Keltiske språk
De keltiske språkene er en gren av familien til indoeuropeisk . De inkluderer:
Etter anerkjennelsen i juli 2002 av kornisk som et minoritetsspråk av myndighetene i Storbritannia , det bretonske språket, snakket i Frankrike av 207 000 høyttalere , er fortsatt det eneste moderne keltiske språket som ikke har offisiell status i sin kulturelle sone.
Hovedtrekkene
De keltiske språkene er preget av et sett med spesifikke mutasjoner fra Common Indo-European .
En av de mest karakteristiske egenskapene er mykheten til p i begynnelsen og mellom vokalene. Dermed blir indoeuropeisk * ph₂tḗr "far" (> latinsk pater , engelsk far ) * ɸatīr på vanlig keltisk, derav gammelirsk athair, athir > irsk athair , gallisk * atir (nominativ), ater (vokativ) eller * pŗto- / * pértus "le ford" (> Latin portus , engelsk ford ) blir * ɸritus på vanlig keltisk, derav * rrɨd på bretonsk (gammelt bretonsk ler ; gammel kornisk rid ; gammel walisisk rit > walisisk rhyd ), * rito- på gallisk som i det gamle navnet Limoges , hvis gallo-romerske navn er Augustoritum "Augustusvarden" eller til og med Chambord de * camborito- , varden på kurven til elven. Siden b ikke eksisterer i antikken, går gʷ dvs. vanligvis til b som i navnet bœuf, irsk bó , bretonsk buoc'h .
Keltiske språk som helhet påvirkes av den fonetiske modifikasjonen som kalles lenisjon (svekkelse av konsonantene som er mellom to vokaler). Dermed blir det irske ordet beatha "life" uttalt / ˈbʲahə / .
Continental Celtic
Språkene til denne gruppen ble snakket på det europeiske kontinentet . Alle er nå utryddet. Gruppen inkluderte:
Island Celtic
Språkene i denne gruppen er alle fra Storbritannia og Irland . Det er to undergrupper:
Gælisk (eller Goidelic) gruppe
Disse tre språkene stammer fra gammelirsk , et viktig litterært språk, muntlig mellom VIII th århundre og X th århundre ).
Shelta (språket til irske nomader) ( irske reisende ) blir noen ganger nevnt som et keltisk språk, men denne sammenhengen er upassende: faktisk, hvis det er sant at ordforrådet til dette språket har en sterk bakgrunn som stammer fra irsk, er grammatikken til dette språket er basert på engelsk; dette gjør det til et germansk språk med et sterkt gælisk leksikalt bidrag.
Brittonic gruppe
De brytonisk språk (begrep brukt i XIX th århundre) er utledet fra Bretonsk Ancient snakkes i øya Britain av briter , selv før den romerske erobringen til Saxon invasjonen , og det bruddet i flere dialekter og språk, noe på modell av latin og romansk språk.
De bretonske språkene er generelt redusert til tre:
Ikke glem:
Andre saker er nevnt av spesialister:
- i følge en hypotese av TF O'Rahilly , drukken i Leinster i Irland, som ble uttalt i antikken;
- den galliske , noen ganger klassifisert i dag i en Gallo-Brittonic supra-gruppe ( Léon Fleuriot , Pierre-Yves Lambert );
- det piktiske , om han bare var ett språk piktisk, blir også betraktet av noen forskere (andre ser et pre-keltisk språk som ikke er indo-europeisk) som et brytonisk språk, men spørsmålet er fortsatt veldig kontroversielt. Imidlertid er det mye mer sannsynlig at det faktisk er et bretonsk keltisk språk . Waliserne heter også Picte Brithwr.
Taksonomi av keltiske språk
Diagrammet presentert ovenfor representerer bare en taksonomisk mulighet. Inndelingen av moderne keltiske språk i to kategorier, gælisk og britisk, er sikker. Men en rekke keltikere forsvarer en hypotese om at Brittonisk og Gallisk utgjør en egen gruppe (de keltiske-P- språkene ), og etterlater keltiberisk og gælisk i en keltisk-Q-gruppe . Denne notasjonen er misvisende fordi bokstaven Q ikke eksisterer på irsk eller skotsk gælisk. Denne klassifiseringen er hovedsakelig basert på behandling av * k w arvet fra indoeuropéiske : i Celtic-P denne fonemet blir / p /, mens i Celtic-Q forblir / k w /. Denne forskjellen illustreres av ordene for “hode”: penn på bretonsk, ceann på irsk (der ‹c› note / k / ).
Motstandere av øya Keltisk hypotese svarer at evolusjonen av k w til / p / er ganske overfladisk og ikke i noen tilfelle ville forhindre gjensidig forståelse. De anser særegenheter på den keltiske øya som dypere: bøyde preposisjoner , konsonantmutasjoner eller VSOs syntaktiske rekkefølge (se nedenfor). Et viktig afro-asiatisk substrat (iberisk, berber) ble også foreslått av John Morris-Jones for å forklare den spesielle utviklingen til Brittonic, som ble støttet av flere andre kjente lingvister (Julius Pokorny, Heinrich Wagner og Orin Gensler). Shisha-Halevy og Theo Vennemann fortsatte med videre arbeid med dette emnet.
Keltiske språk ble tidligere klassifisert med Italiske språk i en slik - kalt Italo-Celtic familie av forskjellige grunner av nærhet (bruk av pronominal avslutninger innenfor tematiske nominelle bøyninger , for eksempel). Imidlertid er denne taksonomien nå omstridt. Dette kan være tilfeldigheter eller språklige interferenseffekter .
Særlige egenskaper ved moderne keltiske språk
Selv om det er betydelig mangfold innen keltiske språk, er det flere vanlige trekk hvis tilknytning er veldig karakteristisk for øya-keltiske språk:
- av konsonantmutasjon (ved lenisjon , formørkelse , nasalisering , proveksjon , etc.) av innledende konsonanter, spesielt etter forskjellige søkeordverktøy ;
- mange vokal alter arvet fra historiske metaphonies og apophonies
- de preposisjoner " konjugert ", det vil si å ta forskjellige former avhengig av den person ;
- to grammatiske kjønn , maskuline og feminine (Old Brittonic og Old Irish hadde også en nøytral), hvor skillet i stor grad er sikret av konsonantmutasjoner
- intervensjonen av verbale partikler i artikulasjonen av setningen
- den viktige rollen som et verbalt substantiv spiller som uttrykker gjenstanden gjennom eiendomspronomen , involvert i dannelsen av mange perifrastiske tider
- eksistensen av en spesifikk upersonlig form i bøyningen
- en grunnleggende ordrekkefølge i den typiske setningen verb-subject-object (VSO), spesielt på gæliske språk og i eldgamle former for bretonske språk
- den determinantbestemte rekkefølgen i den nominelle gruppen
- dannelsen av komplementet til navnet ved apposisjon ;
- bruken av en bestemt artikkel uten at det er en ubestemt artikkel motsatt (unntatt på bretonsk, der den ubestemte artikkelen hovedsakelig brukes i entall);
- fraværet av et verb som tilsvarer "å ha": besittelse uttrykkes snarere av faste omskrivninger med verbet "å være" assosiert med preposisjoner og pronomen;
- et delvis visumalt antall (ved base 20).
For eksempel på irsk :
-
Ná bac le mac an bhacaigh er ní bhacfaidh mac an bhacaigh leat .
- Ord for ord: ikke forstyrre tiggeren med sønnen og vil ikke forstyrre tiggersønnen med deg selv .
- Oversettelse: "Ikke forstyrr tiggersønnen, og tiggersønnen kommer ikke etter deg." "
Merknader:
-
bhacaigh / Waki [g] / ( genitiv av bacach ) er et resultat av den lenition av bacaigh ;
-
leat er den andre personen i entall av preposisjonen på ;
- legg merke til VSO-rekkefølgen i andre del av setningen, med de negative partiklene ná og ní .
" nitti ni " :
-
Pedwar ar bymtheg ar bedwar hugain ( walisisk ), ord for ord: fire av femten av åtti .
-
Naontek ha pevar-ugent (bretonsk), ord for ord: nitten og åtti .
-
Naoidéag ar cheithre Fichid (irsk), ord for ord: nitten av åtti
Merknader:
- legg merke til det vicesimale systemet ;
-
bymtheg er den leniterte formen for pymtheg , samt bedwar for pedwar .
Ord av keltisk opprinnelse på fransk, keltologi og språklig rekonstruksjon
-
Jean Markale , en veldig kontroversiell forfatter uten vitenskapelig publikasjon, skriver at det er kjent rundt 1200 keltiske ord, hvorav 200 er overført til fransk. Følgende er sitert som eksempler: rekkevidde , barlind, stokk, plogshare, bikube, hindring, båt, sti, liga, fortøyning, streik, stein, vogn, nebb, skaft, brudd, endring, grense, liten og tykk .
-
Pierre-Yves Lambert gir på slutten av oppslagsverket en liste over veldokumenterte termer av gallisk opprinnelse, og presentasjonen er mer vitenskapelig.
- Xavier Delamarre presenterer lister over galliske ord som har ettertiden på fransk.
- Pierre Gastal presenterer i sitt andre verk, s. 251-257, to lister med nesten 800 franske ord av gallisk opprinnelse, en alfabetisk liste og en liste sortert etter røtter.
-
Jean-Paul Savignac presenterer også galliske ord i en gallisk språkordbok fra toponymer og gamle tekster.
-
Jacques Lacroix , forsker på dem innen onomastics (sammensetning av navn) og toponymi.
- Joseph Monard tilbyr en Dictionary of Ancient Celtic, som krysser de forskjellige vitenskapelige undersøkelsene med moderne keltiske språk, for å rekonstruere et tykt ordforråd.
Personligheter
Lingvister som spesialiserer seg på keltiske språk kalles keltister eller keltisanter . Blant de mest bemerkelsesverdige:
Universiteter som tilbyr keltiske språkkurs
Europa
Nord Amerika
Periodiske publikasjoner
-
Revue Celtique , fra Tome I, 1870 til Tome LI, 1934, Éditions Émile Bouillon deretter Éditions Honoré Champion, Paris .
-
Études Celtiques , Tome I, 1936 - Tome XXXVI, 2008, fortsetter å dukke opp: Éditions Les Belles Lettres deretter Éditions du CNRS , Paris .
-
Bulletin of the Board of Celtic Studies , est. 1921, Cardiff; fusjonerte med Studia Celtica i 1993.
-
Zeitschrift für celtische Philologie , gegr. 1897 , Halle (Saale) / Tübingen .
-
Journal of Celtic Linguistics , gegr. 1992 , Cardiff .
-
Celtica. Journal of School of Celtic Studies , gegr. 1949 , Dublin.
-
Bulletin of the Board of Celtic Studies , gegr. 1921 , Cardiff; 1993 mit Studia Celtica zusammengeführt.
-
Studia Celtica , est. 1966, Cardiff.
-
Studia Celtica Japonica , est. 1988.
-
Eriu. Grunnlagt som Journal of School of Irish Learning , Dublin .
-
Studia Hibernica , Dublin.
-
Eigse , Dublin.
-
Cornish Studies , est. 1993 , Tremough .
-
Proceedings of the Harvard Celtic Colloquium , Cambridge, MA .
-
Journal of Celtic Linguistics , est. 1992, Cardiff.
-
Cambrian Medieval Celtic Studies , est. 1993, Aberystwyth; tidligere Cambridge Medieval Celtic Studies .
-
Keltische Forschungen , gegr. 2006 , Wien .
-
Hor Yezh , 1954, Lannion .
- Linguistic Brittany, 1985, Breton and Celtic Research Centre , Brest .
Merknader og referanser
-
" Wikiwix cache ", på archive.wikiwix.com (åpnet 6. november 2018 )
-
André Martinet , Fra steppene til havene: indo-europeiske og indo-europeere , Paris, Payot, 1986, s. 94-99
-
Hervé Abalain, Historie av keltiske språk , Jean-Paul Gisserot,1998, 127 s. ( les online )
-
(in) Peter Forster og Alfred Toth , " Mot en fylogenetisk kronologi av eldgamle galliske, keltiske og indoeuropeiske " , Proceedings of the National Academy of Sciences i USA , vol. 100, n o 15Juli 2003, s. 9079–9084 ( PMID 12837934 , DOI 10.1073 / pnas.1331158100 ).
-
Pierre-Yves Lambert , La langue gauloise , Editions errance 1994. s. 1. 3.
-
Denne setningen er også en tungetvinger .
-
The Celtic Woman , s. 37
-
Op. Sitert. s. 186 til 200.
-
Dictionary of the Gallic language , Editions errance 2003.
-
Our Celtic Roots , Désiris 2013.
-
Fransk-gallisk ordbok , La Difference
-
Navn med gallisk opprinnelse. Gallias økonomiske aktiviteter. Paris, Errance, 2005
-
Joseph Monard, Dictionary of Ancient Celtic , 2000 og 2001, 324 s. ( ISBN 0-906590-56-6 )
Vedlegg
Bibliografi
-
Franz Bopp , Comparative Grammar of Indo-European Languages translation av Michel Jules Alfred Bréal fra Practical School of Higher Studies og College of France (fra 1866 til 1905), medlem av Academy of Inscriptions and Belles Letters , fire bind in-quarto , Paris, Imperial Printing og National Printing, 1866-1874.
-
(no) Robert D. Borsley & Ian Roberts (red.), Syntax of the Celtic Languages: A Comparative Perspective . Cambridge: Cambridge University Press, 1996 ( ISBN 0521481600 ) .
-
(no) R. Gray og Q. Atkinson, “Language-tree divergence times support the Anatolian theory of Indo-European origin”, i tidsskriftet Nature du27. november 2003.
-
(no) Ranko Matasovic, Etymological Dictionary of Proto-Celtic , Serie: Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series, Volum: 9, 2008, ( ISBN 978-90-04-17336-1 )
-
Henriette Walter , "Eventyret med franske ord fra andre steder", Livre de Poche, Paris, 1999.
- Henriette Walter, “Eventyret om språk i Vesten”, Livre de Poche, Paris, 1996.
- (en) Martin J. Ball og James Fife , The Celtic Languages , London, New York, Martin J. Ball og James Fife, koll. "Routledge Language Family Descriptions",2002( opptrykk 2005), XI-682 s. , paperback ( ISBN 978-0-415-28080-8 , LCCN 91038316 , les online )
-
IC Zeuss , Grammatica celtica e monumentis vetustis tam Hibernicae linguae quam Britannicarum dialectorum Cambriacae Cornicae Aremoricae comparatis Gallicae priscae reliquis construxit I. C. Zeuss , Phil. D r . Hist. Prof., editio altera curavit. H. Ebel , .Ph. D r ., Acad. Reg. Hib. Soc. Hon., Acad. Reg. Boruss. Adi. Comm. Epist. Berolini, Apud Weidmannos MDCCCLXXI (1871).
Relaterte artikler
Eksterne linker