Magnesium | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Magnesiumblokk. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | Mg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Magnesium | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 12 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 3 e periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Alkalisk jordmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Ne ] 3 s 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 24.3050 ± 0,0006 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 150 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 141 ± 19.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals-radius | 173 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | +2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 1.31 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | sterk base | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 7.646235 eV | 2 e : 15.03527 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 E : 80.1437 eV | 4 e : 109,2655 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
5 e : 141,27 eV | 6 e : 186,76 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
7 e : 225,02 eV | 8 e : 265,96 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
9 e : 328,06 eV | 10 e : 367,50 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
11 e : 1 761,805 eV | 12 e : 1,962,6650 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | paramagnetisk fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 1.738 g · cm -3 ( 20 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Kompakt sekskantet | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 2.5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | hvitgrå metallic | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | 650 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1.090 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 8,954 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 127,40 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 14,00 × 10-6 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 361 Pa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 4602 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 1825 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 22,6 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 156 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | bakke. i CH 3 OH, fortynnede syrer, ammoniakk-saltløsninger |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.276 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-104-6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fare H250, H260, P222, P223, P231, P232, P370, P378, P422, H250 : Tar fyr selv spontant ved kontakt med luft H260 : I kontakt med vann frigjør brannfarlige gasser som kan antennes spontant P222 : Ikke la kontakt med luft komme. P223 : Unngå kontakt med vann på grunn av fare for voldsom reaksjon og spontan antenning. P231 : Håndteres under inert gass. P232 : Beskytt mot fuktighet. P370 : I tilfelle brann: P378 : Bruk ... til utryddelse. P422 : Lagre innhold under ... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
B4, B6, B4 : Brannfarlig fast stoff Transport av farlig gods: klasse 4.1 B6 : Brannfarlig reaktivt materiale frigjør brannfarlig gass ved kontakt med vanndamp: hydrogen Avsløring ved 1,0% i henhold til klassifiseringskriterier |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
NFPA 704 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 0 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1869 : MAGNESIUMLEGERINGER som inneholder mer enn 50 prosent magnesium, i form av granuler, sving eller bånd; eller MAGNESIUM, i form av granuler, sving eller bånd Klasse: 4.1 Merking: 4.1 : Brennbare faste stoffer, selvreaktive stoffer og desensibiliserte eksplosive faste stoffer |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den magnesium er den grunnstoff fra atomnummer 12, av symbol Mg.
Magnesium er et jordalkalimetall . Det er det niende mest utbredte elementet i universet. Det er produktet, i store aldrende stjerner, av sekvensiell tilsetning av tre heliumkjerner til en karbonkjernen. Når slike stjerner eksploderer som supernovaer, blir mye av magnesiumet kastet ut i det interstellare mediet der det kan resirkuleres til nye stjernesystemer. Magnesium er det åttende mest utbredte elementet i jordskorpen og det fjerde vanligste elementet på jorden (etter jern, oksygen og silisium), og utgjør 13% av planetens masse og mye av jordens masse. Det er det tredje mest utbredte elementet oppløst i sjøvann, etter natrium og klor.
Magnesiumatomer eksisterer i naturen bare i form av kombinasjoner med andre elementer, der det alltid viser +2 oksidasjonstilstand. Det rene elementet produseres kunstig ved reduksjon eller elektrolyse . Det er veldig reaktivt i pulver og spon, men igjen i friluft blir det raskt belagt med et tynt lag med ugjennomtrengelig oksid som reduserer reaktiviteten ( passivering ved oksidasjon). Rent metall brenner lett under visse forhold (produserer et karakteristisk lyst, hvitt, blendende lys). I mekanikk brukes det hovedsakelig som en komponent i aluminium-magnesiumlegeringer (noen ganger kalt magnalium ). Magnesium er mindre tett enn aluminium, og legeringen er verdsatt for sin letthet og større motstand (mekanisk og kjemisk).
Magnesium er det ellevte mest vanlige grunnstoffet i menneskekroppen. Det er viktig for alle celler og for noen 300 enzymer, spesielt som en kofaktor . Magnesiumioner samhandler med polyfosfatforbindelser som ATP , DNA og RNA . Magnesiumforbindelser brukes medisinsk som avføringsmidler, syrenøytraliserende midler (f.eks. Melk av magnesia), og for å stabilisere unormal opphisselse av nerver eller krampe i blodkar under forhold som eklampsi .
Navnet magnesium kommer fra det greske navnet på et distrikt i Thessalia som heter Magnesia . Denne regionen var ekstremt rik på magnesium i forskjellige former.
I England , Joseph sort anerkjent magnesium som et element i 1755 , og Sir Humphry Davy isoleres den rene metalliske form ved elektrolyse i 1808 fra en blanding av magnesiumoksyd MgO og kvikksølv oksyd HgO.
Magnesium har 22 kjente isotoper , med et massetall som varierer mellom 19 og 40. Tre av dem er stabile , 24 mg, 25 mg og 26 mg, og er til stede i naturen i proporsjonene 79/10/11, omtrent. Magnesium tildeles en standard atommasse på 24,305 0 u . Av de 19 kjente magnesium- radioisotoper , 28 har Mg den lengste levetid med en halveringstid på 20.915 timer, etterfulgt av 27 Mg med en halveringstid på 9,458 min . Alle andre isotoper har en halveringstid på mindre enn ett minutt, og de fleste mindre enn ett sekund.
Magnesium brukes i mekanikk for sin lave tetthet (den laveste av strukturelle metaller), spesielt i bilfeltet, hvor det tillater drivstoffbesparelser som er 75% større enn de som aluminium gir takket være denne lettheten, men også til sine gode mekaniske egenskaper (i spesielt for reduksjon av vibrasjoner). Det vil også føre til betydelige miljøgevinster innen luftfart.
Produksjonen og resirkuleringen er derimot vanskelig, energiintensiv og forurensende ( se Metallavsetning og produksjon ).
Det er også et viktig reagens i kjemi, spesielt brukt i avsvovlingsprosesser , under fremstilling av stål , rensing av metaller ( avvising ) eller Grignard-reaksjonen . Det er brannfarlig og ble brukt som drivstoff i fotografiske blink . Det er et kjemisk middel som er viktig for livet, spesielt under fotosyntese , i bein og i en rekke biologiske prosesser. Dens salter har flere anvendelser ( magnesiummelk Mg (OH) 2 , magnesiumkarbonat , MgO , MgCl 2 )
Den brukes også til å produsere en rekke gjenstander som rullet, maskinert, støpt. I spesialisert masseforbruk (karosseri, små motstandsdyktige etuier, bærbare etuier, avansert fotografisk utstyr, sykkeldeler osv.) Fordi det er et av de enkleste metallene å bearbeide, spesielt da visse legeringer kan resirkuleres ved rulling .
Magnesium brukes også som en legering , spesielt med aluminium (serie 3000, 4000, 5000 og 6000), men også med sink , zirkonium , thorium og flere sjeldne jordarter ( lantan og cerium ).
En annen vanlig bruk er beskyttelsen mot korrosjon av andre nedsenkede metaller, hovedsakelig jern, dette kalles en offeranode (bruken er vanlig for beskyttelse av båtskrog eller varmtvannsballonger).
Den stabile, rikelige, ikke-toksiske, ikke-korroderende karakteren til magnesium, som dessuten ikke produserer dendritter, det samme gjør litiumion i oppladbare litiumbatterier, gjør det til et attraktivt materiale for nytt oppladbart magnesium-svovel (Mg / S). Den ion magnesium testes som lastbærer at mens magnesium-metallet blir brukt for anoder og svovel som katode . I 2019 fremstår denne teknologien fremdeles, men lovende spesielt fordi Mg / S-paret kan gi en teoretisk energitetthet på 1722 Wh / kg med en spenning på ca. 1,7 V; det kan være et trygt og billig økonomisk alternativ til Li-ion-batterier , inkludert for elektriske biler (ved å lagre mer strøm). De kan også dra nytte av katoder med høy kapasitet, som eventuelt fungerer under høy spenning. Materialet (basert på svovel med magnesiumborhydrid , magnesiumborat eller magnesiumsulfid , for eksempel) vil tillate energitetthet mer høyere enn med litiumionbatterier. Ledningsevnen til svovelkatoden kan dopes med karbon (semi-organisk katodekompositt).
For like styrke gir deler laget av magnesiumlegeringer betydelige vektbesparelser.
Det anbefalte daglige inntaket er estimert til 360 mg magnesium per dag for kvinner og 420 mg magnesium per dag for menn (dobbelt for idrettsutøvere eller gravide) eller 6 mg per kg kroppsmasse. Epidemiologiske studier i Europa og Nord-Amerika har vist at det vestlige kostholdet er 30-50% lavere i magnesium enn den anbefalte daglige inntaket. De antyder at det daglige inntaket har gått ned de siste 100 årene, fra 500 til rundt 200 mg per dag. Denne utviklingen tilskrives økende bruk av gjødsel og økende forbruk av bearbeidet mat.
Matkilder til magnesiumDen første matvarekilden til magnesium er ofte av frokostblanding: kornprodukter er til stede ved alle måltider, det er disse som dekker de fleste behov. Imidlertid gir produkter basert på fullkorn eller hele mel tre til fem ganger mer magnesium enn raffinerte produkter (hvitt brød, polert hvit ris osv. ). Det anbefales derfor å gå til minimalt bearbeidede matvarer for å dekke dets daglige magnesiumbehov.
(Mengdene tilsvarer en porsjon på 100 g .)
Noen andre matvarer som inneholder magnesium: pulser inkludert hvite bønner (180 mg), bokhvete , bønner , bananer .
Kroppen produserer ikke magnesium og må skaffe det fra dietten. Magnesium er dårlig assimilert av kroppen, og kan ikke lagres. Det frigjøres naturlig i avføringen eller urinen. Et overskudd av magnesium eller kosttilskudd basert på "dårlig magnesium" (oksid, klorid, aspartat osv. ) Har bivirkninger som diaré. Du trenger et liposomalt eller fettløselig magnesiumsalt for å få et optimalt kosttilskudd .
Et magnesiumtilskudd kan redusere angst hos noen mennesker. Andre lidelser kan skyldes mangel på magnesium, inkludert depresjon, muskelspasmer, kramper, søvnløshet og osteoporose. Perioder skaper et magnesiumunderskudd.
Magnesium, i form av hydrat, hydrert oksid , karbonat (MgCO 3), Klorid (MgCh 2), brukes i ernæringsmedisin.
Forgiftning fra overflødig magnesium kan forekomme hos barn og hos personer med nyresvikt .
Det er tre hovedkategorier av magnesiumsalter:
Som alle næringsstoffer går magnesium hånd i hånd med noen andre: For eksempel har magnesium en synergistisk effekt med vitamin D og vitamin B6. Det vil hjelpe i metabolismen av disse vitaminene, og i sin tur vil de forbedre absorpsjonen av magnesium.
Assimilering av magnesiumsalterElementært magnesiuminnhold | Biotilgjengelighet | Bivirkninger | |
---|---|---|---|
Placebo | 0 | - | 7% |
Glyserofosfat | 12,4% | Veldig høy | 7% |
Bisglysinat | 16% | Veldig høy | ? |
Sitrat | 16.2 | Veldig høy | 7% |
Aspartat | 7,5% | Veldig høy | ? |
Klorid | 12% | Høy | 78% |
Glukonat | 5,4% | Høy | 27% |
Laktat | 12% | Veldig høy | 32% |
Karbonat | 40% | Lav | 40% |
Hydroksid | 41,5% | Lav | 37% |
Oksid | 60,3% | Lav | 47% |
Det er billig å produsere, marint magnesium er en blanding av oksid, hydroksid, sulfat og klorid av magnesium. Fremfor alt er det et markedsføringskonsept, det er magnesium som er minst absorbert av kroppen og med de viktigste bivirkningene. Det er virkelig veldig avføringsmiddel, og komponentene har svært lav biotilgjengelighet.
MagnesiumglyserofosfatDen magnesium glycerofosfat er et skjema chelatert (som glycinat, og bisglycinate taurinate) som er bedre tolereres, men er litt dyrere. Det er for eksempel til stede i D-Stress og Magnesium 300+.
MagnesiumlaktatDen laktat magnesium er en effektiv organisk magnesiumsalt, biotilgjengelige og med en god kost / effektivitet. Det er mye brukt i kombinasjon med vitamin B6 i kosttilskudd. Laktatbuss er et interessant begrep om energibruk. Den finnes i MagnéB6, Vivamag eller Ionimag .
MagnesiumkloridSpesielt avføringsmiddel er klorid den mest konsumerte formen av magnesium, til tross for syreindholdet som tilsettes mat, og som ofte forårsaker problemer hos eldre.
Magnesiumoksid og hydroksidOksid og hydroksid er de billigste formene for magnesium å produsere, også de i høyest konsentrasjon. De har imidlertid en svært lav biotilgjengelighet, og det er nødvendig å dele dosene. Det er også en veldig avføringsmiddel av magnesium.
Liposomalt magnesiumDet liposomale magnesiumet er innkapslet i fettceller , noe som gjør at det blir fullstendig assimilert av kroppen. Det er godt fordøyd magnesium med få bivirkninger, men det er også det dyreste. Dens magnesiuminnhold er høyt (12,4%) og biotilgjengeligheten er ikke bevist, men mistenkes for å være høy. Prosessen for å produsere liposomalt magnesium gjør det imidlertid ikke mulig å sikre at magnesium er godt innkapslet i liposomene (bare et skanningelektronmikroskop eller SEM-bilde gjør det mulig å verifisere dette) og tilstedeværelsen av nanopartikler av liposomer n er ikke ekskludert. I tillegg spiller kosttilskudd som inneholder det litt med europeiske forskrifter, siden de ikke vises i listen over autoriserte magnesiumsalter. Det er juridisk usikkerhet rundt disse nye formene for magnesium.
Magnesium er involvert i mer enn 400 biokjemiske reaksjoner. Det er spesielt involvert i osmotisk transport av glukose, insulintransport av glukose og i alle stadier av energiproduksjon. En viktig mekanisme for biokjemisk aktivering, bestående av tilsetning av en fosfatgruppe til et protein, magnesium er en kofaktor for fosforylering . Det er også involvert i homeostase , en mekanisme som muliggjør bevaring av en indre balanse (celle, hjertefrekvens, vannlating, fordøyelse, kroppstemperatur, etc.) og en viktig kofaktor i polymeriseringen av nukleinsyrer.
Den voksne menneskekroppen inneholder omtrent 24 gram (1 mol ) magnesium, hvorav halvparten finnes i bein og den andre halvparten i bløtvev . Den serum inneholder bare ca. 0,3% av kropps magnesium, og av denne grunn serumet ikke kan brukes til å diagnostisere mangel på magnesium . Magnesiumbelastningstesten, hvis den ikke forårsaker tarmforstyrrelser og pasienten ikke har nyresykdom , anbefales for øyeblikket, selv om den ikke er standardisert. I noen tilfeller av mangel reflekterer retensjonen av magnesium under belastning dens tarmabsorpsjon og regnes som proporsjonal med benmangel som den fyller. Målingene av totalt og ionisert cellulært magnesium er ofte motstridende, og målingene av urinutskillelse stemmer ikke overens med de i lastetesten, som anses å være mer pålitelige. En muskel- biopsi ville avsløre konsentrasjonene av dette element i den andre hovedrommet, men denne fremgangsmåte er sjelden i klinikken. Forskning henvender seg til magnetisk resonansavbildningsteknikk og oppdagelsen av indirekte fysiologiske markører som natrium-kaliumpumpe (Na / K-ATPase), tromboksan B2 , C-reaktivt protein og endotelin -1. Det er for tiden ingen pålitelig, rask og rimelig test for nivåene av magnesium i menneskekroppen.
Den magnesiummangel , som dekker et flertall av befolkningen er den viktigste årsaken til tretthet og angst. Men det er også en viktig faktor i følgende lidelser:
Merk: hypermagnesemi er nesten alltid av iatrogen opprinnelse (på grunn av et medikament).
Magnesium er en av komponentene i klorofyll , som katalyserer den foto :
6CO 2+ 6H 2 O+ lys → C 6 H 12 O 6( glukose ) + 6O 2,hvor det spiller en rolle som er analog med den i jern i blodhemoglobin .
Magnesium utgjør 2% av massen til litosfæren og 2 til 3% av massen til skorpen . Den fordeles ganske jevnt, med 80 mineraler som er 20% eller mer magnesium ( magnesitt , dolomitt , karnallitt , brucitt , apatitt , olivin ). Innholdet i sjøvann er omtrent 0,13%.
Historisk var Russland, USA, Canada og Finland hovedprodusentene av magnesium, men i dag (2015) produseres over 80% av magnesium i Kina.
To hovedfamilier av prosesser brukes til å produsere metallisk magnesium: elektrolytiske prosesser og termiske prosesser. Termiske prosesser er avhengige av reduksjonen av dolomitt i nærvær av ferrosilisium ved høy temperatur, mens elektrolytiske prosesser kan behandle mye større varianter av malm.
Reduksjonsreaksjonen finner sted ved 1200 ° C og et vakuum ved 0,1 torr. Under disse forholdene fordamper magnesiumet og samles opp med en renhet av størrelsesorden 99,99%. Kalsiumsilikat brukes i belegg og sement for byggenæringen. Flere land har strukket seg langt for å perfeksjonere Pidgeon-prosessen . La oss nevne Magnétherm-prosessen fra Pechiney og Bolzano-prosessen, som er mye mer energieffektive.
Den elektrolytiske prosessen bruker mye mindre energi, men møter 3 teknologiske utfordringer i tillegg til å produsere 99,8% magnesium. Først er prosessen basert på reduksjon av magnesiumklorid ved 500 ° C. Ved disse temperaturene oksyderer magnesium raskt, noe som fører til bruk av svært forurensende beskyttelsesgass ( Svovelheksafluorid (GWP 23.900 kg CO 2 ekv.) Eller R134a (GWP 1.430 kg CO 2 ekv.)). Da er den mest brukte anoden karbon, noe som resulterer i produksjon av PCB, dioksiner og furaner som må elimineres. Til slutt er magnesiumklorid ikke veldig lett å få tak i og rense som det fremgår av de 14 konkurrerende teknologiene. Disse inkluderer Dow Chemical prosessen; USAs magnesium llt i Great Salt Lake, Utah; Norsk Hydro og Magnola.
Hovedreaksjon ved anoden:
Hovedreaksjon ved katoden:
Magnesium blir betraktet som et fast drivstoff , og forskningen på resirkulering av magnesiumoksid ved reduksjon fra solenergi har økt siden 2007 (se magnesiummotoren ), og det samme har de gjort om reduksjon av andre metalloksider .
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Den | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | Re | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |