Novi Sad Нови Сад | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Heraldikk |
Flagg |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Serbia | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Provins | Vojvodina | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Bačka | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Distrikt | Sørlige Bačka | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
By | Novi Sad | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 21.000 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Befolkning | 231.798 innbyggere. (2011) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 1791 inhab./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Befolkningen i tettbebyggelsen | 307 760 innbyggere. (2011) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 45 ° 15 '33' nord, 19 ° 49 '45' øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 86 moh |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 12 940 ha = 129,4 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Serbia
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Novi Sad kommune | |
Administrasjon | |
---|---|
Ordfører Mandat |
Miloš Vučević ( SNS ) 2012-2016 |
Demografi | |
Befolkning | 341.625 innbyggere. (2011) |
Tetthet | 489 innbyggere / km 2 |
Geografi | |
Område | 69.900 ha = 699 km 2 |
Tilkoblinger | |
Nettsted | Offisiell side |
Novi Sad (på kyrillisk serbisk : Нови Сад - på ungarsk Újvidék) er en by og kommune i Serbia som ligger i den autonome provinsen Vojvodina og i det sørlige Bačka- distriktet . I henhold til dataene om folketellingen fra 2011 har den intramurale byen 231.798 innbyggere, kommunen 307.760 og storbyområdet Novi Sad, kalt City of Novi Sad ( Град Нови Сад og Grad Novi Sad ) , 341.625.
Novi Sad, som grenser til regioner av Backa og Srem , er kapital Vojvodina. Etter befolkningen er den den nest største byen i Serbia etter Beograd . Siden grunnleggelsen i 1694 har den blitt et av de viktigste sentrene for serbisk kultur , og har fått kallenavnet "serbisk Athen". Novi Sad er i dag et viktig økonomisk og finansielt senter i landet.
På serbisk betyr navnet Novi Sad "den nye furen". Siden byen ligger ved et veikryss mellom folk og kulturer, er den kjent under forskjellige navn på forskjellige språk. I dag er det offisielle navnet på Novi Sad som brukt av lokale myndigheter Град Нови Сад på serbisk kyrillisk. På ungarsk kalles det Újvidék , på slovakisk det fra Nový Sad . På Rusyn kalles det Город Нови Сад , på tysk Neusatz (an der Donau) , på latin Neoplantae og på bulgarsk Banat Mlada Loza .
Uttrykket Grad Novi Sad , i latinsk alfabet, i fransk by Novi Sad , refererer til en av de fire offisielle administrative underavdelingene i Serbia ; de andre tre byene er Beograd , Kragujevac og Nis . I en mer begrenset forstand refererer navnet på Novi Sad til kommunen Novi Sad, det vil si til en av de to kommunene som utgjør byen Novi Sad; den andre kommunen i byen er Petrovaradin ). Novi Sad kan også referere til byområdet Novi Sad, som i tillegg til den gamle byen Novi Sad også inkluderer byene Sremska Kamenica og Petrovaradin. Novi Sad kan også i smaleste forstand henvise til det gamle historiske hjertet av byområdet Novi Sad, dvs. byen Novi Sad ( by med små bokstaver), unntatt Sremska Kamenica og Petrovaradin).
Novi Sad ligger i den autonome provinsen Vojvodina. Sammen med omgivelsene danner Novi Sad en gruppe kalt City of Novi Sad , som dekker et område på 699 km 2 . Men Novi Sad, i den snevre forstand av begrepet, dekker et område på 129,7 km ². Byen ligger ved bredden av Donau og på en liten del av Donau-Tisa-Donau-kanalen .
Kommunens territorium er delt i to deler: den ene ligger i Bačka-regionen, den andre i Syrmia-regionen. Donau utgjør en naturlig grense mellom de to settene. Delen i Bačka ligger i en av de sørligste delene av den pannoniske sletten , mens delen i Syrmia ligger i bakkene av Fruška gora (en horst ) fjellkjede.
Novi Sad har en værstasjon som ligger i en høyde av 84 m i Rimsky Šančevi-distriktet (koordinater 45 ° 20 ′ N, 19 ° 51 ′ Ø ); den har spilt inn data siden grunnleggelsen i 1860 . Byens klima er moderat kontinentalt , med en gjennomsnittlig årstemperatur på 11,4 ° C for perioden 1981-2010; Januar er den kaldeste måneden i året, med en gjennomsnittlig temperatur på 0,2 ° C ; Med et gjennomsnitt på 21.9 ° C , er Juli den varmeste måneden i året. I samme periode er den gjennomsnittlige årlige nedbøren 647,3 mm / m 2 , med den laveste månedlige nedbøren i februar og den høyeste i juni. Den laveste temperaturen registrert i Novi Sad var -28,6 ° C ,23. januar 1963 ; den høyeste temperatur var 41,6 ° C , i24. juli 2007 ; enkeltdags nedbørsrekorden ble satt til 91,8 mm den22. mai 1987.
En sørøstlig vind kalt " Košava " fra Karpatene bringer ofte klart, tørt vær. Det blåser hovedsakelig om høsten og vinteren, med intervaller på to eller tre dager. Den gjennomsnittlige vindhastigheten er 25 til 43 km / t , med sporadiske topper på 130 km / t . Om vinteren, ledsaget av en snøstorm, kan det danne snødriv . Det kan også være lokalt senke temperaturen ved -30 ° C .
Måned år | Jan. | Feb | mars | Apr | Kan | juni | Jul | august | Sep | Okt | Nov | Des | År |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 3.7 | 6.1 | 12.0 | 17.7 | 23.0 | 25.8 | 28.1 | 28.3 | 23.6 | 18.0 | 10.5 | 4.8 | 16.8 |
Gjennomsnittstemperaturer (° C) | 0,2 | 1.6 | 6.4 | 11.8 | 16.6 | 17.3 | 21.9 | 21.6 | 16.9 | 11.8 | 5.9 | 1.5 |
11.4 |
Gjennomsnittlig minimumstemperatur (° C) | -3.1 | -2.4 | 1.5 | 6.2 | 11.3 | 14.1 | 15.5 | 15.3 | 11.4 | 6.9 | 2.2 | -1,5 | 6.5 |
Gjennomsnittlig nedbør (mm) | 39.1 | 31.4 | 42.5 | 49.2 | 63,0 | 91.4 | 64.3 | 57,5 | 53,8 | 52.7 | 53,8 | 48.8 | 647,3 |
Kilde: Hydrometeorological Institute of the Republic of Serbia |
For perioden 1960-1981 var den gjennomsnittlige årstemperaturen 10,9 ° C og den totale årlige nedbøren var 576,8 mm .
På territoriet til den nåværende urbane sektoren Novi Sad har arkeologer avdekket restene av en menneskelig tilstedeværelse som dateres tilbake til steinalderen (ca. 4500 f.Kr. ); flere lokaliteter og nekropoliser ble oppdaget under byggingen av Bulevar Evrope ("Europas boulevard") i distriktet Avijatičarsko naselje , som ble datert til 5000 f.Kr. AD . Under utgravninger ble en annen lokalitet, som stammer fra begynnelsen av paleolittikken ( 19000 til 15000 f.Kr. ), oppdaget på høyre side av Donau , på stedet for den nåværende festningen Petrovaradin .
I antikken ble området bebodd av illyrerne , de Trakerne og av kelterne , inkludert Scordisci at IV th århundre f.Kr.. J. - C. bygde en første festning på høyre side av Donau. I det jeg st århundre f.Kr.. AD , ble den erobret av romerne som inkluderte den i provinsen av Pannonia og ga Celtic festningen navnet Cusum . Ifølge Ammianus , en romersk historiker av IV th århundre , en villa kalt Villa Pistrensis var på venstre bredd av Donau ; den fremtidige keiserinne Constantia , kona til keiseren Gratien , klarte ikke å bli tatt til fange der av sarmaterne, men lyktes i å ta tilflukt i Sirmium (i dag Sremska Mitrovica ). I følge noen kan det slaviske navnet Bistrica , i dag et distrikt i Novi Sad, være en korrupsjon av Pistrensis . I 1698 , i sin Lexicon universale , nevner Jacob Hofmann denne villaen, som ligger "overfor Petrovaradin ... omtrent halvveis mellom Bononia (Banoštor) og Taurinum (Zemun)" , noe som antyder at navnesektoren dateres tilbake til minst 374 .
I V th århundre , ble Cusum ødelagt av invasjonen av hunerne . På slutten av århundret ble det overtatt og gjenoppbygd av bysantinene som ga det navnet Petrikon . Tribes slaviske som severians de Abodrites og serbere kom til å bosette i Novi Sad regionen i VI E og VII E århundrer. Deretter assimilerte serberne alle de slaviske befolkningene i regionen.
På begynnelsen av middelalderen ble regionen suksessivt kontrollert av østrogoter , gepider , avarer , frankere og bulgarere , før den ble gjenerobret av bysantinerne. Hun ble etter hvert integrert i Kongedømmet Ungarn i XI th og XII th århundrer; på den tiden kom mange magyarer for å bosette seg der. I dokumenter som dateres tilbake til 1237 , er hovedområdet i området nevnt under det ungarske navnet Peturwarad eller Pétervárad for Petrovaradin . Den XIII th århundre XVI th århundre , flere samfunn eksisterte i dagens urbane området av byen på den høyre bredden av Donau , Pétervárad (i serbisk : Petrovaradin ) og Kamanc ( Kamenica ), på venstre bredd Baksa eller Baksafalva (i serbisk Baksa eller Baksic) Kűszentmárton (Sendt Marton) Bivalyos eller Bivalo (Bivaljoš, Bivalo) Vásárosvárad eller Várad (Vasaros Varad, Varadinci) Zajol I ( Sajlovo I , Gornje Sajlovo, Gornje Isailovo) Zajol II ( Sajlovo II , Donje Sajlovo, Donje Isailovo) , Bistritz ( Bistrica ). Andre lokaliteter er også vist på kartene, som Mortályos (Mrtvaljoš), Csenei ( Čenej ), Keménd (Kamendin) og Rév ( Rivica ).
I 1526 , etter fallet i Beograd i 1521 og etter slaget ved Mohács , grep osmannene regionen, noe som særlig forårsaket en flukt av Magyar-befolkningen. I 1590 hadde det nåværende byområdet Novi Sad 105 hjem , utelukkende bebodd av serbere ; på den annen side tok den nevnte folketellingen bare hensyn til befolkningen som betalte skatten, uten å inkludere de som tjente i imperiets hær.
Etter slaget ved Wien og det militære nederlaget for osmannene (1683) kom regionen under kontroll av det habsburgske monarkiet i 1687 . Petrovaradin ble da referert til som Peterwardein .
Den Habsburg Empire beslaglagt området på slutten av XVII th århundre og den østerrikske regjeringen forbudt populasjoner ortodokse bor på Petrovaradin . Derfor, i 1694 , de serberne grunnla en ny by som heter Ratzen Stadt, “byen av Rasciens ”; hun var også kjent som Petrovaradinski Šanac. I 1718 flyttet innbyggerne i landsbyen Almaš til Petrovaradinski Šanac, hvor de grunnla Almaški kraj , “distriktet Almaš”. Ifølge folketellingen i 1720 hadde Ratzen Stadt 112 serbiske husholdninger , 14 tyske husstander og 5 ungarske husholdninger . Den nye byen er utpekt av sitt nåværende serbiske navn Novi Sad og det ungarske navnet Újvidék i et dekret fra keiserinne Maria Theresa fra Østerrike datert1 st februar 1748å gi den status som " kongelig fri by ".
Med denne nye vedtekten ble byen styrt av en borgermester , den første av dem var Ignac Hajl , også kjent som Ignatius Hayll (1748-1752), av en dommer og av tolv senatorer; samtidig utviklet byen seg raskt, og på 1760-tallet hadde den allerede rundt 8000 innbyggere, hovedsakelig håndverkere og kjøpmenn, men også bønder og gartnere. I følge folketellingen fra 1780 var det omtrent 2000 husstander, hvorav 1144 serbiske husholdninger.
I 1813 , filologen Pavel Jozef Šafárik hevdet at i Novi Sad var "reir av den serbiske nasjonen" , og i 1817 , Vuk Stefanović Karadzic , den store reformatoren av den serbiske språket, skrev at Novi Sad var "den største serbiske kommune verden ". I følge folketellingen fra 1843 hadde Novi Sad en befolkning på 17.332, inkludert 9675 ortodokse kristne, 5724 katolikker, 1032 protestanter, 727 jøder og 30 medlemmer av den armenske kirken . Serberne utgjorde den største delen av befolkningen og tyskerne utgjorde det nest største samfunnet i byen .
På den tiden ble byen et viktig kulturelt og politisk senter for det serbiske folket og samlet mange personligheter som ble født der, bosatte seg der eller bodde der, som Svetozar Miletić , Mihailo Polit-Desančić , Jovan Jovanović Zmaj , Laza Kostić , Đorđe Natošević , Ilija Vučetić , Stevan Branovački , Teodor Mandić, Kosta Trifković eller Arsa Pajević , og bidro til å gjøre Novi Sad til det "serbiske Athen" ( Srpska Atina ).
Fra den ungarske revolusjonen 1848-1849 til første verdenskrigFra 1848 blir Novi Sad ført bort av en bevegelse som historikere kaller ” Folkenes vår ; Under den ungarske revolusjonen 1848-1849 var Vale en del av Vojvodina de Serbia , en autonom region i det østerrikske imperiet . I 1849 bombet den ungarske hæren, basert i festningen Petrovaradin , byen og forårsaket omfattende skader og tap. I folketellingen i 1850 hadde byen bare 7 182 innbyggere . Mellom 1849 og 1860 var det en del av et østerriksk keiserlig domene kjent som Vojvodate i Serbia og Banat of Tamiš . Etter avskaffelsen av denne provinsen ble den integrert i fylket Bács-Bodrog . Etter det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 , var det knyttet til Kongeriket Ungarn eller Transleithanie , en av de to enhetene i Østerrike-Ungarn .
På den tiden brukte den ungarske regjeringen en politikk for magyarisering som endret byens demografiske struktur. Ifølge folketellingen fra 1880 snakket 41,2% av innbyggerne serbisk og 25,9% ungarsk . Fram til 1910 sank andelen serbisktalende til 34,52%, mens andelen ungarsktalende på samme tid steg til 39,72%. På den tiden hadde Novi Sad et jødisk samfunn på 2 326 medlemmer, hovedsakelig ungarsktalende.
Samtidig ble denne perioden preget av overføringen av setet til Matica srpska fra Tekelijanum i Pest til Platoneum i Novi Sad. Institusjonen ble symbolet på det sivile samfunn, kultur og utdannelse, som bekreftet byens kallenavn "serbiske Athen". Bygningene som ble skadet under revolusjonen 1848-1849 ble restaurert, og andre dukket opp som bygningen av rådhuset (1895), bygningen til den store ortodokse videregående skolen i byen (1899-1900) eller bispepalasset. Bačka Eparchy (1899-1901). Mange arkitekter fra Ungarn introduserte stilen til den ungarske løsrivelsen i Novi Sad-bygningene , en variant av jugendstil , spesielt synlig i Menrath-palasset (1908).
Arbeidet med jernbanelinjen Budapest - Subotica -Novi Sad- Zemun - Beograd begynte i 1881 ; datidens stasjon , bygget i 1882 , var i det nåværende distriktet Grbavica ; linjen kom i drift i 1883 og Novi Sad så ankomsten av sitt første tog; fra 1901 tok en hestetrukket omnibus reisende fra stasjonen til sentrum, og fra 1911 ble denne forbindelsen opprettet med en elektrisk trikk .
De 3. november 1918, et serbisk nasjonalråd og et beskyttelsesråd ble opprettet i Novi Sad. 6. november ba det serbiske nasjonalrådet Donau-divisjonen, en divisjon av den serbiske hæren som allerede hadde kommet inn i Syrmia , om å besøke Bačka-regionen . 8. november evakuerte de siste østerriksk-ungarske soldatene byen, som kom under kontroll av det serbiske nasjonalrådet og beskyttelsesrådet. Serbiske tropper kom inn i Novi Sad den9. november 1918.
De 25. november 1918Den store nasjonalforsamling serbere, Bunjevcis og andre slavere av Banat, Backa og Baranja (i serbisk : Velika Narodna skupština Srba, Bunjevaca jeg ostalih Slovena u banatu, Bačkoj i Baranji ), som består av 757 varamedlemmer ( 578 serbere , 84 Bunjevcis , 62 slovakker , 21 ruthenere , 6 tyskere , 3 Šokci , 2 kroater og 1 magyar , samlet i Novi Sad, proklamerte tilknytningen til Vojvodina til kongeriket Serbia ; fra1 st desember 1918, var byen en del av kongeriket serbere, kroater og slovenere . Ifølge folketellingen fra 1921 nummererte den 39122, inkludert 16 071 serbere , 13 065 ungarere , 6 486 tyskere , 2663 jøder , 1294 slovakker , 672 russere og 613 slovenere .
I 1929 ble Novi Sad hovedstad i Donau Banovina , en provins i det nylig proklamerte kongeriket Jugoslavia . I følge folketellingen fra 1931 hadde Donau Banovina 2 387 495 innbyggere, hvorav 56,9% serbere og kroater , 18,2% ungarere og 16,3% tyskere . Den hovedkvarter i Banovina , bygget mellom 1936 og 1939 og klassifisert dag (ID n o SK 200), ble bygget på planene av arkitekt Dragisa brašovan i en modernistisk .
I 1941 ble kongeriket Jugoslavia invadert og deretter oppløst av aksemaktene . Den nordlige delen av landet, inkludert Novi Sad, ble annektert av Ungarn fra Miklós Horthy . Under andre verdenskrig ble rundt 5000 innbyggere i byen drept og flere ble fordrevet. Under Novi Sad-massakren , som fant sted fra 21 til23. januar 1942, Drepte ungarsk politi 1246 mennesker, inkludert 809 jøder , 375 serbere , 18 ungarere , 15 russere og 2 ruthenere . Kroppene deres ble kastet i vannet på Donau. Det totale antallet dødsfall i massakren var rundt 2500. I 1971 ble et monument til ære for ofrene for massakren reist på bredden av elven; det anses å være et veldig viktig minnessted for Republikken Serbia (identifikasjonsnummer ZM 30).
Under krigen opplevde Novi Sad en særlig aktiv motstandsbevegelse mot aksemyndighetene, og i 1975 ble hele byen Novi Sad tildelt Ordenen til den nasjonale helten i Jugoslavia . De Partisans av Syrmia og Backa kom inn i byen på23. oktober 1944. Under Banat, Bačka og Baranja Military Administration (17. oktober 1944 - 27. januar 1945), Partisanerne praktiserte renselser mot de som ble sett på som samarbeidspartnere av aksemaktene eller som en trussel mot det nye regimet; undersøkelseskommisjonen som ble opprettet i 2009 i det serbiske justisdepartementet rapporterte om 1 326 døde eller savnede i Novi Sad etter frigjøringen. Den Memorial Cemetery av jagerfly av den nasjonale frigjøringskampen i Novi Sad er i dag innskrevet på listen over historisk-kulturelle romlige enheter av stor betydning i Republikken Serbia.
Etter krigen var Novi Sad en del av den nye sosialistiske føderale republikken Jugoslavia ; byen ble hovedstaden i provinsen Vojvodina, autonom i den sosialistiske republikken Serbia . Byen industrialiserte seg raskt og så befolkningen mer enn det dobbelte mellom slutten av krigen og det kommunistiske Jugoslavias fall.
Etter 1992 ble Novi Sad en del av Forbundsrepublikken Jugoslavia . I 1999 , under Kosovo-krigen , ble byen hardt skadet av bombingene av NATO . De tre broene over Donau ble ødelagt, samt kommunikasjonsveiene, vannforsyningssystemet og de elektriske installasjonene. Boligområder ble berørt. Den byens oljeraffineri ble bombet daglig, forårsake omfattende miljøskader.
I 2003 ble byen en del av Serbia og Montenegro, og siden 2006 har den vært en del av det uavhengige Serbia.
I følge folketellingen i 2002 hadde byområdet Novi Sad 216583 innbyggere. Denne sektoren er delt inn i tre deler: byen Novi Sad (191 405 innbyggere) som ligger på Donau venstre bredd, Petrovaradin (13 973 innbyggere) og Sremska Kamenica (11 205 innbyggere). Disse to siste lokalitetene ligger på høyre side av Donau. Storbyområdet Novi Sad, også kalt Novi Sad, omfatter Futog , Veternik , Bukovac og Ledinci ; i 2002 hadde denne store gruppen 259.017 innbyggere.
De eldste bydelene i byen er Stari grad ("gamlebyen"), Rotkvarija , Podbara og Salajka ; Tidligere dannet de separate lokaliteter, ble de gjenforent i 1694 , da byen ble grunnlagt. Sremska Kamenica og Petrovaradin , på høyre side av Donau, er i dag fulle byer, men er en del av det "urbane området" i Novi Sad. Liman (delt inn i fire deler nummerert I til IV) og Novo naselje er nabolag bygget på 1960- , 1970- og 1980-tallet , med moderne bygninger og brede veier; designet for å imøtekomme en gang landlige befolkninger, erstattet de felt og skog som omringet byen. Mange gamle hus i distriktene Rotkvarija og Bulevar viket for bygninger i flere etasjer på 1950- og 1960-tallet . På samme måte har nabolag som Grbavica endret seg helt i utseende.
Boligstrøk, med individuelle hus, ble bygget vekk fra det gamle sentrum. Telep , vest for byen, er den eldste av disse nabolagene. Klisa i nord, Adice og Veternička rampa , i vest, opplevde en betydelig utvikling, særlig med ankomsten av mange flyktninger etter krigene i Jugoslavia .
I 2011 hadde "byen" Novi Sad følgende lokalsamfunn , disse samfunnene tilsvarte den minste lokale administrative enheten i Republikken Serbia:
Foruten den urbane delen av byen Novi Sad, som inkluderer Novi Sad, Petrovaradin og Sremska Kamenica , har kommunen 13 ekstra lokaliteter . Blant disse lokalitetene er bare én, Futog , offisielt klassifisert som "urbane lokaliteter", det vil si blant byene i Serbia; de andre blir offisielt betraktet som "landsbyer". Foruten Futog , som har 18 582 innbyggere, er Veternik , med 18 626 innbyggere, den viktigste lokaliteten i kommunen; med den demografiske utvidelsen på 1990-tallet endte disse to lokalitetene med å danne en kontinuitet med Novi Sad. Den mest isolerte og minst befolkede landsbyen i kommunen er Stari Ledinci ( 823 innbyggere ). Ledinci , Stari Ledinci og Bukovac ligger i bakken til Fruška gora- massivet .
|
1948 | 1953 | 1961 | 1971 | nitten åtti en | 1991 | 2002 | 2011 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
64 041 | 70 769 | 95 192 | 134 160 | 163 773 | 173,186 | 191 656 | 231.798 |
Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
3 292 | 5990 | |
3 351 | 4 793 | |
4 866 | 5 883 | |
4 955 | 6 339 | |
4,536 | 5 696 | |
7,083 | 8 519 | |
7 348 | 8892 | |
6.183 | 7 376 | |
6 239 | 6 884 | |
6.468 | 7 115 | |
6,776 | 7.592 | |
7,043 | 7.269 | |
6 281 | 6 235 | |
5.093 | 4 933 | |
4 778 | 4444 | |
4469 | 4200 |
I 2002 var gjennomsnittsalderen for den intramurale Novi Sad-befolkningen 38,3 år for menn og 41,2 år for kvinner.
Fordeling av befolkningen etter nasjonalitet i Novi Sad intra muros (2002) Fordeling av befolkningen etter nasjonalitet - 2002I 2002 , de serberne representerte nesten 74% av egenutført Novi Sad befolkningen , de madjarene 6%, de montenegrinerne 2,2% og kroater 1,8%; folketellingskategorien til jugoslavene , som refererer til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia uten nasjonalitetsmerke, utgjorde omtrent 3,7% av befolkningen.
2011-data Alderspyramide (2011) Alderspyramide av Novi Sad intramural - 2011Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
719 | 1 655 | |
1,575 | 2 855 | |
3 130 | 4,574 | |
3 889 | 5 689 | |
3.630 | 5.265 | |
6,306 | 8 339 | |
7177 | 9 077 | |
6 656 | 8,001 | |
6,990 | 7 927 | |
7.572 | 8.262 | |
8 785 | 9,491 | |
10,311 | 10 982 | |
9 644 | 11,279 | |
7.537 | 8 252 | |
6.048 | 5 773 | |
5,224 | 4.902 | |
5,774 | 5621 | |
6 637 | 6,250 |
I 2011 var gjennomsnittsalderen for den intramurale Novi Sad-befolkningen 39,8 år, dvs. 38,1 år for menn og 41,2 år for kvinner.
Fordeling av befolkningen etter nasjonalitet i bydelen Novi Sad (2011) Fordeling av befolkningen etter nasjonalitet - 2011Tallene som er oppgitt er tallene fra bydelen Novi Sad, som har 250 439 innbyggere. I 2011 , med mer enn 78% av befolkningen, er andelen serbere i klar økning; tvert imot, med 3,9% av befolkningen, faller andelen magyarer klart; den Tisk representerte 1,3% av befolkningen. Med 1,26% av innbyggerne var Roma foran Montenegrins (1,19%); folketellingskategorien til jugoslavene , som i 2002 representerte om lag 3,7% av befolkningen, representerte bare 0,75% i 2011.
I følge et estimat fra lokale myndigheter i april 2005 var kommunens befolkning 333 895.
2002-data Fordeling av befolkningen i kommunen (2002) Fordeling av befolkningen i kommunenAlle lokalitetene i byen Novi Sad har et flertall serbisk befolkning, med unntak av landsbyen Kisač som hovedsakelig er bebodd av slovakker.
2011-dataPå det religiøse nivået er "byen Novi Sad" befolket til mer enn 79% av ortodokse serbere . Den delen av territoriet nord for Donau faller under eparken av Bačka (på serbisk kyrillisk : Епархија бачка ), som har sete i Novi Sad, mens den delen sør for elven faller under eparchien av Syrmia ( Eparhija sremska ), som har sete i Sremski Karlovci . De katolikker , som representerer 6,3% av befolkningen, er høsten den bispedømme Subotica , som er en del av erkebispedømmet Beograd , for den del på den høyre bredden av Donau eller bispedømme Srem , en del av erkebispedømmet Đakovo- Osijek , for delen som ligger på venstre bredd. De protestantene er delt inn i flere samfunn som nasare fellesskap , den Adventistsamfunnet , den Baptist fellesskap , den Methodist fellesskap , den evangeliske fellesskap , den Slovak evangelisk fellesskap eller Calvinist samfunnet . Blant de kristne strømmer er også Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonisme) og Jehovas vitner til stede i byen.
I likhet med det muslimske samfunnet i landet deles Novi Sad mellom det islamske samfunnet i Serbia ( Islamska zajednica Srbije) , med hovedkontor i Beograd , og det islamske samfunnet i Serbia (på serbisk : Islamska zajednica u Srbiji ); på sistnevnte avhenger det islamske samfunnet i Vojvodina, som har sete i provinshovedstaden; Muslimer har to steder for tilbedelse, det ene i distriktet Adamovićevo naselje , det andre i distriktet Veliki rit .
Før andre verdenskrig hadde Novi Sad et jødisk samfunn på 4 350 mennesker, hvorav 3 020 ble drept eller henrettet i leirer under krigen; etter krigen flyttet 654 jøder til Israel ; ifølge samfunnets nettsted bor det fortsatt 650 jøder i Novi Sad. Data fra 2011-folketellingen i Serbia vitner om tilstedeværelsen av et samfunn med 84 erklærte medlemmer .
Novi Sad er hovedstaden i den autonome provinsen i Vojvodina , og derfor er vertskap for regjeringen og Montering av provinsen. Siden 2002 har Novi Sad vært underlagt en ny lov. Byen Novi Sad er delt inn i 46 lokalsamfunn , samlet i to bykommuner, Novi Sad og Petrovaradin , atskilt av Donau.
Som hovedstad i en kommune har byen også en kommunal forsamling (lovgivende makt), en ordfører og en regjering (utøvende makt). Medlemmene av bysamlingen, så vel som ordføreren, velges med direkte stemmerett hvert fjerde år. Forsamlingen har 78 seter . Kommunestyret har 11 medlemmer ; han blir valgt av forsamlingen, etter forslag fra ordføreren.
Ved lokalvalget i 2004 ble Maja Gojković , medlem av det serbiske radikale partiet (SRS), valgt til ordfører i Novi Sad; i forsamlingen holdt en koalisjon bestående av det serbiske radikale partiet, det demokratiske partiet i Serbia (DSS) og det sosialistiske partiet i Serbia (SPS) flertallet. Setene ble fordelt som følger:
Venstre | Seter |
---|---|
Serbian Radical Party | 34 |
demokratisk parti | 21 |
Sammen for Vojvodina | 9 |
Det demokratiske partiet i Serbia | 5 |
G17 Mer | 3 |
Sosialistisk parti i Serbia | 3 |
Liste "For Novi Sad" | 3 |
I det serbiske lokalvalget i 2008 ble de 78 setene i kommunalforsamlingen fordelt som følger:
Venstre | Seter |
---|---|
For en europeisk Novi Sad | 30 |
Serbian Radical Party | 26 |
Sammen for Vojvodina | 9 |
Liste " Maja Gojković " | 7 |
Det demokratiske partiet i Serbia | 4 |
Ungarsk koalisjon | 1 |
På slutten av dette valget ble det inngått en allianse mellom listen For et europeisk Novi Sad , lokalt uttrykk for listen For et europeisk Serbia som i det tidlige parlamentsvalget i mai 2008 ble støttet av president Boris Tadić , Ensemble pour la Vojvodina og den ungarske koalisjonen . Som et resultat ble Igor Pavličić , medlem av det demokratiske partiet, valgt til borgermester i Novi Sad, og erstattet Maja Gojković i spissen for byen.
I det serbiske lokalvalget i 2012 ble de 78 setene i kommunalforsamlingen fordelt som følger:
Venstre | Seter |
---|---|
Et valg for en bedre Novi Sad | 18 |
La oss gi fart til Novi Sad ( serbisk progressivt parti osv.) | 15 |
League of Social Democrats of Vojvodina - "Novi Sad, our home" | 15 |
Socialist Party of Serbia - United Pensioners Party of Serbia - United Serbia | 7 |
Roma Democratic Party | 6 |
Det demokratiske partiet i Serbia | 5 |
Dveri za život Novog Sada | 5 |
Serbian Radical Party | 5 |
Alliance of Magyars of Vojvodina | 1 |
Ingen av svarene gitt | 1 |
Flere sett med Novi Sad er innskrevet på listen over historisk-kultur romlige enhetene i Serbia , og starter med den gamle sentrum av byen (i serbisk : Staro jezgro ), innskrevet på listen over beskyttede enheter (IDen n o PIKC 66). Flere enheter er preget: det hele Jodna banya dateres tilbake til begynnelsen av XX th århundre (identifikator PKIC 42), den "gamle kirkegården" av XIX th og XX th århundrer (PKIC 43), den hele synagogen, skolen og bygge av det jødiske samfunnet i Novi Sad (PKIC 45) og minnekirkegården til krigere fra den nasjonale frigjøringskampen i Novi Sad (PKIC 46), som anses å være enheter av stor betydning. Fram til juli 2015 ble også en gruppe hus som ligger i gaten Kraljevica Marka (PKIC 63), fra slutten av XVII - tallet og begynnelsen av XVIII - tallet beskyttet.
I 2015 ble 49 monumenter av det intramurale Novi Sad særlig skrevet på listen over Serbias kulturarv :
I 1971 ble Monument on the Quay , også kjent som The Family , et verk av skulptøren Jovan Soldatović , viet til ofrene for raidet i januar 1942 og mer generelt til andre verdenskrig , på Sunčani kej (den "solens kai") ,; den er innskrevet på listen over svært viktige minnessteder i Republikken Serbia.
I XIX th århundre, Novi Sad var hovedstaden i serbiske kultur og på den tiden, hun fikk kallenavnet "serbiske Athen". På den tiden var nesten alle serbiske intellektuelle, romanforfattere, poeter, jurister osv. bodde i byen. Blant dem kan vi nevne Vuk Stefanović Karadžić , den store reformatoren av det serbiske språket , Mika Antić , Jakura Jakšić , så vel som mange andre. Den Matica Srpska , som ble grunnlagt i 1826 i Pest , ble overført til Novi Sad i 1864 ; mellom 1967 og 1976 ga denne kulturinstitusjonen, den eldste i Serbia, ut et vokabular over standard serbisk litterært språk i seks bind. Det serbiske nasjonalteatret , etablert i 1861 , er det eldste profesjonelle teatret i landet.
Foruten det serbiske nasjonalteatret, har byen andre arenaer som ungdomsteatret (på serbisk : Позориште младих og Pozoriste mladih ), kultursenteret for Novi Sad ( Културни центар Новог Сада og Kulturni centar Novog Sada ), forkortet KCNS ) Novi Sad Theatre (på serbisk : Новосадско позориште og Novosadsko pozorište , på ungarsk : Újvidéki színház ), som har det spesielle å tilby et repertoar på ungarsk. Azbukum er et “senter for serbisk språk og kultur”. Andre kulturinstitusjoner i byen inkluderer Novi Sad-delen av det serbiske vitenskapsakademiet , som ligger i bygningen til Platoneum , biblioteket til Matica srpska , det kommunale biblioteket til Novi Sad , som administrerer et nettverk av 26 etablissementer i den indre byen og dens forsteder, Vojvodina- arkivene og de historiske arkivene til byen Novi Sad . Byen er også sete for Akademiet for vitenskap, kunst og kultur i Vojvodina .
Når det gjelder internasjonal kulturell tilstedeværelse, har Novi Sad spesielt et fransk institutt , innviet i 2004 , og et amerikansk hjørne , innviet den6. oktober 2004.
Novi Sad er en by med festivaler. Siden 2000 har det vært EXIT- festival , den største musikkfestivalen i landet; det finner sted hver sommer i Petrovaradin-festningen . Det arrangerer også Festival Theatre of avantgarde Infante (på serbisk : Интернационални фестивал алтернативног и новог театра og I nternacionalni f summer has lternativnog i n ovog t eatra , "International Festival of Alternative Theatre and again deječje "), the festival igre (" Zmaj's Children's Games "), som årlig deler ut en pris, teaterfestivalen Sterijino pozorje samt en jazzfestival .
Det mest berømte museet i Novi Sad er Vojvodina-museet ( Muzej Vojvodina ), grunnlagt av Matica srpska i 1847 , som huser permanente samlinger viet til arkeologien, historien og etnologien i Vojvodina ; i byen intra-muros , klarer det to områder som ligger n o 35 og 37 rue Dunavska , samt den komplekse museum av Kulpin , som særlig to slott bygget for Stratimirović familien, og den brvnara etno-park av Bački Jarak , viet til populær kunst og tradisjoner. City Museum of Novi Sad presenterer samlinger viet til arkeologi, historie, etnologi og kunst; det sentrale orgelet ligger i det gamle arsenal av Petrovaradin-festningen, og det forvalter flere sett: museet for Petrovaradin-festningen , samlingen av utenlandsk kunst, Dunavska gate 29 i Novi Sad, den nasjonale samlingen av Sremski Karlovci og Jovan Jovanović Zmaj Memorial Collection i Sremska Kamenica .
Den Matica Srpska Gallery er den mest prestisjefylte galleriet i Novi Sad, det presenterer kontanter samlinger rundt 7000 representative verk av serbiske maleri av XVIII th århundre til XX th århundre. Blant de andre galleriene presenterer Pavle Beljanski Memorial Collection en av de viktigste serbiske kunstsamlingene fra 1900 til 1970, og Gallery of Fine Arts - Donation and Collection of Rajko Mamuzić presenterer kunstverk laget av jugoslaviske eller serbiske kunstnere fra andre halvdel av XX - tallet . Byen er også hjemmet til Museum of Contemporary Art of Vojvodina .
Den naturhistoriske samlingen til Provincial Institute for Nature Protection inneholder hodeskallen og brosmen til en ullmammut ( Mammuthus primigenius ) oppdaget i 1947 i sengen av Tisa- elven nær Novi Bečej ; det huser også en viktig samling ornitologi og administrerer et arboret .
Den byggingen av minnesmerket samling av Jovan Jovanović Zmaj i Sremska Kamenica
Pavle Beljanski Memorial Collection- bygningen
Bygningen til Gallery of Fine Arts - Donasjon og samling av Rajko Mamuzić
Bygningen til Museum of Contemporary Art of Vojvodina
To store dagblader er publisert i Novi Sad, Dnevnik- avisen og Građanski-listen , begge på serbisk . Fram til 2006 hadde Magyar Szó , en avis på ungarsk , hovedkontor i Novi Sad, men den ble overført til Subotica . Byen er hjemmet til den regionale offentlige TV-kanalen Radio Television of Vojvodina (RTV); TV Apolo, en tidligere offentlig kanal, ble privatisert i 2015 og kjøpt opp av Srbija danas-konsernet med hovedkontor i Novi Beograd . Flere private fjernsyn sendes fra byen, som TV Kanal 9, RTV Panonija og TV Most, samt mange radiostasjoner , blant annet Radio 021 og Radio As.
Byen Novi Sad har fire ungdomsskoler. Den nåværende videregående skolen Jovan Jovanović Zmaj (4 rue Zlatne grede ), opprettet i 1810 , er den eldste av dem; den stammer fra den serbisk-ortodokse Grand Lycée i Novi Sad (på serbisk : Srpska velika pravoslavna gimnazija ); generell videregående skole, er den først viet til humaniora og vitenskap (spesielt matematikk). Den skolen Isidora Sekulić (2 Street Vladike Platona ) ble opprettet i 1990 ; Selv om opprinnelsen er mye eldre, ble Svetozar Marković High School (22 Njegoševa Street ) en generell utdanningsinstitusjon i 1993 ; klassene undervises på serbisk og ungarsk . Disse tre videregående skolene er alle etablert i det sentrale distriktet Stari grad . Den skolen Laza Kostic (1 rue Laze Lazarevića ) ble etablert i 1996 som et vedlegg til skolen Svetozar Markovic og ble en selvstendig institusjon i 1998 ; den fikk sitt nåværende navn i 2000 ; det ligger i Telep- distriktet .
Den Universitetet i Novi Sad , etablert i 1960 , har 14 fakulteter , de fleste av dem ligger i Novi Sad, men andre i Subotica , Zrenjanin og Sombor . Den eldste av disse er filosofifakultetet , grunnlagt i 1954 , allerede før opprettelsen av det sentrale organet.
Rektoratet ved Universitetet i Novi Sad
Sporten begynte å vokse i Novi Sad i 1790 , med Association of snipers City , men han tok særlig av etter opprettelsen av Municipal Association of Physical Culture i 1959 og enda mer fra 1981 , da SPENS Sports Center ble bygget. I dag er det rundt 220 idrettsforeninger i byen. Som et resultat er Novi Sad den andre sportsbyen i Serbia etter Beograd .
Den mest populære sporten i byen er fotball . Det er altså mange land tildelt det, i Novi Sad og til og med i de minste byene i forstedene. Den mest berømte klubben er FK Vojvodina Novi Sad, som ble grunnlagt i 1914 og deltar i det serbiske fotballmesterskapet , men byen har også mindre klubber som spiller i andre eller tredje liga, som FK Novi Sad , FK Kabel , FK Mladost eller FK Slavija Novi Sad . Byen har også basketballklubber, som KK Novi Sad og KK Vojvodina , som deltar i Naša Sinalko Liga (serbisk mesterskap i basketball), eller ŽKK Vojvodina , kvinneseksjonen i KK Vojvodina. Andre idretter er også representert, som volleyball , med Vojvodina Novi Sad , eller ishockey , med HK Novi Sad og HK Vojvodina Novi Sad .
Blant de viktigste fasilitetene i Novi Sad er Karađorđe Stadium og SPENS Sports Center .
Citizen of Novi Sad deltok i de første OL i Athen i 1896 . I 1996 deltok elleve idrettsutøvere fra byen i de olympiske leker i Atlanta , hvor de vant 6 medaljer.
Novi Sad vert mesterskapet bordtennis verden i 1981 , den 29 th sjakk-OL i 1990 , EM og VM for sambo , mesterskapet i Balkan og EM i Judo , den Saporta Cup basketball finalen i 1987 og en europeisk Volleyball Cup- finale . Novi Sad vert igjen World Volleyball League og var i 2005 delvis vert for det europeiske basketballmesterskapet . I 2009 var det vert for European Nations Chess Championship .
Novi Sad er det økonomiske sentrum av provinsen Vojvodina , den mest fruktbare jordbruksregionen i Serbia . Som et resultat er det et av de viktigste økonomiske sentrene i landet.
Ifølge data fra 2010 er 425 viet til jordbruk, hvorav 395 består av dyrkbar jord , av de 702,7 km 2 av storbyområdet til "City of Novi Sad" . Blant de viktigste avlingene er mais (98 065 t i 2008 ), hvete (39 309 t ), solsikke (937 t ), sukkerroer (45 045 t ), potet (16,697 t ), bønne; fôrplanter som kløver og alfalfa (11.441 t ) dyrkes også der ; frukt som pærer , plommer og druer høstes der . En del av denne produksjonen er beregnet på næringsmiddelindustrien .
På 1990-tallet ble byen, som resten av Serbia, rammet av handelsembargo som ble pålagt landet av det internasjonale samfunnet og av hyperinflasjonen av den jugoslaviske dinaren . Disse vanskene førte til at velstående industrigrupper som Novkabel (elektriske kabler), Pobeda (metallurgi), Jugoalat (maskinverktøy) eller HINS (kjemisk industri) forsvant eller gikk ned . Nå er det viktigste industrielle anlegget i byen oljeraffineriet , som ligger nordøst i byen, nær termisk kraftstasjon og nær Šangaj- distriktet .
Siden 2001 har byens økonomi gjennomgått en betydelig gjenoppretting som særlig ledsages av en overføring av industriaktiviteter til tertiærsektoren .
Byen er hjem til Naftna industrija Srbije (NIS), et oljeselskap over 56% eid av det russiske selskapet Gazprom Neft ; NIS er inkludert i sammensetningen av BELEX15 og BELEXline , de to hovedindeksene til Beograd-børsen .
I landbrukssektoren kan man sitere meieriet til Novi Sad ( Novosadska mlekara ), som er avhengig av selskapet Imlek med hovedkvarter i Beograd . Firmaet BB Minaqua , grunnlagt i 1989 , spesialiserer seg på produksjon av mineralvann og drikker brus. Byen er hovedkvarteret til Neoplanta- selskapet , som produserer delikatesser ; Matijević- gruppen , som jobber i slakterbutikken, er etablert i byen; det har flere datterselskaper der, for eksempel Mat-Agro, som lagrer og markedsfører landbruksprodukter.
Albus- selskapet opererer innen kjemisk industri ; den produserer spesielt kosmetikk og vaskemidler for husholdningsbruk; det er et av BelexLine-selskapene. Selskapet Alas holding har siden 2007 sitt hovedkontor i Novi Sad; Dette holdingselskapet opererer særlig gjennom sine fire datterselskaper innen materialfeltet .
Den finansielle sektoren og de av tjenesten kjøpmenn og ikke-selgere dominerer. Novi Sad er dermed et viktig finanssenter. Av de 30 private bankene som er offisielt autorisert av National Bank of Serbia til å operere i landet, har 5 sitt registrerte kontor der: Vojvođanska banka (7 Trg slobode ), Erste Bank (5 Bulevar oslobođenja ), Crédit Agricole banka Srbija (4-6 Braće Ribnikar ), Opportunity banka (2a Bulevar oslobođenja ), OTP banka (80 Bulevar oslobođenja ). Byen har også det nest største forsikringsselskapet i Serbia, med DDOR Novi Sad .
Novi Sad er særlig hovedkvarteret til selskapet Novosadski sajam , som jobber innen arrangementskommunikasjon ; det organiserer spesielt messer og utstillinger.
I 2009 var den gjennomsnittlige bruttolønnen i "City of Novi Sad" 51013 serbiske dinarer , eller omtrent 424 euro eller 468 amerikanske dollar , mot 4414 dinarer for hele Serbia; den gjennomsnittlige nettolønnen var 36 500 dinarer (ca. € 303 eller $ 334 ), sammenlignet med 31 733 dinarer for resten av landet. Også i 2009 jobbet 17,15% av arbeidstakerne i prosessindustrien , 16,87% i handel, 12,11% i helse- og sosialt arbeid, 9,49% i utdanning, 9, 08% i bygg, 7,54% i eiendom og 6,85% i transport, lagring og telekommunikasjon.
Novi Sad intra muros har flere parker , hvorav den mest kjente og mest besøkte er Dunavski-parken , " Donau- parken ", opprettet på stedet for gamle tørre sumper; denne parken dekker omtrent 3,7 ha på venstre bredde av elven og huser skulpturer, inkludert den av den serbiske dikteren og maleren Đura Jakšić , et verk av Jovan Soldatović produsert i 1982 ; siden 1998 har den vært inkludert i listen over naturlige botaniske monumenter i Republikken Serbia. Den Futoški Park (det "Park Futog ") er designet i begynnelsen av XIX th århundre og redesignet i begynnelsen av XX th -tallet til å bli innlemmet med et spa satt Jodna dø ; den strekker seg over 8 ha ; siden 2006 har det også blitt klassifisert som et naturlig monument. Den Limanski park ( “park av Liman”) ( 12,9 hektar ) ligger i distriktet Liman III .
På territoriet til kommunen Petrovaradin , på Donau høyre bredd, ligger Kamenički-parken ("Park Kamenica "), opprettet i XIX - tallet , som dekker 30 hektar , nord for massivet av Fruška gora til kanten av elven; det ligger i nærheten av Marczibányi-Karátsonyi slott ; den er registrert på listen over naturlige botaniske monumenter.
I tillegg til de få naturområdene i indre by og dens urbane område, inkludert parker, har Novi Sad flere internasjonalt anerkjente verneområder. Den viktigste av disse er den Fruška Gora nasjonalpark , opprettet i 1960 , som dekker totalt 255,25 km 2 og en del av, som ligger i den sørlige delen av territoriet til “City”; parken er klassifisert i kategori V i den internasjonale unionen for bevaring av naturen (IUCN), og dens administrative senter er etablert i Sremska Kamenica . I 1999 ble et område på 492 km 2 klassifisert som et viktig fugleområde (IBA).
Det beskyttede området Koviljsko-petrovaradinski rit , som dekker 82,92 km 2 fra Kovilj til Petrovaradin , er siden 2012 innskrevet på listen over Ramsar-områder for bevaring av våtmark ; i 2009 ble en stripe på 9 594 ha langs Donau definert som et viktig område for bevaring av fugler. I Begeč er det naturparken av Begečka jama (det “Begeč pit”) som dekker 3,79 km 2 ( IUCN V kategori ).
Et annet syn på Koviljski ler
I tillegg til monumentene til Novi Sad intramurale , ligger flere kulturminner på "Byen" og er innskrevet på listen over kulturarv.
I byen Novi Sad er byen Futog hjemsted for fire kulturminner. Den ortodokse kirken Saint-Côme-et-Saint-Damien dateres tilbake til 1776 og er karakteristisk for barokkstil ; den katolske kirken Sacred Heart of Jesus , som dateres tilbake til det XVIII th århundre , ble bygget mellom 1906 og 1908 i en neo-gotisk stil ; Disse to kirkene er på listen over kulturminner av stor betydning for Republikken Serbia (IDS n o SK 1157 og SK 1155). Den barokk-stil " Chotek Castle " ble bygget i 1777 på initiativ fra grev Andreas Hadik , ungarsk marskalk av Habsburg Empire og leder av War Rådet ved hoffet til Wien ; det tilhørte Chotek-familien og vert erkehertug Franz Ferdinand fra Østerrike og hans kone Sophie Chotek noen dager før Sarajevo-bombingen . Byen er også hjemmet til et stemmekors oppført i 1803 . Disse to monumenter er innskrevet på listen over beskyttede kulturminnene (IDS n o SK 1603 og SK 1530).
The Church of St. Peter og St. Paul i Rumenka ble bygget på begynnelsen av XVIII th århundre og kalvinistiske kirke i landsbyen i første halvdel av XIX th århundre ; disse to religiøse bygninger er innskrevet på listen over kulturminner av stor betydning (identifikatorer n o SK 1111 og n o SK 1161).
På høyre side av Donau er Petrovaradin , i kommunen med samme navn, hjemsted for flere fredede monumenter. Den viktigste av dem er byfestningen som dominerer elven og hvis sted har vært okkupert siden paleolitten ; den nåværende bygningen dateres tilbake til slutten av XVII - tallet og begynnelsen av XVIII - tallet ; med nabolaget Podgrađe , ligger for hans føtter, hun er på listen over historiske og kulturelle romlige enheter av stor betydning for Republikken Serbia (ID n o PKIC 41). To katolske kirker, St. Georgs kirke , bygget mellom 1701 og 1714 , og kirken Vår Frue av snø , bygget i 1881 er blant fredede kulturminner av landet (IDS n o SK 1585 og SK 2026). Den Spiler hus , bygget av jesuittene helt på slutten av det XVII th århundre eller XVIII th århundre , og et hus med en hage er også beskyttet (passord n o SK 2113 og SK 1076).
Veimessig ligger Novi Sad på den europeiske ruten E 75 , som i Serbia tilsvarer den serbiske motorveien A1 og fører fra Horgoš (på grensen til Ungarn ) til Preševo (på grensen til Makedonia ) som går gjennom Subotica , Beograd og Niš . Andre veier betjener byen som riksveiene M-7 ( Bačka Palanka - Srpska Crnja ), M-21 (Novi Sad- Gostun ), M22 (Horgoš- Ribariće ) og M-22.1 (Horgoš- Beograd ). I byen krysser flere broer Donau , inkludert Liberty Bridge og Varadin Bridge . Et bussnett , administrert av selskapet Dunavprevoz , med hovedkontor i Bačka Palanka , gir regelmessige forbindelser med byer som Sombor , Vršac , Senta , Bačka Palanka, Beograd eller Trebinje (i Bosnia og Hercegovina ).
Novi Sad har også en jernbanestasjon , som ligger i Banatić- distriktet ved siden av busstasjonen , samt en elvehavn på Donau , dedikert til godstransport . Den Novi Sad Airport , som ligger i Čenej til 15 km fra byen, er i hovedsak brukes til jordbruk eller for idrett ; det kunne åpnes for persontransport i slutten av 2015 takket være en investering på 20 millioner euro. Den nærmeste internasjonale flyplassen er Beograd Nikola-Tesla lufthavn .
Lokalt administrerer det offentlige selskapet JGSP Novi Sad , med hovedkontor på Fustoški puten (" Futog- veien ") busstransport i byen. Den betjener selve byen så vel som Petrovaradin eller Sremska Kamenica som ligger i byens urbane område; det gjør det også mulig å bli med i Futog eller Sremski Karlovci ; 18 busslinjer betjener bare byen, 34 betjener forstedene . Et trikkesystem er planlagt som en del av Nostram-prosjektet .
Mange personligheter er knyttet til Novi Sad, enten de kommer fra eller har bodd der.
Blant de politiske personene, som noen ganger har blitt historiske personer, er Stevan Branovački (1804-1880), født i Senta , som var advokat, politiker og ordfører i Novi Sad; han var også president for Matica srpska og en av grunnleggerne av det serbiske nasjonalteatret ; han er begravet i dag på kirkegården til Dormition i Novi Sad. Petar Biga , født i 1811 i dagens Kroatia og døde i 1879 , var en av de serbiske generalene i den ungarske revolusjonen 1848-1849 ; forsvarer av Srbobran , er også han gravlagt på kirkegården til Dormition. Svetozar Miletić (1826-1901), advokat og politiker, var borgermester i Novi Sad og en av de viktigste politiske lederne for serberne i Vojvodina under den østerriksk-ungarske tiden; født i landsbyen Mošorin i Šajkaška-regionen , også han er gravlagt på Dormition-kirkegården; et monument til hans ære er blitt reist på Trg slobode ("Freedom Square"), det sentrale torget i Novi Sad. Hans venn og samarbeidspartner Jaša Tomić (1856-1922), journalist og politiker, er gravlagt på samme kirkegård.
Slobodan Jovanović , født i Novi Sad i 1869 , var statsminister for den jugoslaviske regjeringen i eksil under andre verdenskrig ; han døde i London i 1958 . Joseph Lapid , Israels justisminister ble født i byen i 1931 ; han var president og grunnlegger av det liberale og sekulære Shinoui-partiet fra 1999 til 2006 og døde i Tel Aviv i 2008 .
Andre personligheter som Jovan Subotić (1817-1886), politiker og forfatter, født i Dobrinci nær Ruma , Mihailo Polit-Desančić (1833-1920), jurist, journalist og politiker og begravet på kirkegården til Dormition, Miša Dimitrijević (1841- 1889), politiker og journalist og gravlagt i Almas kirkegård , ble født eller bodde i Novi Sad.
Mer nylig har politiske personer som Maja Gojković (født 1963), tidligere ordfører i Novi Sad og president for nasjonalforsamlingen i Serbia , Svetozar Ćiplić (født 1965), tidligere minister, minister Aleksandar Vulin (født 1972) og Borislav Stefanović (født 1974) ) er fra byen.
Jovan Jovanović Zmaj (1833-1904), en av de mest berømte serbiske dikterne, ble født i Novi Sad; han ga navnet sitt til byens viktigste videregående skole, og en statue til ære for ham er reist foran biskopspalasset i Eparchy of Bačka ; huset hans i Sremska Kamenica er nå omgjort til et museum som er et av elementene i bymuseet i Novi Sad . Dramatikeren Kosta Trifković (1843-1875), forfatter av mange komedier , ble også født i byen og døde der; der døde forfatteren Lajos Zilahy (1891-1974), forfatteren av romanen To fanger . Dikteren Milica Stojadinović-Srpkinja (1830-1878) ble født i landsbyen Bukovac , nær Novi Sad, i den nåværende kommunen Petrovaradin .
Mange andre forfattere og intellektuelle ble tiltrukket av Novi Sad, som var et sentrum for kulturell tiltrekning. Uten å bli født i byen bodde eller bodde de der som Jovan Rajić (1726-1801), forfatter og historiker, født i Sremski Karlovci , Jovan Pačić (1771-1849), maler og dikter, født i Baja i Ungarn , Pavel Jozef Šafárik (1795-1861), slovakisk filolog, som var en av de første som vitenskapelig studerte slaviske språk . Vuk Stefanović Karadžić (1787-1864), en serbisk lingvist, stor reformator av det serbiske språket , tilbrakte vinteren 1809 - 1810 i Novi Sad. Blant kjendiser født i XIX - tallet og knyttet til byen, kan man fremdeles sitere forfatteren Jakov Ignjatović (1822-1889), Đura Jakšić (1831-1878), dikter, maler, dramatiker og serbisk patriot, født i Srpska Crnja , Laza Kostić (1841-1910), født i Kovilj , Jovan Grčić Milenko (1846-1875), en dikter født i Čerević i Beočin kommune og som studerte på videregående skole i Novi Sad, Branislav Nušić (1864-1938) , romanforfatter, dramatiker, essayist, som er en av grunnleggerne av moderne retorikk i Serbia, så vel som Vasa Stajić (1878-1947), en filosof og forfatter født i Mokrin , nær Kikinda .
Blant forfattere født i XX th århundre , kan nevnes også være Vasko Popa (1922-1991), en jugoslaviske poet i den rumenske nedstigningen som bodde i Novi Sad, eller Aleksandar Tišma (1924-2003), mann av bokstaver og motstandsdyktig, født i Horgoš nær Kanjiža og døde i Novi Sad, dikteren og akademikeren Miodrag Pavlović (1928-2014), født i byen, Mika Antić (1932-1986), en dikter født Mokrin , og Danilo Kiš (1935-1989), en av de mest berømte forfatterne i det tidligere Jugoslavia med Ivo Andrić . Forfatteren og akademikeren Miro Vuksanović , født i 1944 i Montenegro , var direktør for biblioteket til Matica srpska ; han var skaperen og regissøren av Matica Publishing, som utgir samtidige serbiske forfattere, og den første sjefredaktøren for Matica srpska Publishing Center ( Izdavački centar Matice srpske ). Dikteren Jovan Zivlak (født 1947) bor og arbeider i Novi Sad; hans kone Jovanka Nikolić , født i 1952 i byen, er også en dikter og en forfatter. Dikteren Selimir Radulović (født 1953) er direktør for biblioteket til Matica srpska. Forfatter Sonja Veselinović ble født i 1981 i Novi Sad.
Teater mann Joakim Vujić (1772-1847) levde i Novi Sad, som gjorde skuespiller Mira Banjac (født 1929). Regissør Želimir Žilnik (født 1942) ble født i byen.
Maleren Uroš Predić (1857-1953) ble født i Orlovat i Zrenjanin kommune og bodde i Novi Sad. Plast kunstneren Igor Antić , født i 1962 i byen, bor for tiden i Paris . Arkitekten og akademikeren Milan Marić ble født i byen i 1940 ; han utførte mange konstruksjoner der.
Mange personligheter i den musikalske verdenen er knyttet til Novi Sad, som komponistene Josip Runjanin (1821-1878), som komponerte melodien til den kroatiske nasjonalsangen Lijepa naša domovino og døde i byen, og Isidor Bajić (1878-1915) , Tambura spiller Janika Baláž (1925-1988), perkusjonist og komponist Nebojša Jovan Živković (født 1962) og fiolinist Dejan Bogdanović , født i Novi Sad. Populære sangere og musikere ble også født i byen, som Đorđe Balašević (født 1953), Rex Ilusivii (1961-1999), musiker, produsent og en av pionerene innen elektronisk musikk i Jugoslavia, Dara Bubamara (født i 1976) og Nataša Bekvalac (født i 1980).
Albert Einstein , regnes som en av de største vitenskapsmenn i XX th århundre, bodde i Novi Sad mellom 1905 og 1907 , i 20 rue Kisačka , med sin første kone, Mileva Maric (1875-1948), en serbisk matematiker.
Flere vitenskapelige medlemmer av det nåværende serbiske vitenskapsakademiet ble født i byen: matematikerne Vojislav Marić (født i 1930), Olga Hadžić (født i 1946) og Stevan Pilipović (født i 1950), president for seksjonen fra Novi Sad fra det serbiske vitenskapsakademiet , fysiker Branislav Jelenković (født 1950), ekspert innen kvantefysikk og ikke-lineær optikk , kjemiker Velimir Popsavin (født 1951), biolog Radomir Crkvenjakov (født 1946), spesialist i molekylærbiologi , og spesialist i maskinteknikk Đorđe Đukić (født 1943). Matematiker og akademiker Bogoljub Stanković , født i 1924 i Botoš nær Zrenjanin , tilbrakte hele sin akademiske karriere i Novi Sad. Den agronom , genetiker og Akademiker Dragan Škorić , født i 1937 , studert og undervist ved Avdeling for landbruk ved Universitetet i Novi Sad .
Språkforsker og akademiker Jasmina Grković-Major , født 1959 i Stanišić nær Sombor , spesialist i slavistikk , studerte ved fakultetet for filosofi ved Universitetet i Novi Sad og underviser der i dag; akademiker Milorad Radovanović , født i 1947 i Beograd , underviser i serbisk språk- og lingvistikkavdeling ved samme fakultet.
Den internasjonale stormesteren i sjakk Branko Damljanović ble født i Novi Sad i 1961 .
Den basketball er representert ved Milan Gurović , en spiller på basketball som ble født i 1976 og vokste opp i byen; han markerte seg i landslaget (Serbia og Montenegro) og med de største klubbene i Europa. Dragan Tarlać (født 1973), en tidligere spiller fra Olympiakos , Chicago Bulls , Real Madrid og CSKA Moskva, ble også født i byen. Flere nylig, Darko Miličić (født 1985) er en profesjonell spiller som er valgt i to e valg av utkastet 2003 NBA . Slobodanka Tuvić , født i 1977 i byen, er også en profesjonell basketballspiller.
Monica Seles , født i 1973 i Novi Sad, var verdens første i tennis på 1990-tallet . Tatjana Ječmenica , født i 1978, var tennisspiller og deretter trener. Sandra Naćuk , født i 1980 , er en profesjonell tennisspiller.
Den volleyball er representert ved Slobodan Boškan (født i 1975), Andrija Geric (født i 1977) og Goran Maric (født 1981).
Den fotballspiller Ilija Pantelić (1942-2014) ble født i Novi Sad.
Siden 1974 har byen signert vennskapsavtaler med følgende byer:
Det har også signert andre former for partnerskap med følgende byer:
Byen er tilknyttet Eurocities- nettverket .