Bucuresti (ro) București | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Heraldikk |
Flagg |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Romania | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Județ | Ingen (hovedstad) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Nicușor Dan siden2020 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 010011–062397 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Bucharester, Bukarester, Bukareŝtano, Bukaresterin (nen), Bucharestois (e) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Befolkning | 1 883 425 beb. (2011) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 8 334 innbyggere / km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 44 ° 24 'nord, 26 ° 05' øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 70 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 22.600 ha = 226 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tidssone |
+02: 00 (vintertid) +03: 00 (sommertid) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Romania
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | https://www.pmb.ro/ | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bucuresti (på rumensk : Bucureşti , / b u . K u . R e ʃ t ʲ / eller Municipiul Bucureşti lang versjon) er hovedstaden i Romania .
Byen blir nevnt for første gang i 1459 som et befestet marked ved veikrysset mellom handelsruter mellom Târgoviște , den gang hovedstaden i Wallachia , Brașov i Transylvania , og havnen i San-Giorgio grunnlagt av Genoese på Donau . Dette markedet har vokst raskt, og i det XVII - tallet ble det hovedstaden i fyrstedømmet Wallachia, da i 1859, i Romania .
Ved den siste folketellingen i 2011 hadde kommunen 1 883 425 innbyggere, en nedgang sammenlignet med 2002 og 1992. Bucuresti er fortsatt den største byen i Romania . Det er noen ganger kallenavnet "Micul Paris" som betyr "Lille Paris" eller Paris på Balkan.
Legend har bevitnet det XIX th århundre, Bucureşti kommer fra Bucur (i) , en hyrde som ville ha vært den første på det aktuelle stedet. Siden bucur på rumensk betyr "glede", har mange rumenske forfattere kallenavn Bucuresti "gledens by". Faktisk, i Romania er mange toponymer i ... ești flertall av etternavn i ... escu og husker troverdigheten til de berørte menneskene til en grunnlegger (kjøpmann, gratis bonde, boyar , voivode eller hospodar ): dermed București kan perfekt være den flertall av Bucurescu , etternavn som minner om tilslutning til en hvilken som helst Bucur ( Norsk ekvivalent av Hilaire ); Det er bare lite sannsynlig at det er en enkel gjeter, og mer sannsynlig at det er en viktig eier av flokk, byen med innsjøene er en scene og et marked på stiene til omgjøring mellom Karpaterne (sommer) og Donau (overvintring) ). Den franske formen for bynavnet kommer fra tysk : Bukarest .
Mogoșoaia | Otopeni , Voluntari | Pantelimon |
Chitila , Chiajna , Domnești , Olteni |
Glina , Cernica | |
Bragadiru | Măgurele , Jilava | Berceni , Popești-Leordeni |
Bucuresti ligger sør i Romania, mellom Ploiești i nord og Giurgiu i sør, mindre enn 80 kilometer fra Bulgaria .
Bucharest-sletten, en underregion av Wallachian-sletten (fra østlige Serbia til sørøstlige Romania), strekker seg langs Dâmbovița , fra nord i Karpaterne , til sør i dalen Arge of . Bucuresti er midt-sør på denne sletten, mellom 60 og 90 meter over havet.
Som hovedstad er Bucuresti et viktig transportknutepunkt, på vei av den europeiske ruten 81 fra Piteşti til Constanța , og i hjertet av det rumenske jernbanenettet (original stasjon med fem hovedlinjer).
Den Dâmboviţa krysser byen fra vest, på nivå med Chiajna , mot øst, på nivå med Glina . Den Dâmboviţa renner ut i Argeş , en sideelv til Donau .
Den Colen strømmer i den nordlige delen av Bucuresti, som strømmer videre nedstrøms fra byen til Dâmboviţa .
De to elvene er gjenstand for mange naturlige eller kunstige innsjøer i byen, spesielt for Colen den innsjøen Herastrau , er innsjøen Floreasca , den innsjøen Tei eller innsjøen Colentina .
En innsjø ligger i sentrum av byen, Lake Cișmigiu, som ligger i parken med samme navn . Nevnte innsjø, som ble brukt til bad i middelalderen, er omgitt av Cișmigiu-parken , innviet i 1847 etter planene til den tyske arkitekten Carl FW Meyer.
Bucuresti har tre åser: Cotroceni , Dealul Mitropoliei og Butte de Spirea (sete for parlamentets palass, tidligere Folkets hus).
Klimaet i Wallachia er kontinentalt , med sterke forskjeller mellom harde vintre og ganske fuktige somre. Det meste av nedbøren faller om våren og sommeren. En gang en hageby , dempet Bucuresti disse kontrastene, de mange trærne kuttet vintervinden og opprettholdt friskheten om sommeren. I dag levert til betong , glass og biltrombose (som til og med invaderer fortauene), har byen forsterket sine klimakontraster, og det er ikke uvanlig i sommermånedene, dagtemperaturen overstiger sterkt 30 ° C i nærheten av fasader eller firkanter uten grønne utsatte til solen.
Måned | Jan. | Feb. | mars | april | kan | juni | Jul. | august | Sep. | Okt. | Nov. | Des. | år |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig minimumstemperatur ( ° C ) | −4.8 | −4 | 0,1 | 4.9 | 10.5 | 13.6 | 15.4 | 14.9 | 10.5 | 5.4 | 0,6 | −3.4 | 5.3 |
Gjennomsnittstemperatur (° C) | −1 | 0,8 | 5.8 | 11.5 | 16.9 | 20.7 | 22.6 | 22.4 | 17.6 | 11.7 | 5.2 | 0,2 | 11.2 |
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 2.8 | 5.5 | 11.4 | 18 | 24 | 27.7 | 29.8 | 29.8 | 24.6 | 17.9 | 9.8 | 3.7 | 17.1 |
Nedbør ( mm ) | 40 | 36 | 38 | 46 | 70 | 77 | 64 | 58 | 42 | 32 | 49 | 43 | 595 |
Bukarests offentlige transportnett er det største nasjonalt og er et av de mest omfattende i Europa . Den har flere metro- , trikke- , trolleybuss- og busslinjer som drives av STB ( Societatea de Transport București ). Bilparken, ekstremt falleferdig i 1990, har i stor grad blitt fornyet og brakt opp til europeiske sikkerhets- og komfortstandarder, men er fortsatt utilstrekkelig, spesielt siden mangelen på kjørefelt på deres egen side har sittet fast i bilkjøring. Et privat minibussystem er også til stede i Bucuresti. T-banen ble drevet av CFR ( jernbanene ) og delvis av STB. Siden 2007 har hele metroen vært drevet av Bucharest Metropolitan Transport Authority.
Til tross for denne fremgangen, reagerer nettverket ikke godt på behov, fordi endringene som ble gjort av diktaturet i løpet av Nicolae Ceaușescu, har blitt beholdt på grunn av den absolutte prioriteten som ble gitt til bilen: mange fotgjengeroverganger er fjernet, men bare noen blir erstattet av tunneler, ikke alltid tilgjengelige for mindre mobile og spesielt trikkenettet som før 1985 ble koblet til sentrum av byen, Place de l'Union, har ikke blitt koblet til igjen: terminaler til de forskjellige nettene er derfor mer enn en kilometer fra hverandre, noe som tvinger reisende til lange og farlige turer og kryssinger av gater. Endelig er intermodalitet fortsatt utilstrekkelig på stasjoner og flyplasser: for eksempel betjener ingen trikk eller metrolinje den internasjonale flyplassen Henri-Coandă i Bucuresti, og jernbanelinjen fra Gare du Nord slutter ikke ved terminalen, men på stasjonen i landsbyen Otopeni , hvorfra du må ta skyttelbuss: reisen er kort, men det er en pause i belastningen .
T-baneDen mest pålitelige av Bukarests offentlige transportformer er metroen, som nå drives av selskapet "Metrorex".
I 2013 besto nettverket av fire linjer:
Nåværende nettverk består derfor av 63 km og 52 stasjoner. Stasjonene ligger i gjennomsnitt 1,5 km fra hverandre. Det er det raskeste transportmidlet i byen.
I tillegg til utvidelsen av linje M4 er det også planlagt:
Offentlig transport på overflaten er ansvarlig for Société de Transport Bucarest (ro) (STB) og inkluderer et nettverk av både busser, trolleybusser , trikker og bybane . STB-nettverket er et av de tetteste i Europa, og håndterer bevegelsen av nesten 2,3 millioner passasjerer per dag på 105 busslinjer, 18 tralleiner og 25 trikkelinjer. Trikkens nettverk er for øyeblikket i overgang: linjene som betjener sentrum er demontert, andre blir omgjort til lette metroområder. Anskaffelsen av nye biler for busser lanseres.
De drosjer er veldig mange i Bucuresti (9500 drivere tillatt i 2008) med priser rundt lei per minutt 1,4 (ca 30 cent). Noen er tre ganger dyrere, men prisen må vises på kroppen.
LufttransportByen betjenes av to flyplasser:
Henri-Coandă er den største rumenske flyplassen med en trafikk på 5 millioner passasjerer i 2007. Hovedselskapet er det rumenske nasjonale selskapet Tarom .
Den mindre Aurel-Vlaicu internasjonale lufthavn brukes til gods- og lavprisflyvninger.
Tog transportBucuresti er det viktigste jernbanekrysset til det rumenske nasjonale jernbaneselskapet . Den viktigste stasjonen er Gare du Nord der togene går og ankommer hver dag fra eller til mange rumenske lokaliteter og også fra større europeiske byer, for eksempel:
Fra Gare du Nord består daglig trafikk av 283 tog fra CFR-reiseselskapet og 2 fra den private operatøren Regiotrans .
Det er fortsatt andre stasjoner i Bucuresti, nemlig: Ouest (Basarab), Băneasa, Est (Obor), Progresul og Titan-Cățelu, men bruken av dem er veldig begrenset fordi settet med flere stasjoner (inspirert av Paris og London ) ble satt opp kl. XIX - tallet ble erstattet i andre halvdel av XX - tallet med et sentralisert nettverk til Nordstasjonen (spesielt for internasjonale relasjoner), mer praktisk for det politiske politiet i det kommunistiske diktaturet i sin bevegelsesovervåkingsoppgave. Gare du Sud (Filaret) ble til og med stengt som en jernbanestasjon og omgjort til en inter-urban busstasjon.
Fra byen er det nå fem hovedlinjer:
samt to sekundære linjer:
LastebiltransportI mer enn femti år (1960-2010) har en "hel-bil" -politikk resultert i Bucuresti ved en stor utvikling av veitrafikkfelt: å gjennombore sentrum av store og brede boulevarder med tung trafikk, som forbinder bysentrum i utkanten , nedgang i elektrisk transport på overflaten (forsvinning av trikk og trolleybusslinjer), færre stopp (en av tre er fjernet). Denne politikken har i stor grad favorisert tilstrømningen av biler i byen, spesielt siden 1990, ifølge fenomenet kjent for byplanleggere under navnet "bilstøvsugere", spesielt langs hovedaksene (Nord-Sør, Øst-Vest, Nord -Vest-Sørøst) og de to ringene (innvendig og utvendig) tettes stadig.
De andre gatene i byen er også overfylte, både i rushtiden med forbipasserende biler som desperat leter etter snarveier, og stille timer når fotgjengere ikke lenger kan sirkulere på fortauene, omgjort til ville parkeringsplasser. Hver dag sirkulerer mer enn en million kjøretøy i byen (en for hver to innbyggere). Trengsel, ulykker, luftforurensning og støyforurensning (bruken av hornet er permanent og allestedsnærværende), dannelsen av hull og hull er de direkte konsekvensene av denne situasjonen som sterkt forringer livskvaliteten, inkludert svakere (barn, eldre, funksjonshemmede) i fare, og har blitt det viktigste problemet for kommunen.
Bucharest er også en hovednode av den Norsk nasjonale veinettet, såvel som startpunktet for tre motorveier ( A1 til Piteşti , A2 til Constanţa og A3 til Ploieşti ) og nye riksveier ( DN1 til Oradea , DN1A til Braşov , DN2 til Suceava , DN3 til Călărași , DN4 til Oltenița , DN5 til Girgiu, DN6 til Timișoara og Cenad , DN7 til Nădlac og DN71 til Sinaia ).
Bucuresti, fødestedet til géonomie regi av Grigore Antipa tidlig XX th -tallet, har lenge vært en "Garden City", hvor det var tre trær for å bygge og fem kvadratmeter grønt per en kvadratmeter bygget. Alt dette plantedekket hadde dobbelt bruk
Bucuresti-folket elsket trærne sine da og klippet bare (med en manuell sag ) sine døde grener (dette er den virkelige betydningen av ordet "beskjæring"), og la grenene spre seg vakkert og skygge gatene og hagene. Det var mange gatehjørner der vi ser gamle trær dominerer multi-etasjes bygninger ... I tillegg parkene var mange og omfattende, men siden andre halvdel av XX th århundre ideologi productivist av "Kampen av siviliserte mennesket mot naturen natur ", adoptert både av det kommunistiske regimet 1945-1989, og av det liberale regimet som etterfulgte det, har gradvis gjennomsyret beslutningstakere og opinionen. Dermed blir miljøaspektet i dag fullstendig neglisjert i den siste utviklingsmåten i byen, til tross for miljødepartementets innsats .
For eksempel, til tross for det kontrasterende klimaet i Bucuresti, siden kommunistregimets fall , har tettbebyggelsen lidd utbredelsen av bilen , reduksjonen av el- og jernbanetransport , reduksjonen av grønne områder (som ikke representerer mer i dag enn ett sjette av byområdet) og overdreven beskjæring av de overlevende trærne (med den mekaniske motorsagen ), samt multiplikasjon av høye konstruksjoner av betong og glass drivhus , fra 8 til 20 etasjer for flertallet. For å kompensere for de negative klimatiske effektene av denne utviklingen, brukes oppvarming om vinteren og klimaanlegg om sommeren. De stadig mer betydningsfulle karbondioksidutslippene har endret byens klima , mye mer i motsetning til tidligere, med sommervarmebølger som har blitt vanlige, stadig mer voldsom nedbør, og vinterfrost som, ved å fryse vannet som er infiltrert under veibanen, skaper hull i smelte. Innbyggere i Bucuresti, som puster foreldet luft og er utsatt for økt termisk kontrast, utvikler stadig flere smittsomme sykdommer og allergier.
Bukarest byplanlegging er eklektisk: flere jordskjelv , branner og invasjoner ødela delvis byen, overordnede planer ble utarbeidet ved flere anledninger, flere ble startet i perioden mellom krigene og under det kommunistiske regimet , men ingen kunne fullføres, og arkitekter generelt bare vurder sine egne ideer, ikke bylandskapet eller stilene rundt.
Som i mange europeiske byer ble byplanleggingen i Bucuresti organisert av de politiske ledernes vilje, en gang byen oppnådde status som hovedstad, men disse lederne hadde sjelden tid til å følge opp sine intensjoner. Bucuresti tilbyr et stort arkitektonisk utvalg, og blander tradisjonelle rumenske bygninger, konstruksjoner påvirket av den franske skolen, bygninger fra den kommunistiske perioden, uten å glemme de nyeste konstruksjonene, av moderne arkitektur.
Sentrum er en blanding av barokk , nyklassisistisk og jugendstilarkitektur . Noen stalinistiske skyskrapere side, kommunisttiden arkitektur er mest utilitaristisk i karakter, med lav kvalitet gigantiske bygninger, i betongelementer som i hele det østlige Bloc , kalt blocuri i rumensk (og panelaks i nabolandene, den tsjekkiske slovakiske "paneler") : den dominerer langs store boulevarder i de ytterste delene av byen (som administrativt er en del) og i noen forstadskommuner.
Den franske innflytelsen på en del av Bucuresti-arkitekturen i årene 1870-1935 var slik at Bucuresti da ble kalt "Lille Paris". Vi skylder denne innflytelsen til arkitekter som Ion Mincu eller Petre Antonescu, begge studenter ved National School of Fine Arts i Paris og representanter for den nybrancovanske arkitektoniske stilen . Bevis for deres betydning: University of Architecture and Urbanism bærer navnet Ion Mincu .
Etter maktovertakelsen av det rumenske kommunistpartiet i 1945 (som på bakken brukte kupetten til det internasjonale "Fra fortiden, la oss rydde opp") gjennomgikk byen betydelige morfologiske transformasjoner under mandatet til Nicolae Ceaușescu , særlig etter jordskjelvet i 1977 . Gamle bygninger i sentrum, selv om de ofte hadde holdt seg bedre enn blocuri (eller panelaks ), ble ansett for skjøre, spesielt kirker, og ble ødelagt for å bli erstattet av nye boligblokker. Et imponerende monument i stalinistisk stil , " folkehuset " ble også bygget i løpet av denne perioden i stedet for et helt distrikt i det historiske sentrum; det er den nest største administrative bygningen i verden etter det amerikanske Pentagon .
Bucurests arv har lidd mange tap, på den ene siden under disse naturlige eller historiske kramper, men også med transformasjonen av det rumenske samfunnet siden begynnelsen av 2000-tallet. Svakheten i lovene som beskytter arven, det lille antallet bygninger som er innskrevet på den historiske arvslisten, samt endemisk korrupsjon, har skapt grobunn for useriøse utviklere. Mange rent funksjonelle bygninger, uten estetisk bekymring eller arkitektonisk forskning, har erstattet de typiske husene, hagene, villaene og palassene i Bucuresti som utgjorde en unik arkitektonisk og kulturell velstand.
Men siden 2010-tallet, ofte under press fra den unge generasjonen som har dannet foreninger og ligaer for forsvaret av arv, har gamle palasser og bygninger i det gamle sentrum begynt å bli restaurert, og noen har blitt klassifisert som verdensarv .
Fra den eldgamle Bucuresti-arkitekturen ble de sjeldne bygningene som hadde overlevd til moderne tid ødelagt under kommunistisk styring, spesielt med systematiseringsprosessen som ble startet etter jordskjelvet i 1977 : bare ruinene av det middelalderske fyrstepalasset ble bevart. Noen renessansekonstruksjoner har også overlevd: de er hovedsakelig kirker. Mange bygninger i området Lipscani stammer fra første halvdel av XIX - tallet : saken om Caravanserai Emmanuel Mârzaian . Siden slutten av middelalderen var dette distriktet hjertet av handel i Bucuresti. Forlatt som et "gammelt hus fra den borgerlig-adelige æra" ( vechitură burghezo-moșierească ) falt dette gamle sentrum i forfall i årene med det kommunistiske regimet i Romania , og flere historiske bygninger kollapset. I 2005 ble Lipscani- området gjort gågate og blir restaurert.
Bak den monumentale rader av moderne bygninger av " Ceausescu era " som linje hovedbulevarder, har byen beholdt noe av sin arkitektoniske arv fra slutten av XIX th -tallet og begynnelsen av XX th århundre og særlig fra perioden mellom krigene , anses "gullalderen" i Bucuresti, med spesielt en stor " art nouveau " og " bauhaus " boligmasse . På den tiden, under ledelse av Ion Mincu , verdsatte byarkitektur lokal kulturell identitet og hentet inspirasjon fra religiøs og sekulær arkitektur fra den rumenske renessansen, som kirken Stavropoleos-klosteret eller kirken (som forsvant i kommunistisk tid) fra Văcărești kloster, og også dekorative motiver av populær bondearkitektur, presentert på Village Museum i Bucuresti .
To bemerkelsesverdige konstruksjoner fra denne perioden er Crețulescu-palasset, som nå huser de rumenske UNESCO-tjenestene og Cotroceni-palasset , et tidligere kongelig palass , deretter Pionerpalasset , deretter et residens for statsbesøkende for det kommunistiske regimet, og i dag er han sete for Republikkens presidentskap . Mange imponerende bygninger som Bucuresti nordstasjon , National Bank of Romania og telefonpalasset stammer fra denne perioden.
På 2000-tallet ble de historiske bygningene i sentrum i stor grad restaurert. I noen boligområder i byen, spesielt i sentrale og nabolag nord med høy inntekt befolkningen, mange villaer XX th århundre ble også restaurert i tiåret som fulgte revolusjonen .
Barokk stil av den Cantacuzene Palace .
Macca-Villacrosse passasjen.
Eklektisk stil på Bukarest-børsen , av Paul Gottereau .
Casa Capșa , kafé og hotell.
Nygotisk stil på restauranten Caru 'cu Bere ("Ølvognen").
Neoklassisk rumensk stil fra Central Girls 'School.
Noen gater er foret med overdådige nybarokke palasser beskyttet som:
Siden kommunismens fall i 1989 har flere bygninger fra kommunisttiden blitt renovert, modernisert og brukt til andre formål. Dermed har flere foreldede detaljhandelssett for eksempel blitt omgjort til kjøpesentre. Utstyrt med gigantiske sirkulære haller, som en gang ironisk nok ble kalt "sultesirkus" på grunn av matmangel som ble opplevd på 1980-tallet, ble disse kompleksene bygget i løpet av Ceaușescu-tiden og skulle imøtekomme matmarkeder og restauranter. De fleste av dem var imidlertid uferdige da diktaturet falt.
Moderne kjøpesentre som Unirea , Bucuresti kjøpesenter , Romania og Plaza City Mall har alle blitt reist på eksisterende strukturer i disse "sultesirkusene". Et annet interessant eksempel er modernisering og transformasjon av den store bygningen til Civic Center ( Centrul Civic ) til et Marriott-hotell. Denne prosessen akselerert på 2000-tallet, da byen opplevde en real estate boom . Mange bygninger i sentrum fra den kommunistiske tiden ble da hovedmål på grunn av deres beliggenhet. De siste årene har mange bygninger fra kommunisttiden også blitt renovert for å forbedre det ytre utseendet.
Utviklingen av moderne arkitektur i Bucuresti fant sted etter kommunismens fall og spesielt etter 2000, da byen opplevde en periode med by- og arkitektonisk fornyelse, og utnyttet den sterke rumenske økonomiske veksten. Bygningene som ble bygget da er hovedsakelig laget av glass og stål og stiger ofte til mer enn ti etasjer. Det er mange eksempler på dette, enten kjøpesentre (spesielt Bucuresti kjøpesenter, laget av transformasjon og utvidelse av en forlatt bygning), kontorbygg eller til og med banker osv.
Siden 2005 har et betydelig antall kontorbygg vært under bygging, spesielt i byens nordlige og østlige distrikt. I tillegg er en trend som har dukket opp de siste årene å legge til moderne vinger eller fasader til historiske bygninger med mer klassisk arkitektur. Arkitektforeningens bygning, en moderne glass- og stålbygning bygget bak en klassisk steinfasade, er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene.
Bortsett fra bygninger som brukes av selskaper eller offisielle institusjoner, er det for tiden forskjellige nybygg. De fleste er høye kontorbygg i tillegg til boligsameier i forstedene. Disse prosjektene blir stadig viktigere i Nord-Bucuresti, som er mindre tett befolket, ettersom det er hjemmet til et betydelig antall overklasse Bucuresti- innbyggere på grunn av den (stadig dyrere) gentrifiseringsprosessen som foregår i disse nabolagene.
Gules til den hellige Demetrius av nellik, kledd i gull og gules, dekket med en kappe av asurblå, og holder blek til høyre en sølvspyd utstyrt med gull og til venstre et latinsk kors av gull.
Bukarests våpenskjold på begynnelsen av XIX - tallet, under monarkiet Vlach .
Bukarests våpenskjold fra 1970 til 1989, under den sosialistiske republikken Romania .
Nåværende våpenskjold i Bucureşti.
Den Bucuresti historie er eldre enn sin status som hovedstad i Romania, som datoer bare fra midten av XIX th århundre.
Faktisk ble byen grunnlagt i det XIV th århundre av Mircea den eldre ( Mircea cel batran ) etter sin seier over tyrkerne som "Bucuresti festning" (og det er mulig at Bucur kan bli den første guvernøren militære). Hovedstaden i Wallachia var da i Karpaterne , i Curtea de Argeș , og senere i Târgoviște . Det var i 1459, da Vlad III impaler ( Vlad Țepeș ), prinsen av Wallachia gjorde lange stopp der, at den gamle sivile domstolen i Bucuresti, Curtea Veche , ble bygget.
Senere, under regjeringen til Radu III den vakre ( Radu cel Frumos ), ble Bucuresti den vanlige sekundærboligen for retten. Imidlertid hadde Bucuresti aldri voller, og i tilfelle krig tok innbyggerne, med sine varer og husdyr, tilflukt i nærheten, i den tykke skogen i Vlăsia eller i myrene i Călugăreni, virkelige feller for de forskjellige inntrengerne.
Brent av tyrkerne i 1595, under krigene til Michael the Brave , ble Bucuresti gjenoppbygd og fortsatte å vokse i størrelse og velstand. Dens sentrum ligger rundt "hovedgaten" Uliţa mare som fra 1589, er kallenavnet Lipscani etter navnet på selgere som importerte gjenstander, tekstiler og matvarer fra Leipzig rettferdig (i slaviske språk : Lipsca , "The city of lindetrær "). I det XVII - tallet ble Bucuresti det viktigste kommersielle sentrum av Wallachia, og i 1698 valgte herskeren Constantin Brancoveanu det som fyrstedømmets hovedstad. Mot slutten av XVIII th århundre, ble det, med Iasi i Moldova , hovedfokus for den rumenske kulturell renessanse .
I XIX th -tallet, mens Romania er åstedet for operasjoner til nabo imperier og kriger som rumenere er oppvokst under revolusjonene i 1821 og 1848 , Bucuresti er ofte okkupert og plyndret av ottomanerne , den østerrikere og russere . Det ble okkupert to ganger av sistnevnte i lang tid, i 1828-1833 og i 1853-1854, deretter av en østerriksk garnison i 1854-1857. i tillegg23. mars 1847, Ble 2000 bygninger i Bucuresti byttet på en brann, som ødela en tredjedel av byen. Disse herjelsene ødelegger en del av den eldste arven.
I 1861, under foreningen av de " Donau-fyrstedømmene " i Wallachia og Moldavia , blir Bucuresti hovedstaden i det nye fyrstedømmet Romania . Med denne nye statusen øker befolkningen og det bybygde området dramatisk i andre halvdel av XIX - tallet. Den arkitektoniske rikdommen og den kosmopolitiske kulturen i denne perioden tjente Bucuresti kallenavnet Øst-Paris , med Avenue de la Victoire ( Calea Victoriei ) som Champs-Élysées . Men det sosiale skillet mellom rik og fattig, som den gang ble beskrevet av Ferdinand Lassalle , gjør det til et reir av både sosiale og nasjonale spenninger (minoriteter, lenge etablert og godt representert i urbane områder, er bedre utdannede og bedre stilt enn romerne fra landlig opprinnelse som strømmer dit).
Mellom 6. desember 1916 og November 1918, byen er okkupert av tyskerne og hovedstaden blir overført til Iași .
Etter første verdenskrig ble Bucharest hovedstaden i Storbritannia fra Romania , som nå er inkludert den hittil østerriksk-ungarske Transylvania og Bucovina , og Øst-Moldova (annektert av russiske imperiet i 1812). Mellom de to krigene hadde byen kallenavnet Petit Paris , så mange franskmenn er der (Romania-former, med Tsjekkoslovakia og Jugoslavia , "den lille Entente " alliert med Frankrike ). Noen monumentale bygninger ble bygget av franske arkitekter (Athénée, Palais CEC (Caisse d'Epargne: Palatul Casei de Economii și Consemnațiuni ), men byen var fremfor alt uttrykket for flere arkitektoniske stiler som jugendstil , Bauhaus eller rent lokal stil kalt Neo Brancoveanu og Neo Venetian som gjenstår, til tross for den påfølgende ødeleggelsen av interessante eksempler.
Som hele Romania måtte Bucuresti gjennomgå den diktatoriske Carlist , fascistiske og kommunistiske regimene fraFebruar 1938 på Desember 1989. Under andre verdenskrig led Bucuresti både av angloamerikanske (under Antonescu-regimet , allierte av det tredje riket ) og tyskere (etter at Romania ble med i de allierte ).
I kraft av6. mars 1945 på 22. desember 1989, utvikler det rumenske kommunistpartiet proaktiv byplanlegging, koblet fra realitetene og behovene til befolkningen, noe som reflekteres på bakken av en rekke ødeleggelser av historiske monumenter (spesielt statuer og kirker som anses å bære minner fra en fortid ), ved bygging av store barer med anonyme kollektive bygninger, kalt blocuri (eller panelaks : tsjekkisk slovakisk betegnelse brukt i østblokken fordi bygget fra prefabrikkerte paneler) og hvor oppvarming og vann mangler i gulvene høyere) og ved forverring av bytransport utsatt for innfall av suksessive diktatorer, men også av byplanleggere venner av de første, som sakte farten på sine reiser med bil med offentlig transport og tilstrømningen av reisende til stasjoner og stasjoner, færre stopp og frakoblingslinjer, underlagt befolkningen til å gå desto mer langvarig ettersom gamle kjøretøyer ikke byttes ut med hastigheten på deres avvikling.
Denne prosessen ble forverret etter 1977, da et jordskjelv med styrke 7,4 på Richter-skalaen i 1977 krevde 1500 menneskeliv og ga et "løft" til det kommunistiske programmet for å rydde opp sporene fra den borgerlig-aristokratiske fortiden. (I allestedsnærværende offisielle terminologi). Under presidentskapet til Nicolae Ceaușescu (1965-1989) ble det meste av det historiske sentrum ødelagt og erstattet av bygninger i sovjetisk stil, det beste eksemplet på dette er Civic Center , som inkluderer republikkens palass , for hvilket en hel historiske distriktet ble jevnet med. Den sammenfattende henrettelsen av diktatoren og hans kone i 1989, etter en hånlig rettssak, redder noen historiske distrikter, som fremdeles står i dag.
Bucuresti var det viktigste teatret for revolusjonen avDesember 1989, startet i Timișoara , deretter i 1990, studentdemonstrasjoner ( Golaniades ) og deres vilde undertrykkelse ( Minériades ) av gruvearbeiderne i Jiu- dalen , selv manipulert av den postkommunistiske makten .
Siden 1990, med gjenopprettelse av demokrati og åpning av grenser, har byen utviklet seg raskt. Mange virksomheter åpnet, og antall individuelle kjøretøy eksploderte, og utgjorde trafikkproblemer som også hindrer bytransport og tynger helsen til innbyggerne i Bucuresti.
Etter 2000, ved å dra nytte av starten på den økonomiske boom i Romania, moderniserte byen: høye bygninger, kjøpesentre og moderne boligstrøk sprang opp, spesielt i de nordlige distriktene, mens det historiske sentrum av Bucuresti fikk betydelig forringelse.: Hvis noen fredede monumenter blir restaurert, mange andre forverres i samme takt som gamle uklassifiserte bygninger og ender med å bli revet til tross for loven. Imidlertid fornyer byen sine veier og vann- og gassforsyningsnett, sitt strømnett og bytransportkjøretøyer, områder der forsyningen forblir under behov, spesielt siden slutten av begrensningene som ble pålagt av det kommunistiske regimet, åpner byen for en større landlige utvandring .
Tilbudet forblir også utilstrekkelig fordi modifikasjonene som ble gjort av Ceaușescu-regimet i nettverket har blitt beholdt på grunn av den absolutte prioriteten som ble gitt bilen (for eksempel er mange fotgjengeroverganger erstattet av tunneler som ikke alltid er tilgjengelige for mindre mobil. Og trikken. nettverk som før 1985 var sammenkoblet til sentrum, Piața Unirii, har ikke blitt koblet til igjen: terminalene til de forskjellige nettverkene ligger derfor mer enn en kilometer fra hverandre, noe som tvinger reisende til lange og farlige trinn og kryssinger av gater) . Dermed forhindrer fremgang ikke den rumenske hovedstaden fra å bli mer og mer farlig for fotgjengere og syklister , noe det viser seg av økningen i ulykker.
Byen ble dekorert 23. februar 1920av krigskorset 1914-1918 .
Bucuresti er den eneste byen i Romania som ikke tilhører en județ . Det ledes av en borgermester - kalt borgermester - (for tiden Gabriela Firea ). Byen har et samlet areal på 228 km 2 , som er delt inn i 6 administrative sektorer ledet av en sektorordfører .
Grensene til sektorene er fordelt radialt, og nummereringen av sektorene gjøres med urviseren.
Ordføreren er ansvarlig for offentlige tjenester (vann, transport, hovedveiarfaring), mens sektorordføreren har ansvaret for forbindelsene mellom borgere og kommunestyre, sekundære veifart, parker, skoler og tjenester. Sanitær (søppelinnsamling).
Fordeling av sektorerBucharest Metropolitan Area (ZMB) har for tiden omtrent 2,4 millioner innbyggere (uoffisielle kilder gir tallet 3,4 millioner). I samsvar med planene til borgermesteren i Bucuresti, er ZMB ment å bestå av 94 administrative og territoriale enheter over et område på omtrent 5000 km 2 .
LivskvalitetIfølge studier på livskvalitet, utstedt på årlig basis av selskapets konsulenter Mercer, Bucharest nådd 94 th sted i verden topp i 2001 og ned til 108 th sted i 2009.
Bucuresti er også nest siste i rangering angående livskvaliteten til hovedstedene i EU foran Sofia , hovedstaden i Bulgaria .
Etternavn | Venstre | Start av termin | Slutten av semesteret | |
---|---|---|---|---|
Halaicu hesthår | NLP | 1992 | 1996 | |
Victor Ciorbea | PNȚCD | 1996 | 1997 | |
Viorel Lis | PNȚCD | 1997 | 2000 | |
Traian Băsescu | PD | 2000 | 2004 | |
Răzvan Gheorghe Murgeanu | PDL | 2004 | 2005 | |
Adriean Videanu | PDL | 2005 | 2008 | |
Sorin Oprescu | Ind | 2008 | 2015 | |
Ștefănel-Dan Marin | En PR | 2015 | 2015 | |
Răzvan Sava | NLP | 2015 | 2016 | |
Gabriela Firea | PSD | 2016 | 2020 | |
Nicușor Dan | Ind | 2020 | 2024 |
Venstre | Seter |
---|---|
Sosialdemokratisk parti (PSD) | 21/55 |
USR-PLUS Alliance (USR-PLUS) | 17/55 |
National Liberal Party (PNL) | 12/55 |
Populært bevegelsesparti (PMP) | 5/55 |
1798 | 1831 | 1877 | 1930 | 1948 | 1956 | 1966 |
---|---|---|---|---|---|---|
30.000 | 61.000 | 178 000 | 633 000 | 1.025.000 | 1.178.000 | 1.367.000 |
1977 | 1992 | 2002 | 2011 | - | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|
1807 000 | 2.067.000 | 1.926.000 | 1 883 425 | - | - | - |
Religion | 1930 | 2002 | 2011 |
---|---|---|---|
Ortodokse | 76,4% | 96,05% | 84,31% |
Romersk-katolikker | 5,6% | 1,21% | 1,18% |
Muslimer | 0,2% | 0,49% | 0,48% |
Pinsevenner | 0,28% | 0,27% | |
Syvendedags adventister | 0,22% | 0,22% | |
Greske katolikker | 2,0% | 0,39% | 0,21% |
Baptister | 0,19% | 0,18% | |
Kristne i henhold til evangeliet | 0,11% | 0,10% | |
Jehovas vitner | 0,10% | ||
Evangeliske | 0,12% | 0,09% | |
Jøder | 11,8% | 0,13% | 0,08% |
Reformert | 1,1% | 0,09% | 0,07% |
Lutheranere | 1,9% | 0,03% | 0,02% |
Annen | 0,7% | 0,05% | 0,12% |
Ateister / ingen religion | 0,2% | 0,18% | 0,59% |
Ikke spesifisert | 0,1% | 0,10% | 11,80% |
I 1877 hadde Bucuresti 177.646 innbyggere. Fra kirkesynspunkt var det en overvekt av kristne sammensatt av 75% ortodokse (132 987), 10% romersk-katolikker (16 991), 3% protestanter (5854), 0,5% armenske kristne og 0,12% ortodokse lipovaner. Når det gjelder de andre religionene, var den viktigste trossamfunnet jødedommen (12% av befolkningen i Bucuresti, for det meste Ashkenazi , i det romeriotiske mindretallet, men av sefardisk ritual ).
Blant de kristne kirkesamfunnene i Romania dominerer ortodoksi ( rumensk-ortodoks kirke , men også bulgarske, greske, russiske, serbiske, ukrainske ortodokse kirker), og det er også romersk- katolske , greske ritekatolske og protestantiske religiøse grupper med forskjellige lydigheter (blant dem dominerer luthersk ). Mange katolikker, lutheranere og kalvinister i Bucuresti er transsylvanere , enten ungarere av magyar eller siculus , eller tyskere av schwabisk eller saksisk opprinnelse .
Når det gjelder islam , er mange muslimer i Bucuresti enten dobbeltrogener av tyrkisk eller tatarisk opprinnelse , eller arabere fra Midtøsten som kom til handel og ofte av syrisk , libanesisk , palestinsk eller egyptisk opprinnelse .
Etnospråklige minoritetssamfunnEtnisk gruppe | 1930 | 1992 | 2002 | 2011 |
---|---|---|---|---|
Rumensk | 77,7% | 97,61% | 97,02% | 85,95% |
Rom | 1,2% | 1,21% | 1,41% | 1,27% |
Ungarsk | 3,7% | 0,40% | 0,30% | 0,18% |
Tyrkisk | 0,2% | 0,04% | 0,12% | 0,12% |
jødisk | 10,8% | 0,19% | 0,12% | 0,07% |
tysk | 2,2% | 0,21% | 0,12% | 0,06% |
Annen | 4,1% | 0,32% | 0,89% | 0,67% |
Uspesifisert | 0,1% | 0,02% | 0,02% |
Mens ungarere utgjorde ca 4% av Bucuresti befolkning i 1930, representerte de bare 0,18% av befolkningen i 2011. Ady Endre High School i Bucuresti er en ungarskspråklig skole og Casa Petőfi er det kulturelle sentrum i samfunnet.
Tilstedeværelsen av tyske samfunnet datert XVIII th århundre. Ifølge en urbane legende ville hun ha gitt navnet til Lipscani- distriktet , det sentrale stedet for bymarkedet , Lipsca, det gamle rumenske navnet på byen Leipzig , men historikere hevder at enhver handelsmann som gikk for å levere Leipzig-messen ble kalt leppeskan uten nødvendigvis å være tysk. Dette tyske samfunnet, bestående av østerrikere (for det meste transsylvanske saksere som kunne rumensk ) og preussen, var kjent for sine håndverks- og handelsaktiviteter. Det er et tysktalende etablissement, Goethe College i Bucuresti .
Et samfunn med eldgamle kulturelle og økonomiske tradisjoner i Bucuresti kommer fra Armenia . Denne tilstedeværelsen bekreftes av eksistensen av rue de l'Arménie , en armensk kirke og kirkegård. Dette samfunnet har 815 personer i henhold til folketellingen i 2002.
Det greske samfunnet har en lang tradisjon i Bucuresti. Tilstedeværelsen av dette samfunnet er attestert fra før Phanariot-perioden (1715-1821). Men det er også grekere av pontisk opprinnelse fra Dobrogea , og fra rekkene til det kommunistiske partiet i Hellas , med kallenavnet koukoués (etter det greske akronymet KKE for dette partiet), som kom fra Hellas etter nederlaget i krigen. Gresk sivil (1949 ). I 2002 representerte den 0,67% av byens befolkning.
Tilstedeværelsen av det bulgarske fellesskapsdatoen ble bekreftet i XVII - tallet. De kommunistiske myndighetene hadde stengt den bulgarske videregående skolen, men byen åpnet videregående skole på nytt i 1999. Den har plass til tre klasser med rundt 80 elever totalt, som gir opplæring i bulgarsk. Denne gjenåpningen ble gjennomført via en parallell aksjon for å gjenåpne den rumenske videregående skolen i Sofia . Bulgarer bor hovedsakelig i nabolag i utkanten av byen eller i de omkringliggende byene ( Brănești , Bragadiru , Glina (Ilfov) , Dobroești , Pantelimon , Colentina , Chiajna , Popești-Leordeni ).
Tilstedeværelsen av et polsk samfunn forklares med det faktum at Romania mottok før 1918 mange polakker forfulgt av de tyske , østerrikske eller russiske myndighetene , som gjorde sitt opphav der. Blant medlemmene i dette samfunnet kan man sitere H. Dabrowski som var borgermester i Bucuresti i perioden 1940-1942. Den gaten i Polen ble så oppkalt etter tilstedeværelsen av dette fellesskapet, som vokste i 1939 med ankomst av flyktninger den tysk-sovjetisk invasjon .
Bucuresti er nervesenteret i det albanske samfunnet i Romania. Dette samfunnet er attestert fra XVII - tallet gjennom vaktene Arvanites (rumenske Arnauti ) for hospodarer og boyarer , men har vokst i midten av XIX - tallet, da Bucuresti ble det intellektuelle sentrum for kulturelle initiativer som Dora d'Istra , Naim Frashëri , Jani Vreto eller Naum Veqilharxhi (forfatter av det første albanske alfabetet). Aleksander Stavre Drenova komponerte tekstene til den albanske nasjonalsangen , Hymni i Flamurit ("Salmen til flagget") da han bodde i Bucuresti. Mange albanske intellektuelle flyktet fra landet for å søke tilflukt i Romania for å unngå ottomansk undertrykkelse.
Flere idrettsinstitusjoner er hovedsakelig til stede som:
Bucurests skriftlige presse er hovedsakelig knyttet til hele landets. Følgende er spesielt publisert i Bucuresti:
Allofone dagblader blir publisert i Bucuresti, spesielt:
Flere offentlige og private radiostasjoner sendes i Bucuresti, București FM er en av de lokale radiostasjonene.
Lokal TVBucuresti er sentrum for den rumenske økonomien og industrien, og står for rundt 22,7% (2010) av landets BNP og rundt en fjerdedel av industriproduksjonen, mens den bare er bebodd av 9% av landets befolkning. Nesten en tredjedel av nasjonale skatter betales av borgere og bedrifter i Bucuresti. I 2009, ved kjøpekraftsparitet , hadde Bucuresti et BNP per innbygger på € 29100, eller 124% av EU-gjennomsnittet og mer enn dobbelt så stort som det rumenske. Etter relativ stagnasjon på 1990-tallet, fikk sterk økonomisk vekst vitalisering av byen og førte til utvikling av mange kjøpesentre, nabolag og høye kontorbygg. ISeptember 2005, Hadde Bucuresti en arbeidsledighet på 2,6%, betydelig lavere enn den nasjonale arbeidsledigheten på 5,7%.
Bucuresti har en mangfoldig og voksende kulturell scene, utstilt på en rekke felt, inkludert visuell kunst og natteliv. I motsetning til andre regioner i Romania, som Svartehavskysten eller Transylvania, er Bukarests kulturelle scene mye mer eklektisk, uten definert stil, og integrerer forskjellige elementer i rumensk og internasjonal kultur.
Crețulescu kirke.
Antim-klosteret.
Deputertkammeret til venstre og det ortodokse patriarkatets basilika til høyre.
Siden 2004 har Bucharest International Film Festival (BIFF) presentert et utvalg av spillefilmer fra hele verden i konkurranse.
Kafeer, restauranter og hotellerI Cișmigiu Park ligger et monument kalt The Writers 'Rotunda nær innsjøen. Forfatterne representert i form av byster er:
Parc Carol : tidligere mausoleum av kommunistiske dignitarier omgjort til et monument for de falne under første verdenskrig .
Herăstrău Park, og Casa Presei Libere i bakgrunnen.
Herăstrău Park, statue av billedhuggeren Jef Lambeaux .
Arkitekturen av XXI th århundre .
The metro fra Bucharest til Pipera.
En trikk i Bucuresti .
Bucharest Chamber of Commerce and Industry.
Plasser Charles de Gaulle.
Dâmbovița- elven .
Place de la Victoire, Nasjonalmuseet for naturhistorie "Grigore Antipa" og skyskrapere.
Spansketrappen, med bysten i Cervantes og ny-rumenske bygninger og bauhaus fra 1920 til 1930-tallet.
Strada Franceză (“Fransk gate”).
Hus bucarestoise tidlig XIX th århundre (historisk monument) Serban Voda Avenue, foran en bygning fra tidlig XX th århundre , en nabobygning XXI th århundre og blant bygninger fra 1960-tallet.
Leve i slutten av XIX th århundre stil neo-Brancoveanu.
Boligblokker på slutten av XX th århundre .
Portalen til presidentpalasset (Cotroceni).
Nasjonalmuseet for kunst.
Det medisinske fakultet " Carol Davila ".
Tidligere postkontor, nå Museum of Romanian History .
Militær sirkel.
National Bank of Romania.
Palace of the Caisse d'Épargne.
Det gamle parlamentet, overfor patriarkatet .
Atheneeum.
Odeon Theatre.
Universitetet.
Universitetsbiblioteket.
Det gamle sentrale biblioteket.