Makedonsk
| Makedonsk Македонски јазик | |
| Land | Nord-Makedonia , Albania , Serbia , Bulgaria , Hellas |
|---|---|
| Region | Geografisk Makedonia |
| Antall høyttalere | mellom 1,6 og 2,5 millioner. |
| Typologi | SVO + aksentuell gratis bestilling |
| Skrive | Makedonsk alfabet |
| Klassifisering etter familie | |
|
|
| Offisiell status | |
| Offisielt språk |
Nord-Makedonia Minoritetsspråk i: Albania Serbia |
| Styrt av | Krste Misirkov Institute ( Saints Cyril and the Methodist University of Skopje ) |
| Språk koder | |
| ISO 639-1 | mk |
| ISO 639-2 | mac, mkd |
| ISO 639-3 | mkd |
| IETF | mk |
| Linguasphere | 53-AAA-ha |
| Prøve | |
| Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter ( se teksten på fransk ) Члeн 1 |
|
Den makedonske ( Македонски јазик , Makedonski jazik ) er et språk som tilhører den slaviske gruppen sørligste av familien av indo-europeisk . I likhet med bulgarsk kommer den fra utviklingen av slavonisk (som fremdeles eksisterer som et liturgisk språk ).
Makedonsk har vært det offisielle språket i Nord- Makedonia siden 1991 , kjent som Republikken Makedonia frem til 2019. Det var et av de offisielle språkene i Jugoslavia fra 1945 til 1991, hvor det har to millioner høyttalere.
Makedonsk snakkes også i det nordvestlige Hellas , det østlige Albania , det sørvestlige Bulgaria i dalene Strouma og Mesta , samt av en stor diaspora bosatt i Vest- Europa , Nord-Amerika. Nord og Australia . Den har status som minoritetsspråk i Albania og Serbia, men ikke i Hellas eller Bulgaria . I Hellas blir det vanligvis referert til som “slavisk-makedonsk”, mens det i Bulgaria generelt sett er ansett for å være bulgarsk .
Makedonsk er skrevet med det makedonske alfabetet , en variant av det kyrilliske alfabetet nær det serbiske kyrilliske alfabetet og enda mer, det bulgarske alfabetet.
Klassifisering
Makedonsk tilhører den østlige undergrenen til den sørslaviske gruppen, selv en gren av den slaviske språkgruppen , som er en del av de indoeuropeiske språkene . Det andre språket nærmest makedonsk er bulgarsk , som har det høyeste nivået av forståelighet. Før deres kodifisering i 1945 ble makedonske dialekter dessuten for det meste ansett som en del av bulgarsk . Noen språkforskere synes fortsatt det, men et slikt synspunkt er preget og politisk kontroversielt. Det andre nærmeste språket er serbokroatisk . Alle de sørslaviske språkene danner en kontinuitet av dialekter som strekker seg fra Bulgaria til Slovenia .
Makedonian er også en del av Balkan Linguistic Union , en gruppe språk som har likheter i grammatikk , type og leksikon , bortsett fra etniske forskjeller. Bortsett fra de slaviske språkene som er nevnt ovenfor, inkluderer denne foreningen rumensk , albansk og gresk (rumensk er et latinsk språk , albansk og gresk er isolerte språk innenfor de indoeuropeiske språkene). Makedonsk og bulgarsk er de eneste slaviske språkene som ikke lenger bruker andre bøyninger enn vokativ og noen få sjeldne spor. De er også de eneste slaviske språkene som har bestemte artikler , klassifisert i tre grupper: uspesifisert, nærhet og avstand. Denne særegenheten eksisterer på rumensk , albansk og gresk .
Geografisk fordeling
Det var 2.022.547 innbyggere i Nord-Makedonia i 2002 , hvorav 1.644.815 innfødte makedonsktalende. Det er også nordmakedoniske minoriteter utenfor republikken, i Albania , Bulgaria , Hellas og Serbia . I henhold til den albanske etniske folketellingen i 1989 var det da 4697 nordmakedonere bosatt i landet.
Mange makedonere bor utenfor Makedonia, spesielt i Australia , Canada og USA . Ifølge estimater fra 1964 bodde rundt 580 000 makedonere utenfor republikken på den tiden, nesten 30% av den totale befolkningen. Makedonsk er bare et offisielt språk i Nord-Makedonia, men det er anerkjent som et minoritetsspråk i deler av Albania , Romania og Serbia . Språket undervises på noen få universiteter i Frankrike (på INALCO ), Australia , Canada , Kroatia , Italia , Russland , Serbia , USA , Storbritannia ...
Antall høyttalere
Det totale antall høyttalere er vanskelig å vite, likevel anslås det mellom 1,6 millioner og 2 eller 2,5 millioner.
| Land | Antall høyttalere | ||
|---|---|---|---|
| Folketellinger | Lavt estimat | Høyt estimat | |
| Nord-Makedonia | 1.344.815 | 1.344.815 | 2.022.547 |
| Albania | 4.697 | 30.000 | |
| Bulgaria | 1.404 | 1400 | 1.404 |
| Hellas | "vanskelig å finne" | 35.000 | |
| Serbia | 14 355 | 14 355 | |
| Resten av Balkan | 15,939 | ||
| Canada | 18.440 | 18.440 | 150.000 |
| Australia | 72 000 | 72 000 | 200.000 |
| Tyskland | 62,295 | 85.000 | |
| Italia | 50.000 | 74,162 | |
| forente stater | 45.000 | 200.000 | |
| sveitsisk | 6.415 | 60 116 | |
| Resten av verden | 101.600 | 110.000 | |
| Total | 2 289 904 | 4 100 000 | |
Dialekter
De mange makedonske dialektene kan deles inn i to grupper, den ene vestlige og den andre østlige, den grove grensen mellom de to starter fra Skopje og nedover hele landet etter Vardar- elven . Dialekter kan også skilles ut ved vokale forskjeller, for eksempel reduserte vokaler, vokalkonsonanter og neselyd * ǫ . Disse skillene tillater oss å skille mellom fem grupper:
Vestlige dialekter:
- Ohrid Group - Prespa
- Group Debar
- Debar dialekt
- Reka dialekt
- dialekt av Drimkol -Golo Brdo
- Galichnik- dialekt
- Skopska dialekt Tsrna Gora
- dialekt av Gora
- Polog Group
- Kastoria Group - Kortcha
Østlige dialekter:
- Nordlig gruppe
- Kumanovo- dialekt
- Kratovo- dialekt
- Kriva Palanka dialekt
- dialekt av Ovtché Polé
- Orientalsk gruppe
Fonologi
| tidligere | sentral | bakre | |
|---|---|---|---|
| lukket | и / i / | у / u / | |
| gjennomsnitt | е / ɛ / | о / ɔ / | |
| åpnet | а / a / |
Den schwa [ə] forekommer i enkelte dialekter og brukes i standard makedonske i noen få ord. Den er transkribert skriftlig av en apostrof (eksempel "к'на" ['kəna], henna ).
| Bilabial |
Labio - Dental |
Dental | Alveolar |
Post - Alveolar |
Palatal | Velar | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nese | m | ikke | ɲ | |||||||||||
| Okklusivt | s | b | t | d | vs. | ɟ | k | ɡ | ||||||
| affrikat | alle | d͡z | t͡ʃ | d͡ʒ | ||||||||||
| Fricative | f | v | s | z | ʃ | ʒ | x | |||||||
| Spirant | j | |||||||||||||
| Valset | r | |||||||||||||
| Lateral | ɫ | l | ||||||||||||
Alle vokaler så vel som de fleste konsonanter ligner fonemer som brukes på fransk, så vel som på andre slaviske balkansk språk som serbisk og bulgarsk . Lydene som er spesifikke for makedonsk er den uttalt palatale stoppkonsonanten og den uttalt palatale stoppkonsonanten . Den første, [ c ], ble vurdert til "ќ" i makedonsk alfabet og transkribert "K", "kj" og "ky" og lignende til den i ro . Den andre, [ ɟ , er merket "ѓ" i det makedonske alfabetet og transkribert "ǵ" eller "gj" og blir uttalt som ghi i det italienske ghianda .
I ord der "r" blir fulgt av andre konsonanter, blir den syllabisk (eksempel: "крст", krst, kryss , uttalt tilnærmet "keurst").
Den toniske aksenten er ante senest, det vil si at den plasseres på den nest siste stavelsen av et ord. På ord med mindre enn tre stavelser plasseres den på den første stavelsen. På bulgarsk eller serbisk er aksenten ikke underlagt en så streng regel og kan falle på hvilken som helst stavelse, og i tilfelle serbisk, være forskjellig i kraft og varighet.
Grammatikk
Artikler
Makedonsk grammatikk er mer analytisk enn for andre slaviske språk, siden den har mistet det vanlige tilfellessystemet . For å kompensere for dette fraværet har makedonsk flere særegenheter, hvorav noen bare finnes på dette språket. Det er for eksempel det eneste slaviske språket som har tre former for bestemt artikkel, hvis valg er tatt i henhold til høyttaleren i nærheten av det han snakker. Denne artikkelen er ikke et eget ord, den vises som et suffiks .
| Definitive artikler | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Singular | Flertall | |||||
| Mann | Feminin | Nøytral | Mann | Feminin | Nøytral | |
| Uspesifisert | -от | -tа | -til | -de | -de | -tа |
| Lukk | -ов | -ва | -во | -ве | -ве | -ва |
| Fjern | -på | -на | -no | - ikke | - ikke | -на |
Eksempler:
- Јас го видов човек от . ( Jeg så mannen . Artikkelen er ikke spesifisert, fordi "mannen" det gjelder er kjent for både høyttaleren og lytteren)
- Јас го видов човек ов . ( Jeg så denne mannen . Objektet er nær høyttaleren og lytteren)
- Јас го видов човек он . ( Jeg så denne mannen . Objektet er fjernt fra høyttaleren og lytteren)
Adjektiv og sjangere
Adjektiv stemmer overens i kjønn og antall i henhold til substantivet de definerer. De plasseres vanligvis foran navnet. Når et substantiv har et adjektiv, er det sistnevnte som bærer artikkelen, og hvis det er et besittende pronomen, vil det alltid være det som bærer artikkelen. Det er tre kjønn på makedonsk, det maskuline, som kan identifiseres ved en slutt på navnet i konsonant, det feminine, med en slutt på -a og den nøytrale, med en slutt på -o. Imidlertid er det unntak, og maskuline ord kan også ende på -a, -o eller -e, feminine ord slutte med konsonant, og nøytrale ord ende på vokal. I flertall får det maskuline og det feminine en slutt på -i, og den uskyldige en slutt på -a.
Eksempler på setninger med adjektiv (og artikler):
- Јас имам една мала сестра. Jeg har en lillesøster.
- Ова е малата мачка. Her er den lille katten.
- Ова се моите мали мачки. Her er de små kattene mine.
- Ова е мојот мал син. Dette er barnebarnet mitt.
- Oва е малата девојка. Her er den lille jenta.
Sammenligning
Adjektiv har tre grader av sammenligning, det positive, det komparative og det superlative. Disse gradene uttrykkes gjennom spesielle prefikser.
| Positivt | Sammenlignende | Superlativ |
|---|---|---|
| тежок ( tung ) | по тежок ( tyngre ) | нај тежок ( tyngst ) |
| долг ( lang ) | по долг ( lengre ) | нај долг ( lengst ) |
Adjektivet многу (mye) er det eneste som har en uregelmessig sammenligning.
| Positivt | Sammenlignende | Superlativ |
|---|---|---|
| многу ( mye ) | повеќе ( mer ) | нај многу ( mest ) |
Vocative
Makedonsk, selv om det ikke er tilfelle, har beholdt vokativet , bøyningen som gjør det mulig å utfordre noen eller noe. Det er tilstrekkelig å legge til i suffiks -o (for feminine substantiv), -u (for monosyllabiske substantiv for menn) og -e (for andre substantiv for maskulin); den nøytrale beholder sin nominative form. Eksempel: Katerina blir Katerino! og Zoran blir Zorane! .
Pronomen
Makedonske pronomen avtar i henhold til verdien i setningen. Et pronomen kan være subjekt (f.eks. Јас 'je'), direkte objekt ( него 'lui') eller indirekte ( од неа 'fra henne').
| Typer pronomen | Eksempler |
|---|---|
| Demonstrativt pronomen | ова (dette), она (det), тоа (det) |
| Ubestemt pronomen | некој (noen), нешто (noe) |
| Interrogativ pronomen | кој (hvem), кого / кому (til hvem / fra hvem), што (hva) |
| Personlig pronomen | јас (I), ти (tu), тој (he), таа (she), тоа (nøytralt pronomen), ние (us) |
| Eiendomspronomen | мој (min), твој (tone), нејзин (lyd (for en kvinne)), негов (lyd (for en mann)), наш (vår) |
| Relativt pronomen | кој , којшто (som), што (that), чиј / чијшто (til hvem) |
| Refleksivt pronomen og gjensidig pronomen |
себе (seg selv), се ((selv) selv) |
| Ubestemt pronomen | сите (alle), секој (alle, alle), сешто (alle (ting)), секаде (overalt) |
Bøyning
Makedonsk kjennetegnes av et veldig komplekst konjugasjonssystem preget av fravær av infinitiver og av parametere: tid, humør, person, type, transitt, stemme, kjønn og nummer. Selv om det ikke er noen infinitiv, blir verbene klassifisert i tre grupper, i henhold til deres slutt (eller siste vokal) i den nåværende indikasjonen i tredje person entall. Det er gruppen i -a, i -e og i -i.
| Enkle tider | Komplekse tider |
|---|---|
|
|
Den presens blir brukt for å uttrykke en handling pågår, eller som strekker seg delvis over taletiden (dette siste punkt er uttrykt ved anvendelse av Imperfektiv verb). Det uttrykker også generell sannhet, vane eller en fremtidig hendelse, for eksempel hva taleren er klar til å gjøre mens han snakker. Perfektive verb kan også brukes for nåtid, men snarere uttrykke en fremtidig tid .
Nåværende tid dannes ved å legge til et suffiks til verbets rot. Følgende tabeller viser de vanligste suffiksene og eksemplene for hver gruppe.
Merk: ∅ angir fravær av oppsigelse |
|
Den ufullkomne brukes til å uttrykke tidligere handlinger der taleren er vitne eller som han deltok i, eller for å uttrykke høflighet når noe blir spurt. Dette spent uttrykkes med Imperfektiv verb, men perfective verb kan også brukes hvis de er merket med en preposisjonen som ако ( ako , Si), да ( da , pour) eller ќе ( kje , sera). Når du bruker perfekte verb, er det ikke lenger et uttrykk for vitnesbyrd om handling, men et uttrykk for humør, mer enn perfekt eller andre perfekte aspekter.
|
Suffiksene til det ufullkomne er:
* - Suffikset -ja brukes til verb i -i og i -e når stammen ender i en vokal, |
|
Den aorist blir brukt til å uttrykke fullførte tidligere handlinger. Varigheten kan være lang eller kort. Perfektive verb er de eneste som brukes til denne tiden på makedonsk. Denne tiden kan også brukes til å uttrykke en nær fremtid. Vanskeligheten til aoristen er det store antallet suffiksformer innen samme gruppe verb.
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| 1. |
- в - v |
- вме - vme |
| 2. | ∅ |
- вте - vte |
| 3. | ∅ |
- а / - ја - a / - ja |
Merk: ∅ angir fravær av avslutning . Suffikset -ja brukes til gruppen i -i og i -e uten vokal, for eksempel izmi - izmija (å vaske - å vaske)
|
|
Den nåværende perfekte enkle brukes til å uttrykke tidligere handlinger som har gjeldende konsekvenser. Det er dannet med nåtidens former for verbet som skal være og L-form for det aktuelle verbet (partisipp). Verbet som skal brukes, brukes imidlertid ikke til tredje person entall. Her er et eksempel på en bøyning med verbet прочита (les):
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| 1. | Јас сум прочитал Jas sum pročital |
Ние сме прочитале Nie sme pročitale |
| 2. | Ти си прочитал Ti si pročital |
Вие сте прочитале Vie ste pročitale |
| 3. | Тој прочитал Toj pročital Таа прочитала Taa pročitala Тоa прочиталo Toа pročitalо |
Тие прочитале Tie prèitale |
Den nåværende perfekte kontinuerlige er formet som den nåværende perfekte enkle bortsett fra at verbet er i sin ufullkomne form. Her er et eksempel på en bøyning med verbet прочита (les):
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| 1. | Јас сум читал Jas sum čital |
Ние сме читале Nie sme čitale |
| 2. | Ти си читал Ti si čital |
Вие сте читале Vie ste čitale |
| 3. | Тој читал Toj čital Таа читала Taa čitala Тоa читалo Toа čitalо |
Тие читале Slips čitale |
Fremtiden blir dannet ved å tilsette den clitic ќе (romani i kje , KE eller Kye ) før den verb i presens. Denne klitikken brukes imidlertid ikke i negativ form i нема да ( nema + da ). Det kan bety fremtidige handlinger, ordrer, tidligere handlinger som vil få konsekvenser i fremtiden og sannsynligheter.
| игра ( igra, å spille ) bekreftende |
носи (nosi, å bringe) negasjon til "ne" |
везе (veze , to broder ) negasjon i "nema da" |
|
|---|---|---|---|
| Iас jeg |
ќе играм ḱe igram |
ikke det er ikke nosam |
нема да везам nema da vezam |
| Ти Du |
ќе играш ḱe igraš |
не ќе носиш ne ḱe nosiš |
нема да везеш nema da vezeš |
| Тој, таа, тоа Han, hun, nøytral form |
ќе игра ḱe igra |
ikke det er ikke nosi |
нема да везе nema da veze |
| Gi oss |
ќе играме ḱe igrame |
ikke det er ikke nosime |
нема да веземе nema da vezeme |
| Вие deg |
ќе играте e migrere |
ikke det er ikke noset |
нема да везете nema da vezete |
| Тие De, de, i nøytral form |
ќе играат ḱe igraat |
ikke det er ikke nosat |
нема да везат nema da vezat |
Den fremtidige fortid er formet som fremtiden, bortsett fra at verbet er i fortid. Her er et eksempel med tredje person entall:
| ќе | доjдеше |
| .e | dojdeše |
| klitisk | Han vil ha kommet |
Ordforråd
Makedonsk har et vokabular som ligner på serbisk og bulgarsk . Den ottomanske tyrkiske , og nylig engelskmennene, er også viktige kilder til lån. Makedonsk har også lånt mye fra de to prestisjetunge språkene i liturgisk gammeslavisk og russisk . Forholdet mellom gammelslavisk og makedonsk er lik det mellom middelalderske latin og romanske språk .
Under standardiseringsprosessen, lansert etter andre verdenskrig , ble det tatt særlig hensyn til å rense ordforrådet. Mange ord fra serbisk eller bulgarsk ble dermed avvist til fordel for arkaiske ord eller fra dialekter. Standardisering hadde også som mål å bringe skriftlige og talte språk nærmere hverandre. Russiske ord, introdusert av makedonske forfattere fra XIX - tallet , var så tett sammen standard serbokroatisk og bedre sammenfallende med populær tale. For eksempel ble количество (som betyr mengde, mengde på russisk) forvandlet til количина. Disse endringene resulterte også i at bulgareren dro, som holdt sine russiske ord for ham.
Eksempler:
| fransk | Makedonsk | Fransk uttale |
|---|---|---|
| Jord | земја | z é mya |
| himmel | небо | n e bo |
| vann | вода | v o da |
| Brann | оган | o gan |
| Mann | маж | skifte |
| kvinner | жена | j é na |
| spise | јаде (тој јаде) | der har terninger |
| å drikke | пиe (тој пиe) | p i é |
| høy | голем | g o lem |
| liten | мал | feil |
| natt | ikke | nok (y) |
| dag | ден | hi |
| jobb | работа | er en bota |
| smil | насмевка | n en smevka |
| mat | храна | hr a na |
| skilt | знак | znak |
| betydning | значење | zn a tchényé |
| kanin | зајак | z en yak |
| mener | значи (тој значи) | zn a tchi |
| vinter | зима | z jeg ma |
| pappa | татко | t a tko |
| ost | сирење | hvis jeg renyé |
Skrive system
Makedonsk alfabet
Det moderne makedonske alfabetet ble utviklet av lingvister etter andre verdenskrig . Disse språkforskerne støttet seg tungt på det serbiske kyrilliske alfabetet , opprettet av Vuk Karadžić i XIX - tallet og systemet som ble brukt av den makedonske forfatteren samtidig Krste Misirkov . Tidligere ble makedonsk skrevet på tidlig kyrillisk og deretter på bulgarsk eller serbisk kyrillisk, med lokale tilpasninger. Den nordmakedonske stavemåten er veldig enkel å være en fonetisk stavemåte. Så hver bokstav tilsvarer en unik lyd. Det er imidlertid sjeldne unntak.
Tabellen nedenfor viser det makedonske alfabetet med den internasjonale fonetiske alfabetkorrespondansen til hver bokstav.
|
Kyrillisk API |
А а / a / |
Б б / b / |
В в / v / |
Г г / ɡ / |
Д д / d / |
Ѓ ѓ / ɟ / |
Е е / ɛ / |
Ж ж / ʒ / |
З з / z / |
Ѕ ѕ / dz / |
И и / i / |
|
Kyrillisk API |
Ј ј / d / |
К к / k / |
Л л / l / , / ɫ / |
Љ љ / lj / , / l / |
М м / m / |
Н н / n / |
Њ њ / ɲ / |
О о / ɔ / |
П п / p / |
Р р / r / |
С с / s / |
|
Kyrillisk API |
Т т / t / |
Ќ ќ / c / |
У у / u / |
Ф ф / f / |
Х х / x / |
Ц ц / ts / |
Ч ч / tʃ / |
Џ џ / dʒ / |
Ш ш / ʃ / |
Det er også en kursiv ekvivalent :
Makedonsk translitterasjon
Alle språk som er skrevet på kyrillisk utgjør problemer med translitterering til det latinske alfabetet. Den russiske , for eksempel, følger ulike systemer for ulike målgrupper språk. På fransk translittererer vi Шостакович på Shostakovich, men også Schostakowitsch på tysk , Shostakovich på engelsk , Sosztakovics på ungarsk , Sjostakovitj på svensk , Xostacóvitx på katalansk eller Šostakovič på tsjekkisk , og respekterer dermed uttalsreglene for hvert språk.
Den serbiske , men har sitt eget system som brukes uavhengig av hvilket språk målrettet, forutsatt at det kan bli skrevet i latinske alfabetet. Denne særegenheten kommer fra den språklige og historiske nærheten som serbisk har med kroatisk , som er skrevet i det latinske alfabetet. I løpet av XX th århundre, bruk av latinske alfabetet er også utbredt i Serbia og mange serbiske aviser i dag bruker mer enn det latinske alfabetet. For eksempel transkriberer den serbiske translitterasjonen bynavnet Крагујевац på Kragujevac, og vi vil aldri se skriptet Kragouyevats på latin .
Da Nord-Makedonia var jugoslavisk , spredte bruken av serbisk transkripsjon seg mye for makedonsk. Dermed ble Скопје alltid transkribert i Skopje , og ikke i Skopie . Serbisk translitterasjon har imidlertid sine grenser, siden den ofte er vanskelig å lese av utlendinger og derfor fører til uttalsfeil. I tillegg har det makedonske alfabetet to bokstaver, Ќ og Ѓ, som ikke har noen serbisk translitterasjon og derfor blir transkribert av Kj og Gj eller ḱ og ǵ.
I Bulgaria brukes det russiske og serbiske systemet alltid, selv om det er vedtatt et offisielt translittereringssystem . Dette systemet følger translitterasjonen av russisk av engelsktalende, for eksempel å skrive Dobrich i stedet for Добрич (fransktalende skriver Dobritch ).
Eksempeltekst på makedonsk
Merknader og referanser
- Encyclopedia of World Cultures , David Levinson og Timothy O'Leary, GK Hall , 1992, s. 239
- Slaviske fortellinger fra Sørvest-Makedonia: språklig studie; tekster og oversettelse , André Mazon , Notes de Folklore, Paris, 1923, s. 4
- Избранные труды , Афанасий Селищев, Moskva, 1968
- Balkanfilologien , K. Sandfeld, København, 1926
- Hvem er makedonerne? , Hugh Poulton, C. Hurst & Co. Publishers, 2000, s. 116
- Makedonsk språkprofil , UCLA International Institute
- (en) (mk) 2002 Census, Macedonian Statistics Institute, Mother languages, s. 197
- (en) (mk) 2002 Folketellingen 2002, Makedonsk institutt for statistikk, total befolkning, s. 22
- (kvm) albansk folketelling fra 1989, makedonere, s. 219
- (i) Albania: 4.2.2 Språkproblemer og politikker : Kulturpolitikker og trender i Europa
- (bg) Bulgarsk folketelling 2011, morsmål
- (en) Språkfil[mkd] i den språklige databasen Ethnologue . Bulgaria: 1400 (2011-folketellingen); Hellas: "Slavisk talende befolkning veldig vanskelig å finne"
- " Bulgarian Census 2001 " , Bulgarian Institute of Statistics
- Michel Candelier og Ana-Isabel Andrade, Janua Linguarum - Gateway to Language , Europarådet,2004( ISBN 92-871-5312-4 ) , s. 90
- (sr) 2002 serbisk folketelling, morsmål, s. 16
- Kombinasjon av folketellinger: [1] , [2] , 2005-folketellingen , “ Folketellingen 2003 ” ( Arkiv • Wikiwix • Archive.is • Google • Hva skal jeg gjøre? ) Og [3]
- (en) Kanadisk folketelling fra 2006, de mest talte språkene hjemme
- MFA estimat
- (en) Australske folketelling fra 2001
- (de) tysk statistikk 2006
- ) estimerer MFA
- (it) italiensk statistikk for 2006
- Amerikansk FactFinder
- Sveitsisk folketelling i 2000
- 2010 sveitsiske folketellingen, Folkemengden etter nasjonalitet
- Europeisk statistikk 2001 , belgisk folketelling 2002 "Arkivert kopi" (versjon 8. oktober 2002 på internettarkivet ) , østerriksk folketelling , MFA-estimat , OECD-statistikk , ungarsk folketelling 2002 , slovensk folketelling 2002 , svensk folketelling 2006 , dansk folketelling 2008 , fransk Census 2003 , Bosnian Estimate , Estimation New Zealand , " 2003 Croatian Census " ( Arkiv • Wikiwix • Archive.is • Google • Hva skal jeg gjøre? ) Og Rumensk folketelling 2003
- I følge Z. Topolińska og B. Vidoeski (1984), Polski-macedonski gramatyka konfrontatiwna, z.1, PAN.
Se også
Bibliografi
- Ciro Giannelli og André Vaillant, A makedonske leksikon av XVI th århundre , Institute of slavistikk ved Universitetet i Paris,1958( les online )
- Ǵorǵi Pulevski, Речник од три јазика (Ordbok på tre språk: makedonsk, tyrkisk, albansk) ,1875( les online )
- Chris Stefou, engelsk - Macedonian Dialectal Dictionary Based on the Lerin-Kostur Dialects As Token by Oshchimians , Risto Stefov Publications, Toronto, Canada,2007( les online )
Relaterte artikler
Eksterne linker
- (en) Freelang makedonsk-fransk / fransk-makedonsk ordbok
- (en) Språkfil[mkd] i den språklige databasen Ethnologue .
- (fr) INALCO, makedonsk
- (no) Lær makedoniske online leksjoner
- (mk) Makedonsk ordbok online
- (en) Makedonsk , Victor Freidman, 2001