og på dyremodeller i laboratoriet fra 10 til 50 ppb , og ved enda mye lavere doser i cellekultur , noe som gjør det til en bekymringsfull forurensning i drikkevann og miljø i noen deler av verden.

Det forstyrrer steroidreseptorene for androgener , progesteron , mineralokortikoider og glukokortikoider , samt regulering av gener ved nivåer så lave som 0,01 mikroM (ca. 0,7 ppb). Svært lave doser forbedret transkripsjon av hormonformidleravhengige gener, mens litt høyere, ikke-cytotoksiske doser hemmet det, in vivo og i cellekulturer. Dette kan være en av forklaringene på kreftfremkallende egenskaper. Hos rotte viser de histologiske og molekylære analysene at arsenet hemmer utviklingen av prostata til prepuberty , "kompromitterer den strukturelle og funksjonelle modningen av prostata i pubertale rotter ved begge doser evaluert i denne studien" (minst fra 0,01 mg NaAsO2 per liter drikkevann under prepuberty og fra 10,0 mg / l i puberteten ).

Økotoksikologi

Arsen er et sporstoff ved veldig lave doser, og visse organismer (sopp eller gjær som Saccharomyces og bakterier spesielt, men også visse planter) har mekanismer for tilpasning til toksisiteten ved lav dose. Men i miljøet - der det noen ganger er en naturlig forurensning av grunnvann , for eksempel i Bangladesh - anses det å være et forurensende stoff utenfor økotoksisitetsterskler , som varierer i henhold til dets kjemiske form og jordens natur (jordens humus og jerninnhold kontrollerer sterkt biotilgjengeligheten). I tillegg, er toksisiteten av arsen knyttet til dens biotilgjengelighet og til dens bioakkumulering, to faktorer som avhenger av pedologiske sammenheng, men også på den arts av arsen. Som med andre giftstoffer som kvikksølv , er denne spesifikasjonen i det virkelige miljøet veldig kompleks (for sine to hovedformer; organisk og uorganisk), på grunn av mulige og hyppige interversjoner mellom kjemiske arter, kontrollert av prosesser. Både biotiske og abiotiske .

Dens karakter som en hormonforstyrrende faktor er også demonstrert i dyremodeller, men med konsekvenser og nivåer av effekter som er dårlig vurdert på økosystemnivå.

Risikokart for arsen i grunnvann

Omtrent en tredjedel av verdens befolkning bruker drikkevann fra grunnvann. Omtrent 300 millioner mennesker henter vannet fra grunnvannet som er sterkt forurenset med arsen og fluor. Disse sporstoffene er ofte av naturlig opprinnelse og kommer fra bergarter og sedimenter som er utvasket av vann. I 2008 presenterte det sveitsiske vannforskningsinstituttet Eawag en ny metode for å etablere risikokart for geogene giftige stoffer i grunnvann. Dette gjør det lettere å bestemme hvilke kilder som skal kontrolleres. I 2016 gjorde forskergruppen sin kunnskap fritt tilgjengelig på GAP (Groundwater Assessment Platform) ( www.gapmaps.org) . Dette gjør at spesialister over hele verden kan laste inn sine egne måledata, se dem og lage risikokart for regioner du ønsker. Plattformen fungerer også som et forum for kunnskapsutveksling for å bidra til å utvikle metoder for å fjerne giftige stoffer fra vann.

Opprinnelse og biotilgjengelighet

De er knyttet til konteksten og til de biogeokjemiske og geokjemiske prosessene. Opprinnelsen kan være naturlig, den er ofte assosiert med gull ( Au ), sølv ( Ag ), kobber ( Cu ) og selen ( Se ) spesielt), men de fleste av tiden har tilstedeværelsen i høye doser i sedimentene eller jorda en industriell opprinnelse (gruvedrift, metallurgi, produksjon av plantevernmidler) eller agroindustriell (arsenpesticider mye brukt på rismarker , frukthager , bomullsavlinger , golfbaner ).

• Mange industrielle jordarter er forurenset med arsen, og det samme er vannbordet når det er til stede. I Frankrike, for eksempel, av 4142 forurensede områder oppført av tilgjengelige data, er «jorda av 488 av dem (dvs. 12%) forurenset av arsen, mens forurensning av grunnvann bare gjelder 257 forurensede områder. (Dvs. 6%) ” .

• Arsen er også noen ganger veldig til stede i jordbruksjord, selv i noen gamle hager og frukthager , etter massiv bruk av dusinvis av merker av plantevernmidler .
  I USA forsøkte en studie utført i delstaten New Jersey , basert på offentlig tilgjengelige data på midten av 1990-tallet, å evaluere mengden bly og kalsiumarsenater spredt på golfbaner, plener og staten New Jersey. felt . Mengdene som er brukt er anslått til 22 226 tonn for arsenat av bly og 8,165 tonn for arsenat av kalsium på 80 år (fra 1900 til 1980); en kumulativ total tilsvarer omtrent 6,804 tonn rent arsen i denne perioden, noe som kan forklare de høye nivåene av bly og arsen i jorda i denne tilstanden. Forfatterne av studien påpeker imidlertid at vurderinger av eksponering av mennesker krever at data om lokalt forbruk av disse plantevernmidlene offentliggjøres.
  En av de aktive molekyler mye brukt er mononatrium methanearsenate (CAS n °: 2163-80-6) (MSMA, spredt på bomull for kjemisk tørking i pre-innhøsting, og på golfbanene i særdeleshet). Dette molekylet, som dinatriummetylarsenat , erstattet blyarsenatet og kalsiumarsenatet for giftig. Det er et soppdrepende middel , ugressmiddel og insektmiddel på samme tid , mye brukt i USA (1800 tonn per år) på bomullsfelt og golfbaner.
• I Nord-Amerika har det også blitt brukt mye i skog for å behandle bartrær mot invasjoner av barkbiller , kanskje vanskelig, da det hjelper til med å tiltrekke barkbiller og forgifte rovdyrene deres.
• Noen ganger er det en konsekvens av krig . Vi fant i Belgia i det åpne feltet i utkanten av et skogsområde et sted som er veldig forurenset av demonteringen av kjemisk ammunisjon etter krigen. På samme måte ble det funnet opptil mer enn 100  mg · kg -1 arsen i jorda og opptil mer enn 1000  μg · L -1 midt i Verdun-skogen på et tidligere demonteringssted for ammunisjon fra første verdenskrig. Et selskap hadde brent der under rekonstruksjonen kjemisk innhold på mer enn 200.000 Tysk kjemiske skall inneholdende spesielt diphenylarsine klorid og diphenylarsine cyanid ).

Alle disse bruksområdene er kilder til bærekraftig forurensning av jord, vann og biotoper , hvor alvor og helse og økosystemer fremdeles er diskutert. Fordi det har blitt brukt mye som et plantevernmiddel og ikke brytes ned, antas arsen å ha blitt det nest alvorligste forurensningen i jord i USA.

Med dyrene

Meget giftig for både mennesker og dyr, uansett om det er i høye eller lave doser, forblir effekten den samme. Dyret som inntar det i mat vil ikke gjøre noen forskjell og vil dø innen 12 timer.

I planter

Forurensning med arsen er hyppig i gruveområder der det kan forsterke toksisiteten til andre forurensninger (kvikksølv rundt de gamle gruvene til dette metallet, for eksempel). Det finnes også i og rundt visse industriområder der det kan forurense jord og forurense matavlinger, så vel som dyr som forbrukes av mennesker.

Utover en viss terskel for fytotoksisitet , endrer arsen, ved prosesser som fremdeles ikke er fullstendig forstått, metabolismen, hemmer vekst og dreper deretter planter, både monokotyledoner og dikotyledoner .

Planter akkumulerer både organiske og uorganiske former for arsen, men det er foreløpig ikke klart om de kan forvandle uorganiske former til organiske former. Det er kjent at kompleksering med fytokelatin brukes av et stort antall plantearter for å avgifte fra uorganiske og potensielt organiske former for arsen. Noen taxa eller varianter har utviklet seg ved å utvikle motstand mot arsenater . Selv om det lenge har vært kjent at arsenitt og arsenat har en toksisk virkning ved å reagere med -SH-grupper og ved å konkurrere med fosfat i cellulær metabolisme , har det også blitt vist (2002) at oksidativt stress forårsaket av cellereduksjon og oksidasjon også bør vurderes som en av forklaringene på toksisiteten til disse ionene .

I motsetning til hva som skjer med dyr, er det de uorganiske arsenformene som er mest giftige for planter, men med sterke forskjeller avhengig av jordtype. Disse forskjellene, avhengig av jord, forklares av en biotilgjengelighet av arsen knyttet til dens kjemiske spesiering og dens adsorpsjonsgrad på leire- eller leire-humiske komplekser eller organisk materiale i jorden. Margen er noen ganger veldig smal mellom det naturlige innholdet av den geokjemiske bakgrunnen og det giftige nivået for de fleste planter.
For eksempel er uorganisk arsen (metalloid) 5 ganger mer giftig i sand og silter ( geometrisk gjennomsnitt (MG) av fytotoksisitetsterskler rapportert i litteraturen 40  mg / kg ) enn i leirejord (hvor MG passerer 200  mg / kg ), Derfor er det ingen jordstandard for arsen, ettersom en standard for arsen i jord vil måtte tilpasses jordtypen, noe som vil gjøre anvendelsen vanskelig.

• Visse planter (som bregner Pityrogramma calomelanos eller Pteris vittata eller Pteris cretica (foreslått for fytoremediering ) har utviklet en viss toleranse for ugressdrepende stoffer basert på organiske arsenderivater; ved å redusere arsenat til arsenitt , og ved å translokalisere toksiner til luftdelene (med vakuolar Lagring ) På en jord som inneholder 97  ppm arsen, kan bladene til P. Vittata ( hyperakkumulerende plante ) (etter 20 dagers vekst) bioakkumulere 7000  ppm .
• På noen fyller og slagger mineralrikt på arsen, noen urteaktige stammer ("métallotolérantes" eller "  metallophytes  "), spesielt Agrostis tenuis , overlevende av arsenivåer som ville drepe de fleste planter. De overlever så lenge det er i form av arsenat og ikke arsenitt, og i dette tilfellet er arsenat den mest utvaskbare formen for arsen.
• I tørre miljøer konsentrerer en Parkinsonia ( Parkinsonia Florida ) arsen (dobbelt så mye - i røttene - når den har vokst i sandjord enn i leirjord). Siden det kan dyrkes, er det blitt foreslått for fytoremediering av arsen i halvtørre regioner.
• I Löcknitz , Tyskland, hvor forurensning vedvarer i jorda som er en oppfølger av arsenikktoksiner som ble manipulert under andre verdenskrig, har forskere vist at noen planter kan absorbere betydelige mengder arsen uten å dø, noe som deretter kan forurense vilt eller husdyr. Dette er tilfelle, for eksempel, av den ullen sjøgang ( Holcus lanatus L.), et urteaktig plante vanlig i Europa. På samme sted viste sopp samlet fra sterkt forurenset jord nivåer på 0,12  mg · kg -1 .
• Det er sterke miljøhelseproblemer fordi visse planter, spesielt ris, kan bioakkumulere betydelige mengder arsen når de vokser i forurenset vann, noe som lett skjer nedstrøms bomullsmarker . Tomater, bønner og mange andre spiselige planter påvirkes også.
  Enkelte marine organismer som alger kan også biokonsentrere betydelige mengder arsen uten å dø av det. Syklusen og spesiering av arsen har blitt studert for visse grønnsaker, inkludert gulrøtter.

I bakken

Nesten alle livsformer i jorda - bortsett fra kanskje ekstremofile bakterier - ser ut til å være følsomme for arsen, spesielt dens uorganiske former. Visse mikroskopiske sopp fanger den opp og kan, når de er symbionter av visse planter, lette eller tvert imot (avhengig av tilfelle) redusere overføringen av arsen fra jorden til plantene, spesielt i metallofytter , eller tvert imot blokk det utenfor rotsystemet. i jorden virker det via et protein ( glomalin ), som noen forfattere anbefaler å teste for å rydde opp i jord som er forurenset av metaller. Slik motstår ullen, eller andre arter, jord som er forurenset av arsen.

Et team fra NASAs institutt for astrobiologi publiserte en kontroversiell artikkel som hevdet at den ekstremofile bakterien ( GFAJ-1 ) hadde evnen til å integrere arsen i kroppen (inkludert i DNA) i stedet for fosfor som er dens kjemiske analog (nær nabo i Mendeleievs bord ). Dette funnet ble imidlertid ugyldiggjort av en studie fra 2012, som viste (1) at denne stammen ikke kunne overleve uten fosfatinntak, selv i nærvær av arsen; (2) at GFAJ-1 DNA bare inneholdt spor av arsenat, som dessuten ikke var kovalent knyttet.

• den økotoksisitet av et miljø som er anriket på arsen synes å være i stand til å bli redusert med et høyt innhold av jernoksyd eller et bidrag av zeolitt forbundet med et betydelig bidrag av organisk materiale i jorden.
• En tilsetning av kompost endret med zeolitt og / eller jernoksid (opptil 20 vekt%) ble testet på jord som var sterkt forurenset med arsen (34.470  mg / kg jord). Den biologiske tilgjengelighet av arsen ble deretter bestemt i henhold til nivået av arsen som absorberes av raigress ( Lolium perenne L.) samlet på denne jord (dyrket i et drivhus). Arsenivået i raigraset er således redusert til 2  mg / kg (tørrvekt) enten med 15% kompost omfattende 5% jernoksid eller med 15% kompost beriket med 5% jern. Zeolit. I begge tilfeller absorberte plantene mindre enn 0,01% av det totale arseninnholdet i jorden. I jord beriket med denne komposten ble den oppløselige fraksjonen av arsenen redusert fra 10 til 37%, og arsenen ble omdistribuert hovedsakelig i jern- og oksygenmatrisen til de behandlede prøvene.
• Noen ganger er det til og med til stede på enger , etter nedfall fra luft, tilstrømning av avløp eller avrenning, eller til slutt etter forrige bruk av enger for behandling av tre som er ment for å lage innsatser eller stolper. En New Zealand-studie fokuserte altså på 50 jordprøver av permanente enger, samlet i nærheten av Levin , i 1989. Disse enger med raigras ( Lolium perenne ) og krypende kløver ( trifolium repens ) hadde blitt forskjellig forurenset av tre metaller (19 til 835  mg / kg av kobber, 47 til 739  mg / kg krom og 12 til 790  mg / kg arsen i de første fem centimeter av jorden), etter behandling av furu ( pinus radiata ). Jordanalyser viste at Cu-, Cr- og As-innholdet forble korrelert med hverandre, og at de reduserte med dybde (målinger gjort på 30  cm ). I moderat til svært forurensede tomter nedbrutt knapt bomull , noe som tyder på inhibering av nedbrytningsaktivitet . En annen ledetråd var den totale forsvinningen av meitemark ( Lumbricus rosea og Aporrectodea rubellus ) i moderat til sterkt forurensede tomter. Andre steder er det ikke observert noen spesiell opphopning av tungmetaller i vev av meitemark. Jorden var mer komprimert, og derfor kvelende og mindre drenering der meitemarkene hadde forsvunnet. En større tilstedeværelse av enchytreider (små gjennomsiktige ormer som vanligvis er assosiert med kvelende, sure og fattige jordarter) og nematoder ble observert i lett forurensede plott. Nematodemangfoldet var større ved grunt (0-5  cm ) eller middels (5-10  cm ) dybde enn i kontrolltomter eller sterkt forurensede tomter. Andelen "  skadedyr  " økte med forurensning. Jord respirasjon redusert på forurenset jord. Forurensning reduserte nitrifikasjon , men alt mineral nitrogen ble omdannet til nitrater etter 14 dager. Sulfatase- aktivitet var den enzymatiske aktiviteten som ble redusert mest ved kraftig forurensning. Ved 100  mg / kg forårsaket Cu, Cr og As bare svak hemming av jordens samlede biologiske aktivitet. Mer skadelige effekter på jordlivet ble observert ved 400 og 800  mg / kg . I det foreliggende tilfellet (hvor metallinnganger har opphørt), så ikke de totale effektene på fôrproduksjonen til å rettferdiggjøre sanering av stedet .
  
  
  
  
  
  
  
  
• Under anoksiske og reduserende forhold (grunnvannstigning eller flom spesielt) kan rent arsen frigjøres fra sammensatte eller organiske former. I rismarker ser det ut til å kunne være en faktor for rissterilitet

Synergier

De er ikke kjent, men de finnes.

• Eksponering for arsen alene ser for eksempel ikke ut til å ha en mutagen effekt på organismen; men hvis kombinert med kort bølgelengde UV- stråling , fungerer arsen som en tumorpromotor i kreftfremkallende prosess .

Miljø kinetikk

De kinetikk av arsen i miljøet variere i henhold til pedogeological sammenheng, surheten av sigevann vann , og dens arts .

Vanligvis er arsen spredt og finnes i små mengder i miljøet. De vanlige konsentrasjonene er:

• i jord: mellom 2 og 15  mg · L -1 ,
• i vann: mindre enn 10  mcg · L -1 ,
• i matvarer: mindre enn 0,1  mg · kg -1 ,
• i luft: mellom 0,005 og 0,1  mg · m -3 .

Gruvedrift (utvinning av bly, sølv sink, men også jern er kilder til arsenforurensning), utvasking og avrenning styres av mange faktorer.
For eksempel, i et laboratorium mesocosm på 0,9  m 3 , inkludert 200  liter vann, etter 4 måneders utvasking fra en jord forurenset av et arsenikalt plantevernmiddel, vannet regelmessig, ble 0,6% av den totale arsenen (40  mg ) frigjort i vann. Av denne frigjorte mengden var 7,5% i oppløsning i vannsøylen, 44% var i grunne sedimenter og 48,5% dypere nedgravd i sedimentet. I naturen kan strøm, bioturbasjon og biokonsentrasjon endre kinetikken til dette utvaskede arsenet. Her, forskjellige former for arsen; arsenitt [As (III)], arsenat [As (V)], monometylarsonsyre (AMMA) og dimetylarsinsyre (DMAA), ble søkt i sigevannet og i porevannet i sedimentene. Bare arsenatet ble utvasket i jorden. I mesokosmvann var det den dominerende oppløste arten, men DMAA og partikulære arter ble også påvist. I overflatesedimenter var arsenat igjen den mest utbredte arten med noe DMAA, mens i dype sedimenter var arsenitt dominerende.

Tilfellet med golfbaner

De organoarsenias dag brukes på golfbaner er ikke kjent for å være svært giftig for mennesker eller varmblodige dyr, men deres nedbrytning i miljøet bladene svært giftige uorganiske arsen biprodukter, og muligens utsatt for bioakkumulering eller biokonsentrasjon ...
L han golf foreningen USGA sponset en studie som tar sikte på å modellere skjebnen i jorda og infiltrasjonsvannet til de forskjellige former ( “arter” ) av arsen med opprinnelse fra mononatriummetanearsenat (MSMA), særlig i torvets rotsone . For dette ble en golfgressekvivalent sådd og vedlikeholdt av University of Florida, og lysimetre gjorde det mulig å måle mengden vann som gjennomsølte gjennom røttene til gresset og i jorden, så vel som mengden nitrat. Og MSMA utvasket på vei, (med evaluering av total arsen og dens spesiering). Det var interessant å vurdere strømningene av nitrater samtidig som de av arsen, fordi arsen (i form av arsenitt for eksempel) virker synergistisk med nitrogen i visse toksiske og forsuringsprosesser. Resultatene bekreftet at som i naturlig jord eller jordbruksjord, sammensetningen av substratet (andel torv, leire og sand) påvirker sterkt mobiliteten og utvasking av arsen, forskjellig i henhold til dens art. Det ble forventet fire nedbrytingsprodukter fra MSMA. De har blitt undersøkt og funnet i lysimetre; den arsenitt (As III ), den arsenat (ASV), den monométhylarsinique syre (MMAA) og dimethylarsinic syre (DMAA).

Tilfellet med vinstokker

Yrket winegrower er en av dem som var inntil nylig mest utsatt for arsenplantevernmidler . De har blitt brukt i over hundre år på vinstokker som insektmidler og soppdrepende midler. Teoretisk forbudt i 1973 , ble bruken av dem forlenget i Frankrike takket være et unntak som tillot vinbønder å fortsette å bruke dem (frem til 2001) for å behandle Esca , en uhelbredelig soppsykdom i vintreet. Disse plantevernmidlene kan indusere flere typer kreft ( basalcellekreft i huden, plateepitelkarsinom , primær bronkialkreft , urinveiskreft, hepatocellulær adenokarsinom og angiosarkom i leveren ). Som andre grupper av plantevernmidler som brukes i landbruket, mistenkes de også for å øke risikoen for Parkinsons sykdom og ikke-Hodgkins lymfom ), for å være hormonforstyrrende stoffer og faktorer for sletting av spermatogenese . Nylig (2018) estimerte en studie at i løpet av 20 år (fra 1979 til 2000 ), reduserte antallet utsatte landbruksarbeidere med nesten 40% (fra 101.359 til 61.776), mens antall vindyrkende gårder falt med mer enn halvparten i Frankrike , og mens "familiearbeidskraften" til alle gårder på fastlands-Frankrike holdt seg stabil (3,6 til 4,2%) over perioden. Eksponeringen økte blant familiearbeidere og lønnede arbeidere i fritids- eller profesjonelle vinbønder (10,5 til 19,6%) og blant de som dyrker vinstokker for utelukkende profesjonelle formål (20 til 25%). Forfatterne av studien mener at bedre post-profesjonell oppfølging er nødvendig, med "hvor det er hensiktsmessig, anerkjennelse som en yrkessykdom  " .

Matrisiko

Det kan påvirke oss via matforurensning, eller via grunnvannsforurensning, observert spesielt lokalt i Nord-Amerika, eller massivt i Sørøst-Asia i store risdyrkingsområder (Vest- Bengal , Bangladesh og Vietnam - navn hvor minst 10 millioner mennesker blir utsatt for arsenivå i vann som overstiger toksisitetstersklene.); opptil en million brønner som ble gravd i de alluviale avsetningene i Ganges, kunne være forurenset av arsen, med hastigheter som nådde lokalt 1000  mg / liter i Bangladesh og Vest-Bengal og 3000  µg / liter i Vietnam; vanning av ris med forurenset vann kan forurense den.

Den gjennomsnittlige japaneren i 2006 - 2010 inntok 2,31 μg / kg kroppsvekt / dag total arsen (TA) daglig; og 0,260 μg / kg / dag uorganisk arsen (iAs) [sammenlignes med 0,0928 μg / kg / dag bly , et metall ofte assosiert med arsen i naturen og den metallurgiske industrien], eller henholdsvis 138 μg totalt arsen / person / dag og 15,3 μg uorganisk arsen / person / dag), det daglige inntaket varierer etter kjønn, hovedsakelig på grunn av mengden mat inntatt og mye i henhold til alder, livssted og type samfunn (urbane / jordbruks / fiskere) , “Sannsynligvis gjenspeiler forbruket av fisk / tang” .

I verden (inkludert i Europa) er en hyppig kilde til arsen i kosten ris (hvis den konsumeres rikelig og hvis den kommer fra rismarker som er naturlig rik på arsen). I mai 2013 , den danske Føde Administration (DVFA) anbefales derfor ikke å gi for mange ris produkter til barn, på grunn av deres høye arseninnhold, for ikke å overskride dosene vurderes. Farlig for helsen av European Food Safety Authority (Efsa) som i 2009 endret vurderingen av tolerabelt ukentlig inntak (THD) og brakte det til 15 mikrogram per kg (µg / kg) kroppsvektdose som de første effektene viser for helsen.

Standarder

Arsen er et sporstoff , men i en veldig lav dose.

Den WHO , EPA ( Environmental Protection Agency ), Health Canada , Frankrike (i 2003) og EU har satt den maksimale konsentrasjonsgrense av arsen i vann ved 0,01  mg · L - 1 (10 ug / l), mens den Quebec drikkevannskvaliteten regulering fra 2001 satte grensen til 0,025  mg · L -1 . Denne grensen ble redusert i 2013 til 0,01  mg · L -1 (10 µg / L). Den Bangladesh og India hvor enkelte områder er naturlig, ved sin undergrunnen og grunnvann forurenset av arsen angir grensen til 0,05  mg · L -1 .

Denne grensen gjelder ikke i Frankrike for mineralvann, men bare for vann fra springen og kildevann . Faktisk vises ikke informasjonen om mengden arsen på informasjonsetiketten på flasken, for ikke å skade noen merker som er en del av det nasjonale eller lokal arv.

Til tross for disse standardene er noen land fortsatt i dag ofte over eksponeringsgrensene ifølge WHO. Blant dem, Argentina , Australia , Bangladesh , Chile , Kina , USA , Ungarn , India , Mexico , Peru og Thailand . Negative helseeffekter er observert i Bangladesh, Kina, USA og India.

Biomarkører kan ha en spesiell, dedikert terskelverdi, kalt "ekvivalente biomonitoring (BE) -verdier", når den blir konvertert til eksterne doser fra farmakokinetiske modeller, vil tilsvare en etablert helsereferanseverdi Det er således konverteringssystemer (på en måte til giftig ekvivalent) av organisk arsen til mineralarsen.

Forskning og utvikling

• 2007, Frankrike. En gruppe forskere har vist at bakterien Herminiimonas arsenicoxydans ikke bare var i stand til å transformere arsen til en mindre giftig form, men også i stand til å isolere denne arsenen i en matrise av sukker. (Som en påminnelse, i Bangladesh og Kina, overskrider arsenkonsentrasjonen i vann WHOs anbefalte nivåer satt til 0,01  mg · L -1 ).
• 2007, Frankrike og USA. I analogi med behandlingen av en form for akutt promyelocytisk leukemi , der den induserer nedbrytningen av et spesifikt onkoprotein , arseniksyre As 2 O 3har blitt brukt med suksess i en dyremodell av lupus erythematosus . Forskere mener at de kan utvide applikasjonen til andre autoimmune sykdommer.
• 2008: Thomas Kulp og hans kolleger ved US Geological Survey , fant en ny og unik form for arsenbasert fotosyntese. En "lilla bakterie" og en cyanobakterie oppdaget i Mono Lake (saltvann) i California kan leve uten å konsumere gratis vann, oksiderende arsenitt (oppløst form av arsen) for å lage arsenat, og deretter lage organiske molekyler. En koloni av disse bakteriene kunne bare dyrkes i nærvær av arsenitt. Det er mulig at bakterier av denne typen var blant de første bakteriene som befolket den primitive jorden. Denne bakterien kan være en bioindikator for jord som er svært forurenset av arsen.
• 2010: NASA oppdager en bakterie i Mono Lake som kan erstatte en av byggesteinene i livet, fosfor, med arsen. Denne kunngjøringen har siden blitt tilbakevist.

Merknader og referanser

1. (i) Beatriz Cordero Verónica Gómez, Ana E. Platero-Prats, Marc Revés Jorge Echeverría, Eduard Cremades, Flavia og Santiago Barragan Alvarez , "  Covalent radii revisited  " , Dalton Transactions ,2008, s.  2832 - 2838 ( DOI  10.1039 / b801115j )
2. (in) David R. Lide, CRC Handbook of Chemistry and Physics , CRC Press,2009, 90 th  ed. , 2804  s. , Innbundet ( ISBN  978-1-420-09084-0 )
3. Oppføring "Arsen" i den kjemiske databasen GESTIS fra IFA (tysk organ med ansvar for arbeidsmiljø og helse) ( tysk , engelsk ), åpnet 22. august 2018 (JavaScript nødvendig)
4. "  Arsen, elemental  " , om databank for farlige stoffer (åpnet 28. mars 2010 )
5. Chemical Abstracts database spurt via SciFinder Web 15. desember 2009 ( søkeresultater )
6. IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, “  Evaluations Globales de la Carcinogenicité pour l'Homme, Groupe 1: Carcinogens pour les homme  ” , på http://monographs.iarc.fr , IARC,16. januar 2009(åpnet 22. august 2009 )
7. "  Arsen  " i databasen over kjemiske produkter Reptox fra CSST (Quebec-organisasjonen som er ansvarlig for arbeidsmiljø og helse), åpnet 25. april 2009
8. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/107 / EF av 15. desember 2004 om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og polysykliske aromatiske hydrokarboner i luften, Den europeiske unions tidende L23 av 26. januar 2005, s . 3-16
9. Alain Foucault, sitert opus.
10. Kilde: Ifremer- rapport  ; arsen i det marine miljøet [PDF] (studie for å støtte definisjonen av standarder )
11. Hugues de Thé, "Differensiering Therapy Revisited," Nature Cancer 18 nᵒ 2 ( 1 st desember 2017): 117-27, https://doi.org/10.1038/nrc.2017.103 .
12. Science et Vie , nr .  1075, april 2007, s.  90 .
13. Lewis R. Goldfrank, Neal Flomenbaum; Goldfranks toksikologiske nødsituasjoner; se kapittel "Arsenicals"
14. Stéphane Gibaud og Gérard Jaouen , “  Arsenbaserte medisiner: fra Fowlers løsning til moderne cellegiftkreftbehandling  ”, Emner i organometallisk kjemi , vol.  32,2010, s.  1-20 ( DOI  10.1007 / 978-3-642-13185-1_1 , les online )
15. Catherine Quéré, Jean-Marie Sermier, Commission for Sustainable Development National Assembly (2015) Den franske vingården dekker omtrent 750 000  hektar fordelt på 25 000 kommuner. Kostnadene ved tresykdommer, selv om vi mangler et presist statistisk apparat, anslås til 1 milliard euro i tapte inntekter, og den økonomiske og finanspolitiske virkningen er ubestridelig | 7. juli 2015
16. Landbruk-miljø (2005) Natriumarsenittmyren , artikkel publisert 24. mai
17. Paul Depovere, elementets periodiske system . Universets fundamentale under , De Boeck Supérieur ,2002, s.  98.
18. Heather Lechtman , “  Arsen Bronse: Dirty Copper or Chosen Alloy? A View from the Americas  ”, Journal of Field Archaeology , vol.  23, n o  4,24 1996, s.  477 ( DOI  10.2307 / 530550 )
19. (in) Robert Jacobus Forbes , Studies in Ancient Technology: Metallurgy in Antiquity: Copper and Bronze, Tin, Arsenic, Antimon and Iron (Vol 9) , Leiden, Brill Academic Pub,1997, 321  s. ( ISBN  978-90-04-03487-7 , varsel BNF n o  FRBNF37673394 )
20. Paul Benkimoun, "  Arsen, en gift som heler  " , på lemonde.fr ,3. september 2010
21. (in) Suzanne Bell, Barry AJ Fisher og Robert C. Shaler, Encyclopedia of Forensic Science , Infobase Publishing,2010( les online ) , s.  219
22. Albertus Magnus, De Mineralibus (Mineralverdenen) , Éditions du cerf,1995, 443  s.
23. Dietmar Seyferth, Cadet's Fuming Arsenical Liquid and the Cacodyl Compounds of Bunsen , Organometallics , 2001, vol. 20 (8), s.  1488–1498 . DOI : 10.1021 / om0101947
24. Grønn
25. Jean-Antoine Chaptal , kjemi anvendt på kunsten, bind 4 , i Deterville,1807( les online ) , s.  467
26. International Seed Trade Federation, Seed Preparation , Nyon, 2009
27. Thouin, H., Le Fore, L., Gautret, P., Hube, D., Laperche, V., Dupraz, S., & Battaglia-Brunet, F. (2016). Karakterisering og mobilitet av arsen og tungmetaller i jord forurenset av ødeleggelse av arsenholdige skall fra den store krigen . Science of the Total Environment, 550, 658-669.
28. Utdrag fra dekretet fra 14. september 1916: Offisiell tidsskrift 20. september 1916, tatt opp av ( Pseudo-sciences.org )
29. Lascar Olivier, "  Fra rottegift på lerret  " , på liberation.fr ,4. mai 1999
30. C. Meyer, “  Dictionary of Animal Sciences: Arsenic  ”, Cirad, 18. april 2012
31. 3-Nitro, produsert av laboratoriet Pfizer datterselskap Alpharma LLC
32. CW Schmidt (2012) Maryland Bans Arsenical Drug in Chicken Feed  ; Miljøhelseperspektiver, 120 (7): a269 ncbi.nlm.nih.gov
33. Pfizer. Pressemelding med tittelen Pfizer for å suspendere salg av 3-nitro (Roxarsone) i USA . Madison, NJ: Pfizer Inc. (8. juni 2011). [ttps: //animalhealth.pfizer.com/sites/pahweb/PressReleases/Pages/PfizerToSuspendSaleOf3-nitro.aspx vist 2012-06-07].
34. Kawalek JC, et al. (2011) Sluttrapport om studie 275.30. Gi data om forskjellige arsenarter som er tilstede i slagtekyllinger behandlet med Roxarsone: Sammenligning med ubehandlede fugler. Laurel, Rockville og College Park, MD: Center for Veterinary Medicine / Office of Regulatory Science, US Food and Drug Administration (10. februar 2011). åpnet 7. juni 2012]
35. Fisher DJ, et al. (2011) De miljømessige bekymringene ved tilsetningsstoffer i arsen i fjørfekull: litteraturanmeldelse . Queenstown, MD: Wye Research and Education Center (1. desember 2011). åpnet 7. juni 2012 .
36. Arsenprøvesett
37. Turpeinen R, Pantsar-Kallio M, Haggblom M, Kairesalo T. 1999. Påvirkning av mikrober på mobilisering, toksisitet og biometylering av arsen i jord . Science of the Total Environment 236: 173–180. ( Sammendrag )
38. M. Ruokolainen, M. Pantsar-Kallio, A. Haapa, T. Kairesalo, Utvasking, avrenning og spesiering av arsen i et laboratorium mesokosme; Vitenskapen om det totale miljøet, bind 258, utgave 3, 4. september 2000, sider 139-147 ( sammendrag )
39. Van Herreweghe, S., Swennen, R., Vandecasteele, C., Cappuyns, V., (2003). Fastfasespesifisering av arsen ved sekvensiell ekstraksjon i standard referansematerialer og industrielt forurensede jordprøver. Om. Forurense. 122 (3), 323–342. ( Sammendrag )
40. Forskning , nr .  418, mars 2008, s.  10 , tilgjengelig online: “  Napoleon and neutron physics  ”.
41. Se de toksikologiske arkene på INRS nettsteder og på REPTOX (Quebec) nettstedet.
42. Drobna Z, Jaspers I, Thomas DJ, Styblo M (2003) Differential aktivering av AP-1 i humane blæreepitelceller av uorganiske og denaturert arsen-forbindelser. FASEB Journal 17: 67–69. Les online .
43. Caducee , fra ernæring og mat av B. Jacotot og J.-C. Le Parco.
44. Annet estimat: 12 til 25 mikrogram. Doctissimo , fra Anbefalt næringsinntak for den franske befolkningen , fransk Food Safety Agency, 3 rd  edition, Ed. Tec & Doc
45. Perez DS, Armstrong-Lea L, Fox MH, Yang RS, Campain JA (), Arsenic og benzo [a] pyrene endrer differensialt kapasiteten for differensiering og vekstegenskaper til primære humane epidermale keratinocytter  ; Toxicol Sci. 2003 des; 76 (2): 280-90. Epub: 2003-11-11.
46. Salnikow K, Cohen MD (2002), Backing into cancer: effekter av arsen på celledifferensiering  ; Toxicol Sci. Februar 2002; 65 (2): 161-3 ( sammendrag )
47. : metaller og metalloidforskning fra Elf-kohorten; Desember 2016; SANTÉ PUBLIQUE Frankrike / Impregnering av gravide av miljøforurensende stoffer i Frankrike i 2011. Perinatal komponent i det nasjonale bioovervåkningsprogrammet | PDF, 224p | Også tilgjengelig fra URL: www.santepubliquefrance.fr
48. I dette tilfellet spesifiserer forfatterne at bare totalt urinarsenin ble målt fordi studieprotokollen ikke tillot at disse gravide ble spurt om ikke å spise sjømat eller kjent mat. Ofte ble unormalt forurenset minst 72 timer før prøven (som skjedde systematisk ved ankomst til fødeavdelingen)
49. INRS Arsen og uorganiske forbindelser; Doseringens art : Urinarsen , Biotox- database
50. Smith AH, Hopenhayn-Rich C, Bates MN, Goeden HM, Hertz-Picciotto I, Duggan HM, Wood R, Kosnett MJ, Smith MT. 1992. Kreftrisiko fra arsen i drikkevann . Miljøhelseperspektiver 103: 13–15. ( Sammendrag )
51. Yu HS, Liao WT, Chai CY (2006), Arsenkarsinogenese i huden  ; J Biomed Sci. September 2006; 13 (5): 657-66. Epub 2006 29. juni ( abstrakt ).
52. Wang CH, Jeng JS, Yip PK, Chen CL, Hsu LI, et al. (2002) Biologisk gradient mellom langvarig eksponering for arsen og karotis aterosklerose. Opplag 105: 1804–1809
53. Chen Y, Graziano JH, Parvez F et al. Arseneksponering fra drikkevann og dødelighet fra hjerte- og karsykdommer i Bangladesh: prospektiv kohortstudie , BMJ, 2011; 362: d2431
54. Von Ehrenstein OS, Mazumder DN, Yuan Y et al. Nedgang i lungefunksjon relatert til arsen i drikkevann i Vest-Bengal, India , Am J Epidemiol, 2005; 162: 533-41
55. Liao WT, Yu CL, Lan CC, Lee CH, Chang CH, Chang LW, You HL, Yu HS (2009), Differensielle effekter av arsen på kutan og systemisk immunitet: fokus på CD4 + celle apoptose hos pasienter med arsenindusert Bowens sykdom  ; Karsinogenese, juni 2009; 30 (6): 1064-72. Epub 2009-04-17.
56. J. Bastien, R. Jeandel, Napoleon i Saint Helena. Kritisk studie av hans patologier og årsakene til hans død , Ed. Forlaget, 2005, 220 s.
57. Davey JC, Bodwell JE, Gosse JA, Hamilton JW (2007), Arsen som en hormonforstyrrende faktor: effekter av arsen på østrogenreseptormediert genuttrykk in vivo og i cellekultur  ; Toxicol Sci. Juli 2007; 98 (1): 75-86. Epub 2007-02-05. ( sammendrag )
58. Davey JC, Nomikos AP, Wungjiranirun M, Sherman JR, Ingram L, Batki C, Lariviere JP, Hamilton JW (2008), Arsen som hormonforstyrrende: arsen forstyrrer retinsyre-reseptor- og skjoldbruskhormonreseptormediert genregulering og skjoldbruskkjertel hormonformidlet amfibisk halen metamorfose  ; Om helseperspektiv. Feb 2008; 116 (2): 165-72 ( oppsummering )
59. Bodwell JE, Kingsley LA, Hamilton JW (2004), Arsen ved meget lave konsentrasjoner Endrer glukokortikoidreseptoren (GR) -mediert genaktivering men ikke GR-mediert represjon gen: komplekse dose-responseffekter er nært korrelert med nivåer av aktivert GR og kreve et funksjonelt GR DNA-bindende domene.  ; Chem Res Toxicol. August 2004; 17 (8): 1064-76 ( sammendrag )
60. Aquino AM & al. (2019) Arseneksponering under prepuberty endrer modning av prostata hos pubescent rotter . Reproduktiv toksikologi, 89, 136-144 ( abstrakt ).
61. Ghosh M, Shen J, Rosen BP. 1999. Pathways of As (III) avgiftning i Sachharomyces cerevisiae. Proceedings of the National Academy of Sciences, USA 96: 5001–5006 ( Sammendrag )
62. Clemens S. 2001. Molekylære mekanismer for plantemetalltoleranse og homeostase. Planta 212: 475–486 ( Sammendrag) ).
63. Cobbett CS. 2000. Fytochelatin biosyntese og funksjon i tungmetallavgiftning. Nåværende mening i plantebiologi 3: 211-216. ( Sammendrag )
64. Nickson R, McArthur J, Burgess W, Ahmed KM, Ravenscroft P, Rahmann M. 1998. Arsenforgiftning av Bangladeshs grunnvann. Natur 395: 338.
65. Woolson EA, Axley JH, Kearney PC. 1971. Kjemien og fytotoksisiteten til arsen i jord. I. Forurenset feltjord. Soil Science Society of America Proceedings 35: 938–943. ( Sammendrag )
66. Murphy EA, Aucott M. 1998. En vurdering av mengdene av arseniske plantevernmidler som er brukt historisk i et geografisk område. Science of the Total Environment 218: 89–101 ( Sammendrag )
67. Cullen WR, Reimer KJ. 1989. Arsenikkspesiering i miljøet. Chemical Review 89: 713-764 ( Sammendrag ).
68. Andrew A. Meharg, Jeanette Hartley-Whitaker (2002) Arsenopptak og metabolisme i arsenresistente og ikke-resistente plantearter  ; online: 4 APR 2002 DOI: 10.1046 / j.1469-8137.2002.00363.x Utgave Ny fytolog Ny fytolog Volum 154, utgave 1, side 29–43, april 2002, ( sammendrag )
69. “  Eawag (2015) Geogenic Contamination Handbook - Addressing Arsenic and Fluoride in Drinking Water. CA Johnson, A. Bretzler (red.), Swiss Federal Institute of Aquatic Science and Technology (Eawag), Duebendorf, Sveits.  "
70. Amini, M.; Mueller, K.; Abbaspour, KC; Rosenberg, T.; Afyuni, M.; Møller, M.; Sarr, M. Johnson, CA, “  Statistisk modellering av global geogen fluorforurensning i grunnvann.  ", Miljøvitenskap og teknologi, 42 (10), 3662-3668, doi: 10.1021 / es071958y ,2008
71. Amini, M.; Abbaspour, KC; Berg, M.; Winkel, L.; Klem, SJ; Hoehn, E.; Yang, H.; Johnson, CA, “  Statistisk modellering av global geogen arsenforurensning i grunnvann.  ”, Miljøvitenskap og teknologi 42 (10), 3669-3675. doi: 10.1021 / es702859e ,2008
72. Winkel, L.; Berg, M.; Amini, M.; Klem, SJ; Johnson, CA, “  Forutsi forurensning av grunnvannsarsen i Sørøst-Asia fra overflateparametere.  ”, Nature Geoscience, 1, 536–542 (2008). doi: 10.1038 / ngeo254 ,2008
73. Rodríguez-Lado, L.; Sun, G.; Berg, M.; Zhang, Q. Xue, H.; Zheng, Q. Johnson, CA, "  Forurensning av grunnvannsarsen i hele Kina  ", Science, 341 (6148), 866-868, doi: 10.1126 / science.1237484 ,2013
74. Cheng H, Hu Y, Luo J, Xu B, Zhao J. J Hazard Mater (2009), geokjemiske prosesser som styrer skjebnen og transporten av arsen i sur gruvedrenering (AMD) og naturlige systemer  ; 2009 15. juni; 165 (1-3): 13-26. Epub 2008 25. oktober ( abstrakt ).
75. Nriagu JO. 1994. Arsen i miljøet: del 1 sykling og karakterisering. New York, USA: Wiley, 430.
76. Min Feng, Jill E. Schrlau, Raymond Snyder, George H. Snyder, Ming Chen, John L. Cisar og Yong Ca, Arsenic Transport and Transformation Associated with MSMA Application on a Golf Course Green  ; J. Agric. Food Chem., 2005, 53 (9), s.  3556–3562 DOI: 10.1021 / jf047908j PDF [374 KB], ( (en) Sammendrag )
77. se graf laget av Medde data, DGPR (Basol 16. januar 2012), 2012. Behandlinger: SOeS, 2012; side 21 i Generalkommisjonen for bærekraftig utvikling (2013) Basol: en oversikt over forurensede eller potensielt forurensede steder og jord som krever handling fra offentlige myndigheters side ; Studier og dokumenter nr. 97: november 2013
78. ecoumenegolf.org, Refleksjoner over miljøet
79. David Jordan, Marilyn McClelland, Andy Kendig og Robert Frans Monosodium Methanearsonate Influence on Broadleaf Weed Control with Selected Postemergence-Directed Cotton Herbicides  ; Weed Science, The Journal of Cotton Science 1: 72-75 (1997)], 4 sider, PDF, på engelsk
80. Bausinger Tobias; Preuß Johannes, Miljørester etter første verdenskrig: Jordforurensning av en brennende grunn for arsen ammunisjon . I: Bulletin of Environmental Contamination & Toxicology 74, 2005, s.  1045-1052 .
81. T. Bausinger et al. “  Eksponeringsvurdering av en bålplass for kjemisk ammunisjon på slagmarkene i Verdun  ”. I: Science of the Total Environment, 382, ​​2007, s.  259-271 .
82. Camille Larue og Marie Carrière, nanopartikler i jordøkosystemet  ; Periode: februar 2010 til august 2010 CEA / ADEME - IRAMIS / SIS2M / LSDRM - Gif-sur-Yvette
83. Larios R, Fernández-Martínez R, Lehecho I, Rucandio I (2012), En metodisk tilnærming for å evaluere arsenspekiering og bioakkumulering i forskjellige plantearter fra to sterkt forurensede gruveområder . Sci Totalt Ca. 2012 1. jan; 414: 600-7. Epub 2011 10. des ( abstrakt ).
84. Larios R, Fernández-Martínez R, Silva V, Loredo J, Rucandio I (2012), Arsenforurensning og spesiering i omkringliggende farvann i tre gamle kanargruver . J Om Monit. 2012 Feb; 14 (2): 531-42. Epub 2011 5. des ( abstrakt ).
85. Sheppard, SC 1992. Oppsummering av fytotoksiske nivåer av jord; Vannluftjordforurensning. ; Volum: 64 Utgave: 3-4; Sider: 539-550; September 1992; ( ISSN  0049-6979 ) ( Sammendrag , på vitenskapens nett)
86. Fitter AH, Wright WJ, Williamson L, Belshaw M, Fairclough J, Meharg AA. 1998. Fosfor ernæring av ville planter og paradokset for arsenattoleranse: styrer bladfosfatkonsentrasjonen blomstringen? I: LynchJP, DeikmanJ, red. Fosfor i plantebiologi: regulatoriske roller i molekylære, cellulære, organismiske og økosystemprosesser . American Society of Plant Physiologists, 39–51
87. Francesconi K, Visoottiviseth P, Sridockhan W, Goessler W. 2002. Arsenarter i en hyperakkumulerende bregne, Pityrogramma calomelanos: en potensiell fytoremediator . Science of the Total Environment 284: 27–35.
88. Junru Wang, Fang-Jie Zhao, Andrew A. Meharg, Andrea Raab, Joerg Feldmann og Steve P. McGrath, Mekanismer av arsen Hyperaccumulation i Pteris vittata. Opptakskinetikk, interaksjoner med fosfat og arsenikkspesifikasjon  ; Plantefysiologi november 2002 vol. 130 nr. 3 1552-1561 - online: oktober 2002, doi: 10.1104 / pp.008185 ( Sammendrag , på engelsk)
89. Andrea Raab, Jörg Feldmann og Andrew A. Meharg, Miljøstress og tilpasning; Naturen til arsen-phytochelatin-komplekser i Holcus lanatus og Pteris cretica  ; Plantefysiologi 134: 1113-1122 (2004) (American Society of Plant Biologists)
90. Enzo Lombi, Fang-Jie Zhao, Mark Fuhrmann, Lena Q. Ma, Steve P. McGrath, arsenfordeling og spesiering i fronter av hyperakkumulatoren Pteris vittata  ; Pålogget: 21. oktober 2002; DOI: 10.1046 / j.1469-8137.2002.00512.x
91. (ma et al. Nature, 2001, 409: 579)
92. Porter, EK 1977. Arsen-toleranse i gress som vokser på gruvedrift . Om. Forurense. 14: 255–265 ( Sammendrag )
93. Fra Koe T, Jacques NMM. 1993. Arsenattoleranse i Agrostis castellana og Agrostis delicatula. Plante og jord 151: 185–191. ( Sammendrag )
94. Castillo-Michel H, Hernandez-Viezcas J, Dokken KM, Marcus MA, Peralta-Videa JR, Gardea-Torresdey JL (2011), Lokalisering og spesiering av arsen i jord og ørkenplanter Parkinsonia florida ved bruk av μXRF og μXANES  ; Om Sci Technol. 15. september 2011; 45 (18): 7848-54. doi: 10.1021 / es200632s. Epub 2011 26. august ( sammendrag )
95. Pitten, Frank-Albert, Müller Gerald, König Peter et al., Arsenakkumulation in Pflanzen. Abschlußbericht AP 120/2. Greifswand, 1997, unveröffentlicht, s.  60 .
96. Jiang, QQ 1994. Effekt av forskjellige former og kilder til arsen på avling og arsenkonsentrasjon . Vannluftjordforurensning. 74: 321–343. ( Sammendrag )
97. Frans R, Horton D, Burdette L. 1988. Innflytelse av MSMA på retthode. Arsenopptak og vekstrespons i ris (Oryza Sativa). Arkansas Agricultural Experiment Station Report Series 30: 1–12.
98. Marin, AR (1992) Påvirkningen av kjemisk form og konsentrasjon av arsen på risvekst og vevsarsenkonsentrasjon. Plantejord 139: 175–183 ( Sammendrag ).
99. Carbonell-Barrachina, AA 1997. Påvirkningen av arsenittkonsentrasjon på arsenakkumulering i tomat- og bønneplanter  ; Sci. Hortic. 71: 167–176 ( Sammendrag ).
100. Edmonds JS. 2000. Diastereoisomerer av en 'arsenometionin' -basert struktur fra Sargassum lacerifolium: Dannelsen av arsen-karbonbinding i arsenholdige naturlige produkter. Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters 10: 1105–1108 ( Sammendrag ).
101. Helgesen H, Larsen EH. 1998. Biotilgjengelighet og spesiering av arsen i gulrøtter dyrket i forurenset jord . Analytiker 123: 791–796. ( Sammendrag )
102. Khan, Masil Effekt av metallforurensning på jordens mikrobielle mangfold, enzymatisk aktivitet, nedbrytning av organisk materiale og nitrogenmineralisering (en gjennomgang); Pakistan Journal of Biological; Vitenskap, 2000 - 198.170.104.138
103. C. Leyval, K. Turnau og K. Haselwandter (1997) Effekt av tungmetallforurensning på mykorrhizal kolonisering og funksjon: fysiologiske, økologiske og anvendte aspekter  ; Biomedisinsk og biovitenskap Mycorrhiza Volum 7, nummer 3, 139-153, DOI: 10.1007 / s005720050174 ( Sammendrag )
104. Y. Liu, YG Zhu, BD Chen, P. Christie og XL Li (2005) Original Paper Innflytelse av den arbuskulære mycorrhizal soppen Glomus mosseae på opptak av arsenat av As hyperaccumulator fern Pteris vittata L  .; Biomedisinsk og biovitenskap Mycorrhiza Volum 15, nummer 3, 187-192, DOI: 10.1007 / s00572-004-0320-7 ( Sammendrag )
105. Gonzalez-Chavez M. 2000. Arbuscular mycorrhizal sopp fra As / Cu forurenset jord . PhD-avhandling. University of Reading, Storbritannia.
106. C. Gonzalez-Chavez, PJ Harris, J. Dodd, AA Meharg (2002) Arbuscular mycorrhizal sopp gir forbedret arsenatresistens til Holcus lanatus  ; Ny fytolog; Volum 155, utgave 1, side 163–171, juli 2002 ( sammendrag )
107. Wolfe-Simon et al. En bakterie som kan vokse ved å bruke arsen i stedet for fosfor. Science (2011) vol. 332 (6034) s.  1163-6
108. Reaves et al. Fravær av påvisbart arsenat i DNA fra arsenatvokste GFAJ-1-celler. Science (2012) s.
109. Vishnu Priya Gadepalle, Sabeha K. Ouki, René Van Herwijnen og Tony Hutchings; Effekter av endret kompost på mobilitet og opptak av arsen av ruggress i forurenset jord  ; Kjemosfære; Volum 72, utgave 7, juli 2008, sider 1056-1061; doi: 10.1016 / j.chemosphere.2008.03.048 ( (i) sammendrag )
110. G. W. Yeates, VA Orchard, TW Speir, JL Hunt and MCC Hermans, Impact of beite contamination by copper, chromium, arsenic tømmer bevaringsmiddel på jordbiologisk aktivitet  ; Jordbiologi og fruktbarhet Volum 18, nummer 3, 200-208, 1984, DOI: 10.1007 / BF00647667 ( Sammendrag )
111. Rochette, EA 1998. Stabilitet av arsenatmineraler i jord under biotisk genererte reduserende forhold . Soil Sci. Soc. Am. J. (Hjem »Publikasjoner» Soil Science Society of America Journal) 62: 1530–1537 ( Sammendrag )
112. Gilmour J, Wells B. 1980. Resteffekter av MSMA på sterilitet i riskultivarer. Agronomy Journal 72: 1066–1067 ( Sammendrag ).
113. Jung DK et al. Hydrogenperoksid medierer arsenittaktivering av p70 (s6k) og ekstracellulær signalregulert kinase . Utløpsdato Cell Res. 2003; 290 (1): 144-54.
114. Courtin-Nomade et al. (2003) Arsen i jernsement utviklet innen avfall av en tidligere metallholdig gruve - Enguialès, Aveyron, Frankrike , Applied Geochemistry 18, s. 395-408.
115. Sted: “ Fort Lauderdale Research and Education Center  ” (FLREC)
116. GURR JR et al. Nitrogenoksydproduksjon av arsenitt. Mutat Res 2003; 533 (1-2): 173-82.
117. Spinosi J, Chaperon L, Jezewski-Serra D & El Yamani M (2018) Yrkesmessig eksponering for vinbønder for arseniske plantevernmidler: Eksponeringsevne mellom 1979 og 2000  ; Folkehelse Frankrike og Umrestte ved Universitetet i Lyon
118. Christen K. 2001. Arsentrusselen forverres. Miljøvitenskap og teknologi 35: 286A - 291A ( Sammendrag )
119. Nickson R, McArthur J, Burgess W, Ahmed KM, Ravenscroft P, Rahmann M. 1998. Arsenforgiftning av Bangladeshs grunnvann . Natur 395: 338.
120. Berg M, Tran HC, Nguyen TC, Pham HV, Schertenleib R, Giger W. 2001. Arsenforurensning av grunnvann og drikkevann i Vietnam: en trussel mot menneskers helse . Miljøvitenskap og teknologi 35: 2621–2626 ( Sammendrag ).
121. Christen K. 2001. Arsentrusselen forverres. Miljøvitenskap og teknologi 35: 286A - 291A. ( Sammendrag )
122. Abedin J, Cresser M, Meharg AA, Feldmann J, Cotter-Howells J. 2002. Arsenakkumulering og metabolisme i ris (Oryza sativa L.). Miljøvitenskap og teknologi.
123. Abedin MJ, Feldmann J, Meharg AA. 2002. Opptakskinetikk av arsenarter i risplanter (Oryza sativa L.) . Plantefysiologi.
124. Hayashi, A., Sato, F., Imai, T., & Yoshinaga, J. (2019) Daglig inntak av total og uorganisk arsen, bly og aluminium fra japanerne: Duplikat diettstudie . Journal of Food Composition and Analysis, 77, 77-83 ( abstrakt ).
125. Romain Loury (2013), Mindre ris for små dansker 2013-05-22
126. (in) "  EFSA - Scientific Opinion of the CONTAM Panel: Arsenic in Food  " om EFSA
127. EPA, EPA 815-R-00-026 Arsen i drikkevannsregel økonomisk analyse
128. Rapport om kvaliteten på vann og sanitæranlegg i Frankrike (www.senat.fr)
129. Hays SM, Aylward LL, Gagne M, Nong A, Krishnan K. (2010) Biomonitoring ekvivalenter for uorganisk arsen. RegulToxicolPharmacol. 2010; 58 (1): 1-9.
130. Hugues de Thé, "  Hvorfor er arsen så effektiv i behandlingen av leukemi?"  » , På cnrs.fr ,13. juli 2010(åpnet 14. juli 2010 )
131. journal Blood, vol.108, n o  13, s.  3967-3975
132. Vitenskapelig briefing for For Science - nr .  372 - Oktober 2008 ( s.  14 , med henvisning til Science , vol. 321, s.  967-970 , august 2008)
133. Reaves ML, Sinha S, Rabinowitz JD, Kruglyak L, Redfield RJ, påvises arsenat i DNA fra arsenat-dyrket gfaj-1-celler , Science 2012; 337: 470-3

Se også

Bibliografi

• Quebec Center of Expertise in Environmental Analysis, Bestemmelse av arsen i vann; Automatisert metode ved atomabsorpsjon spektrofotometri og hydrid dannelse. MIN. 203 - As 1.0, Quebec Ministry of the Environment, 2003, 17  s. 
• Quebec Center of Expertise in Environmental Analysis, Bestemmelse av arsen i sedimenter: automatisert metode ved atomabsorpsjonsspektrofotometri etter mineralisering og hydridgenerering. MIN. 205 - As 1.0, Quebec Ministry of the Environment, 2003, 17  s. 
• Vannforvaltning ombord i Quebec, Rapport nr .  142, Vannressurs for å beskytte, dele og utvikle, Volum II , Kontoret for offentlige høringer om miljøet.
• (en) EPA, METODE 200.8, Bestemmelse av sporstoffer i vann og avfall, ved induktivt koblet plasmamassespektrometri, Revisjon 5.4, EMMC-versjon
• (en) EPA (Kontoret for forebygging, pesticider og giftige stoffer) “  Revised Reregistration Kvalibility Decision for MSMA, DSMA, CAMA, and Cacodylic Acid  ” ( Arkiv • Wikiwix • Archive.is • Google • Hva skal jeg gjøre? ) (åpnet 26. mars 2013 ) , 10. august 2006 (PDF, memorandum på 70 sider)
• Alain Foucault, Jean-Francois Raoult, Fabrizio Cecca Bernard Platevoet, geologi ordbok - 8 th  edition, fransk / engelsk, DUNOD utgave, 2014, 416 sider. Med den enkle oppføringen "arsen" s. 26-27.
• Vitenskapelig gruppe om vann (2002), Arsen, Sammendrag om drikkevann og menneskers helse, Institut national de santé publique du Québec, 8  s. 
• Laperche V., Bodénan F., Dictor MC og Baranger Ph. (2003) - Metodisk guide til arsen, anvendt på forvaltningen av forurensede steder og jord. BRGM / RP-52066-FR, 90  s.  , 5 fig., 10 tabl., 3 ann.
• Liao WT, Lan CC, Lee CH, Yu HS (2011), Konsentrasjonsavhengige cellulære responser av arsen i keratinocytter  ; Kaohsiung J Med Sci. September 2011; 27 (9): 390-5. Epub 2011-08-09.
• WHO , faktaark nr .  210, revidert mai 2001 Arsen i drikkevann
• Jean PERROTEY, artikkel "arsen", i Encyclopædia Universalis , 2001. start online
• Quebec; Forskrift om kvaliteten på drikkevann, Quebec
• (en) Gong Z. et al. Arsen- spesieanalyse, Talanta 58 (2002) 77–96
• Health Canada, Methods of Analysis - Arsenic - Guidelines for Canadian Drinking Water Quality: Technical Document
• Louis Troost , Traite élémentaire de Chimie , 6 th  edition, Paris, 1880, særlig "arsen" p 191 Tekst online 12 th  edition
• Ullrich-Eberius CI, Sanz A, Novacky AJ. 1989. Evaluering av arsenat- og vanadatassosierte endringer av elektrisk membranpotensial og fosfattransport i Lemna gibba G1 . Journal of Experimental Botany 40: 119–128 ( Sammendrag ).
• Visoottiviseth P, Francesconi K, Sridokchan W. 2002. Potensialet til thailandske urfolks plantearter for fytoremediering av arsenforurenset land . Miljøforurensning 118: 453–461 ( Sammendrag ).
• Webb SM, Gaillard JF, Ma LQ, Tu C. 2001. Arsen-spesiering i en hyperakkumulerende bregne ved bruk av CS-XAS . American Chemical Society, Environmental Chemistry Extended Abstracts 222: 60–62.
• Zhao FJ, Dunham SJ, McGrath SP. 2002. Arsen hyperakkumulering av forskjellige bregne arter . Ny fytolog 156: ( Sammendrag )

Toksikologiske databaser

• (no) INERIS - toksikologisk datablad og miljøkjemikalier, arsen og dets uorganiske forbindelser, versjon nr .   3. juli 2006.
• INRS Arsen og uorganiske forbindelser (målt i urin / urin arsen)  ; "  Biotox  " arbeidsmedisinsk / toksikologisk database
• (no) ATSDR. Portal for giftige stoffer - Arsen: Folkehelseerklæring for arsen  ; Atlanta, GA: Agency for Toxic Substances & Disease Register, US Centers for Disease Control and Prevention

I skjønnlitteratur

• Madame Bovary forgifter seg med arsen,
• "Arsenpudding" forgifter Cleopatra i Asterix og Cleopatra ,
• Arsenic and Old Lace er et amerikansk skuespill.

Relaterte artikler

• Acetarsol
• Arsanilic acid
• Arseninsyre
• Arsonic syre
• Kakodylsyre
• Metaarsen syre
• Pyroarsensyre
• Orthoensenious syre
• Adamsite (kjemisk våpen)
• Blå agent
• arsenøst ​​anhydrid eller arseniksyre
• Natriumarsanilat
• Arsenat
• Galliumarsenat
• Kaliumarsenat
• blyarsenat
• Arsen (yrkessykdom)
• Arsenkreft (yrkessykdom)
• Innfødt arsen
• Arsenitt
• Kobber (II) arsenitt
• Arsenitt metyltransferase
• Aluminiumarsenid
• Arsenobetaine
• Arsenolamprite
• Arsenopyritt
• Arsfenamin
• Arsthinol
• Arsenbronse
• Kakodyl
• Organoarsenical forbindelse
• økotoksikologi
• Herminiimonas arsenicoxydans
• Hydrogenarsen (yrkessykdom)
• Kobberhydrogenarsenitt
• Arsenforgiftning
• Arsenisotoper
• Melarsoprol
• Kobber (II) metaarsenitt
• Sodium metaarsenite
• Mononodium metanearsenate
• Metylarsonatreduktase
• Død over rotter
• Orpiment
• Orpiment (pigment)
• Arsenoksid
• Kakodyloksid
• Arsenpentoksid
• Galliumfosfo-arsenid
• Pnictogen
• Gift
• Realgar
• Etterdrivelse av krig
• Stibarsen
• Gutzeit test
• Toksikologi
• arsenikttrihydrid
• Trimetylarsin

Eksterne linker

• (en) kort presentasjon av elementet
• (no) presentasjon av elementet om futura-vitenskap
• ( fr ) Bilder av arsen, i forskjellige former
• Arsen og helse GreenFacts- sammendrag av en vitenskapelig rapport fra WHOs internasjonale program for kjemisk sikkerhet
• INVS-studie (10/09/08) om eksponering for bly, kadmium og arsen av forurensede jordarter i Aveyron .
• Kanadisk arsendokument
• Arsen i det marine miljøet [PDF] (65 s. Fil produsert    av Ifremer , i 1993)
• (en) Visual Marsh Test
• (en) Konferanse om forurensning av vann og akviferer av As
• (no) “  Tekniske data for arsen  ” (åpnet 15. august 2016 ) , med de kjente dataene for hver isotop på undersider