Kvikksølv | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flytende kvikksølv ved romtemperatur | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Posisjon i det periodiske systemet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Symbol | Hg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etternavn | Kvikksølv | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomnummer | 80 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe | 12 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Periode | 6 th periode | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Blokkere | Blokker d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementfamilie | Dårlig metall eller overgangsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Xe ] 4 f 14 5 d 10 6 s 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektroner etter energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elementets atomiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 200,59 ± 0,02 u | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomic radius (calc) | 150 pm ( 171 pm ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 132 ± 17.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Van der Waals-radius | 155 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand | 2 , 1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet ( Pauling ) | 2.00 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksid | Svak base | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringsenergier | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 re : 10.4375 eV | 2 e : 18,7568 eV | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
3 e : 34,2 eV | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotoper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enkle kroppsfysiske egenskaper | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig tilstand | Væske | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Volumisk masse | 13,546 g · cm -3 ( 20 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallsystem | Trigonal-rombohedral | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hardhet | 1.5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Farge | Sølvhvit | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonspunkt | −38,842 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 356,62 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fusjonsenergi | 2.295 kJ · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampningsenergi | 59,11 kJ · mol -1 ( 1 atm , 356,62 ° C ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kritisk temperatur | 1477 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Trippel punkt | −38,8344 ° C , 1,65 × 10 −4 Pa | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molar volum | 14,09 × 10-6 m 3 · mol -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk |
0,00163 mbar ( 20 ° C ) 0,00373 mbar ( 30 ° C ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 1407 m · s -1 til 20 ° C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Massiv varme | 138,8 J · kg -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk Strømføringsevne | 1,04 x 10 6 S · m -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 8,34 W · m -1 · K -1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løselighet | bakke. i HNO 3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o CAS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o ECHA | 100.028.278 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
N o EC | 231-106-7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forholdsregler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SGH | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fare H330, H360D, H372, H410, P201, P273, P304 + P340, P308 + P310, H330 : Dødelig ved innånding H360D : Kan skade det ufødte barnet . H372 : Demonstrert risiko for alvorlig skade på organer (angi alle berørte organer, hvis kjent) etter gjentatt eksponering eller langvarig eksponering (angi eksponeringsvei hvis det er endelig bevist at ingen andre eksponeringsveier fører til samme fare) H410 : Meget giftig til vannlevende organismer med langvarige effekter P201 : Få spesielle instruksjoner før bruk. P273 : Unngå utslipp til miljøet. P304 + P340 : Ved innånding: transporter personen til frisk luft og hold deg i ro i en stilling som er behagelig å puste. P308 + P310 : Ved påvist eller mistenkt eksponering: ring et GIFTINFORMASJONSSENTER eller lege. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
WHMIS | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
D1A, D2A, E, D1A : Meget giftig materiale som forårsaker alvorlige øyeblikkelige effekter Akutt dødelighet: LC50 innånding / 4 timer (rotte) < 19 mg · m -3 D2A : Meget giftig materiale som forårsaker andre toksiske effekter Kronisk toksisitet hos mennesker: hydrargyrism; svekkelse av utvikling etter fødsel hos dyr E : Etsende materiale Transport av farlig gods: klasse 8 Opplysning om 0,1% i henhold til listen over ingredienser |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transportere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
86 : etsende eller som viser en mindre grad av korrosivitet og giftighet UN : 2809 : Kvikksølv Klasse: 8 Etiketter: 8 : etsende stoffer 6.1 : Giftige stoffer Emballasje: Pakke gruppe III : lett farlige stoffer. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enheter av SI & STP med mindre annet er oppgitt. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Den kvikksølv er den grunnstoff fra atomnummer 80, av symbol Hg.
Det enkle kvikksølvlegemet er et metall , flytende og ikke veldig tyktflytende under normale temperatur- og trykkforhold . Det ble kalt quicksilver til tidlig på XIX - tallet.
Kvikksølv (metallisk) har lenge vært brukt i termometre og batterier , før det ble forbudt i Frankrike i 1999.
Kvikksølv er et element i gruppe 12 og periode 6 . Strengt tatt er det et dårlig metall som ikke oppfyller definisjonen av overgangselementer av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC); i praksis blir det imidlertid ofte assimilert med overgangsmetaller i lærebøker og mange andre verk. Gruppe 12 kalles også "sinkgruppe", eller gruppe II B, og omfatter, ved å øke atomnummeret, 30 Zn, 48 Cd og 80 Hg, elementer som er preget av to elektroner på underskallet s utover et komplett d underlag . Den elektroniske konfigurasjonen av kvikksølv er [Xe] 4f 14 5d 10 6s 2 . I denne ordnede gruppen avtar reaktiviteten, den edle og / eller kovalente karakteren er mer markert. Det enkle nesten edle kvikksølvlegemet kan skilles fra hverandre.
Den enkle kroppen Merkur er et metallblankt sølv, bare i form av væske under normale temperatur- og trykkforhold uten fenomenet superkjøling , forhold der det har et ikke-ubetydelig damptrykk, for videre fordamper det ganske enkelt.
Kvikksølv fremstår som et kraftig nevrotoksisk og reproduksjonstoksisk i dets organometalliske former ( monometylkvikksølv og dimetylkvikksølv ), salter ( kalomel , kanel osv.) Og i selve den flytende formen. Den kvikksølvforgiftning kalles "hydrargisme" (se også Minamata sykdom ). Det mistenkes også å være en årsak til Alzheimers sykdom , kronisk utmattelsessyndrom , fibromyalgi og andre kroniske sykdommer. I 2009 besluttet styrerådet for FNs miljøprogram (UNEP) å utvikle et juridisk bindende instrument for kvikksølv; den mellomstatlige forhandlingskomiteen som var ansvarlig for utarbeidelsen av dette juridiske instrumentet, møttes i januar 2011 i Japan og deretter i Nairobi i slutten av oktober 2011.
Et utkast til internasjonal traktat som tar sikte på å redusere bruken av kvikksølv og dets skadelige miljø- og helsekonsekvenser har vært under forhandling siden juni 2010 (i Stockholm), planlagt til 2013 i Japan. Over 100 land var samlet ved UNEP i Nairobi (Kenya), fra 31. oktober til november 4, 2011 for en 3 th trading session (INC3 for FNs Forhandlingsutvalget).
Fram til XIX - tallet ble to synonyme begreper, kvikksølv og kvikksølv , brukt samtidig før standardiseringen av kjemisk nomenklatur pålegges sist fra 1787.
Symbolet for kvikksølv, Hg, viser til sin latinske navn , hydrargyrus .
Navnet på gammelt og mellomfransk av denne kjemiske kroppen, tett og bemerkelsesverdig mobil væske er kviksølv .
Kvikksølv finnes i naturen først og fremst i form av en malm av kvikksølvsulfid (α-HgS), kalt cinnabar . Det oppnås et vermilionrødt pulver, som har blitt brukt som et pigment for å lage keramikk , veggfresker, tatoveringer og under religiøse seremonier. Det eldste arkeologiske beviset er funnet i Tyrkia (Çatalhöyük, -7000, -8000), i Spania (Casa Montero-gruven og gravene til La Pijota og Montelirio, -5300) deretter i Kina (Yangshao-kultur -4000, -3500).
I Hellas skrev Theophrastus (-371, -288) det første vitenskapelige arbeidet om mineraler De Lapidus der han beskriver utvinning av cinnabar (gr: κινναβαρι, kinnabari ) ved påfølgende vask og produksjon av kviksølv (χυτὸν ἄργυρον, chytón árgyron ) ved å male kanel med eddik med en messingpest. I det første århundre beskrev Dioscorides teknikken for å kalsinere en skje kanel plassert under en beholder som kvikksølvdampen er avsatt på ( De materia medica , V, 95). Dioscorides, som skriver på gammelgresk , navngir kvikksølvet som dermed ble oppnådd ὑδράργυρος, hydrárgyros , "kontanter" på grunn av utseendet.
Samtidig beskriver Romain Pliny den samme teknikken for sublimering av malmen for å oppnå hydrargyrus ( latinsk betegnelse avledet fra gammelgresk), et uttrykk som på fransk blir hydrargyre . I 1813-1814 valgte Berzelius det kjemiske symbolet Hg, et akronym som består av initialene til de to morfemene Hydrar og Gyrus for å betegne elementet kvikksølv. Plinius skiller hydrargyrus fra den opprinnelige formen til metallet som han kaller vicem argenti, som på fransk vil gi kviksølv (Plinius, HN, XXXIII, 123). På fransk vises begrepet "vive-argent" i en chanson de geste skrevet rundt 1160, Le Charroi de Nîmes . Dette navnet vil bli brukt til begynnelsen av XIX - tallet.
Siden antikken har neoplatoniske filosofer og gresk-romerske astrologer assosiert de syv metaller med farger, guddommer og stjerner: gull med solen, sølv med månen, kobber med Venus, jern med Mars osv. Etter oppdagelsen av utvinningsteknikken til kvikksølv, tilskrev de dette ekstravagante, halv flytende, halvfast metall til det androgyne kvikksølv .
Europeiske alkymister fra XIII - tallet bruker samtidig begge navnene på latin. Den Pseudo-Geber i sitt arbeid Summa perfectionis snakker om argento vivo eller Mercurio . Denne doble bruken vil bli videreført blant kjemikere i de følgende århundrene til den store reformen av nomenklaturen som ble foreslått av Guyton de Morveau , Lavoisier et al. i Metode for kjemisk nomenklatur fra 1787. De vil velge kvikksølv et enkelt begrep (ikke sammensatt på morfologisk nivå ) assosiert med et enkelt legeme (ikke nedbrytbart på kjemisk nivå).
Kvikksølv har 40 kjente isotoper, inkludert flere stabile isotoper som kan brukes til isotopanalyser eller isotopsporing .
Den har også ustabile radioaktive isotoper (31 av sine 40 isotoper, hvorav bare 4 har en halveringstid større enn en dag). Bare 203 Hg har, ifølge IRSN, praktiske bruksområder som en isotopsporing.
Kvikksølv 203 ( 203 Hg) produseres av kjernekraftverk eller etterbehandling av atomavfall ; det blir søkt og bestemt av gammaspektrometri . Dets halveringstid er 46.59 dager, for en spesifikk aktivitet på 5,11 x 10 14 Bq.g -1 . Dens viktigste forfallutslipp er 491 keV (med 100% utslippseffektivitet) (Nuclides 2000, 1999).
Radioaktivt kvikksølv ble evaluert i gassformet utløp fra La Hague-anlegget (fra 1966 til 1979) ved 2 MBq. År -1 til 4 GBq. År -1 ). Det har også blitt målt i atmosfæren til forskningsreaktorer ved CEA .
Ifølge IRSN vil "utslipp av kvikksølvradioisotoper ikke føre til at de blir oppdaget i miljøet" . I fravær av data om kinetikken og effekten av 203 Hg i miljøet, anses det generelt at det oppfører seg som stabilt elementært kvikksølv (vel vitende om at stabilt elementært kvikksølv har blitt brukt mye av kjernefysisk industri, spesielt for produksjon av atomvåpen, spesielt fra 1950 til 1963 i USA, hvor den finnes i jord og vann den forurenset.
Kvikksølv er et ganske sjeldent element: dens klarhet er mellom 0,05 og 0,08 g / t .
Kvikksølv er funnet som et enkelt legeme som naturlig kvikksølv , ioner og forbindelser i oksidert tilstand , oftere som sulfider, slik som vermilion rødt kvikksølv sulfid (HgS), kalt cinnabar i mineralogi , og mer sjelden i form av oksider eller klorider. Den sinoberrødt er den viktigste malm.
Kvikksølv er naturlig tilstede i miljøet, men hovedsakelig i bergarter i kjelleren. De viktigste naturlige kildene til utslipp i miljøet er vulkaner og deretter industrielle aktiviteter.
I dag kommer en stor del av kvikksølv som brukes lovlig (eller ulovlig til ulovlig gullpaning) fra utvinning av kvikksølv som er forbudt for visse bruksområder, eller fra sekundærproduksjon (kondensater fra nett av komplekse mineraler inkludert sink) ( blende eller sphaleritt ). I Europa er Avilés ( Asturias , Spania) et av de største produserende områdene, med en årlig produksjon på flere hundre flasker per år (kvikksølvindustrien kaller en stålbeholderflaske som inneholder 34,5 kg kvikksølv).
Det enkle kvikksølvlegemet er et veldig skinnende hvitt metall, flytende ved romtemperatur. Denne væske, svært mobil (lav viskositet) og en høy tetthet ( volumtetthet : 13,6 g / cm 3 ), stivner ved -39 ° C .
Under normale forhold med temperatur og trykk er det det eneste metallet i flytende tilstand uten superkjølende fenomen (det eneste andre enkle legemet i flytende tilstand under atmosfæriske trykk- og temperaturforhold er brom , et halogen ). Merk også at det er den eneste metall hvis kokepunkt er lavere enn 650 ° C . Det tredobbelte punktet for kvikksølv, ved −38,8344 ° C , er et fast punkt på den internasjonale temperaturskalaen (ITS-90).
Kvikksølvdamp er skadelig. Kvikksølv er det eneste elementet i tillegg til sjeldne gasser som eksisterer i form av monoatomisk damp . En god tilnærming til det mettede damptrykket p * av kvikksølv er gitt i kilopascal med følgende formler:
Kvikksølv er ikke løselig i vandige syrer, spesielt oksiderende syrer.
Kvikksølv danner lett legeringer med nesten alle vanlige metaller unntatt jern , nikkel og kobolt . Legering er også vanskelig med kobber , platina og antimon .
Disse legeringene blir ofte referert til som amalgamer . Denne egenskapen til kvikksølv har mange bruksområder.
Såkalt "jomfru" kvikksølv (99,9% rent) reagerer med mange metaller ved å oppløse dem , til og med ved å produsere en flamme eller ved å frigjøre en sterk varme (i tilfelle av alkalimetaller ).
Noen metaller er mer motstandsdyktige mot oppløsning og sammenslåing, disse er vanadium , jern , niob , molybden , tantal og wolfram . Kvikksølv kan også angripe plast ved å danne organiske kurforbindelser . I tillegg er den veldig tung.
Det må derfor håndteres med forsiktighet og lagres med visse forholdsregler; vanligvis i spesielle, solide beholdere (såkalte kolber eller kolber) av jern eller stål. Små mengder lagres noen ganger i spesielle glassflasker, beskyttet av et plast- eller metallskall.
Svært rent kvikksølv (kjent som "elektronisk kvikksølv"; 99,99999% rent) må pakkes i forseglede ampuller av nøytralt hvitt glass, kjent som "kjemisk".
I sinkgruppen preges kvikksølv av en viss adel eller kjemisk treghet. Ionisering er ikke særlig merkbar og sjeldnere. Kvikksølvsalter er ofte vannfrie.
Kvikksølv eksisterer i varierende grad av oksidasjon:
Metallisk kvikksølv oksyderes ikke i tørr luft. I nærvær av fuktighet gjennomgår imidlertid kvikksølv oksidasjon . De dannede oksyder er Hg 2 O ved romtemperatur, HgO mellom 573 K ( 300 ° C ) og 749 K ( 476 ° C ). Den saltsyre (HCl) og svovelsyre (H 2 SO 4 ) fortynnet angriper ikke det elementære kvikksølvet. I kontrast produserer virkningen av salpetersyre (HNO 3 ) på kvikksølv Hg HgNO 3 . Aqua regia også angrep kvikksølv: etsende kvikksølv HgCl 2 blir deretter produsert.
Kvikksølv har en tendens til å danne kovalente bindinger med svovelforbindelser. Videre tioler (forbindelser inneholdende en -SH-gruppe bundet til et karbonatom C) ble tidligere kjent som merkaptaner , fra det latinske "Mercurius captans" . Denne affiniteten mellom kvikksølv og svovel kan forklares innenfor rammen av HSAB-prinsippet fordi for eksempel metylkviksølv er en veldig myk syre , akkurat som svovelforbindelser er veldig " myke " baser .
Merkurforbindelser brukes som soppdrepende og bakteriedrepende midler, spesielt Thimerosal formidlet for sin tilstedeværelse i vaksiner eller Panogen som hadde blitt antatt, inkriminert i tilfelle det forbannede brødet til Pont-Saint-Esprit .
Klor syntese i Europa medfører ofte bruk av kvikksølv-katodeceller.
I helse / medisin:
Noen batterier inneholder kvikksølv. Saltvann og alkaliske batterier har lenge inneholdt kvikksølv opp til 0,6% for saltbatterier, 0,025% for andre. Når det gjelder knappeceller, involverer de noen ganger Zn 2+ / Zn og Hg 2+ / Hg par .
Reaksjonen i drift er: Zn + HgO + H 2 O + 2 KOH → Hg + [Zn (OH) 4 ] K 2
Kvikksølv brukes i høytrykks kvikksølv- og metalljodidlamper i atomform. Lysstoffrør fra kvikksølvdamp inneholder omtrent 15 mg kvikksølvgass. RoHS-forskrifter har pålagt en maksimal mengde på 5 mg siden 2005 . I 2009 lyktes flere produsenter i å senke mengden til 2 mg .
Det skal bemerkes at kvikksølv i utgangspunktet er i form av et oksid. For "knappetypebatterier" av denne modellen skyldes 1/3 av vekten av batteriet kvikksølv. De aller fleste knappceller bruker imidlertid sølvoksid i stedet for kvikksølvoksid; de inneholder da mellom 0,5 og 1% kvikksølv.
Kvikksølv har lenge vært brukt som væske i termometre på grunn av dens evne til å utvide seg med temperaturen. Denne bruken ble forlatt, og kvikksølvtermometre ble utestengt på grunn av toksisiteten til kvikksølv.
Kvikksølv brukes i nivådetektorkontaktene ( nivåpære ) i groper som har en heisepumpe eller nivåalarm (~ 4 g kvikksølv per kontakt).
Kvikksølv brukes i de roterende systemene til frontlyslamper som tillater fravær av friksjon og den store regelmessigheten av disse systemers rotasjonsbevegelse på basene, samtidig som den tillater strømforsyning (to konsentriske tanker).
Kvikksølv brukes ofte i panorering av gull for å smelte sammen gull og trekke ut det lettere.
Kvikksølv er fremdeles til stede i september 2015 i noen blodtrykksmålere som brukes på medisinske kontorer.
Kvikksølvets kvaliteter for kjernekjemi og måleinstrumenter gjør det til et av de åtte strategiske råstoffene som anses som uunnværlige i krigstid og i fredstider.
Kvikksølv brukes i noen håndverksgruver.
Dette metallet, som er det mest giftige, er veldig mobilt i miljøet fordi det er flyktig ved romtemperatur (inkludert fra vann eller forurenset jord). Det integreres enkelt i organisk materiale og metabolske prosesser (i metylert form). Noen kilder (naturlige eller menneskeskapte) av kvikksølv kan - til en viss grad - spores ved isotopanalyser . Vi ser etter løsninger som gjør det mulig å stivne og / eller inerte det bedre og mer holdbart .
I motsetning til sporstoffer er kvikksølv giftig og økotoksisk uansett dose, i alle dets organiske former og i alle dets kjemiske tilstander.
Dens toksisitet avhenger spesielt av oksidasjonsgraden .
I sin dampform uttrykkes toksisiteten først via luftveiene, deretter oppløses den i plasma, blod og hemoglobin. Så transportert, angriper den så nyrene, hjernen og nervesystemet. Hos gravide krysser den lett morkaken og når fosteret. Etter fødselen vedvarer en risiko siden morsmelk også er forurenset.
Bakterier (fra sedimentet eller tarmen) omdanner en del av oppløst kvikksølv, hovedsakelig til monometylkvikksølv HgCH 3 .
Av disse grunner er bruken regulert, og mange av dets eldgamle skikker er nå forbudt, inkludert i EU der retningslinjene siden 2000-tallet i økende grad begrenser salg av varer som inneholder dem. Eksempel: Frankrike har forbudt salg av kvikksølvtermometre siden 1998 og deres bruk i helseinstitusjoner siden 1999 .
Det er veldig høyt i gullvaskregioner (spesielt Guyana og Surinam ) og i visse industriregioner.
I 2018 publiserte den " perinatale komponenten " i det nasjonale bioovervåkningsprogrammet en vurdering av impregnering av gravide kvinner, inkludert for kvikksølv (og 12 andre metaller eller metalloider samt noen organiske forurensninger). Dette arbeidet ble utført ved å analysere kvikksølv i moderhåret til 1799 gravide kvinner (" Elf Cohort "), en analyse som hovedsakelig avslører organisk kvikksølv, avledet av kvikksølv som er kronisk inntatt eller inhalert. Dette panelet omfattet bare kvinner som fødte i Frankrike i 2011 ( unntatt Korsika og TOM ). Den kapillære dosering av disse 1799 kvinner inn i fødeavdelingen bekreftet en svak nedgang sammenlignet med tidligere franske undersøkelser; Det geometriske gjennomsnittet var 0,4 μg kvikksølv per gram hår. Mindre enn 1% av kvinnene i studiepanelet hadde mer enn 2,5 μg kvikksølv per gram hår (terskel fastsatt av JECFA for gravide), men denne frekvensen er betydelig høyere enn den som ble observert på samme tid (mellom 2011 og 2012 ) andre steder, særlig i Sentral- og Øst-Europa, og til og med i USA der det er kjent at kvikksølvnivåer ofte er problematiske. En slik forskjell mellom Frankrike og de andre landene ble allerede observert i 2007: akkurat som for arsen , kan dette ekstra kvikksølv komme fra et større forbruk av sjømat i Frankrike, noe som ser ut til å bekrefte det faktum at et høyere forbruk av sjømat (i den vitenskapelige litteraturen) var assosiert med et høyere nivå av kapillær kvikksølv hos gravide kvinner.
I 1997 ble det utført en studie av Institute for Public Health Surveillance på dietteksponering for kvikksølv av 165 Wayana- indianere som bor ved bredden av Maroni- elven i Guyana i de fire viktigste Wayana- landsbyene ( Kayodé , Twenké, Taluhen og Antécume. -Pata ); Målinger av totalt kvikksølv ble utført for 235 innbyggere i omkringliggende landsbyer, samt antropometriske undersøkelser av 264 andre individer. Noen fisk har blitt funnet å inneholde opptil 1,62 mg / kg . Mer enn 50% av prøvepopulasjonen overskred WHOs anbefalte blodverdi på 10 µg / g totalt kvikksølv i hår (11,4 µg / g i gjennomsnitt, sammenlignet med et referansenivå lik 2 µg / g ). I tillegg var omtrent 90% av kvikksølv i organisk form, den mest giftige og bioassimilerbare. Nivået var høyt for alle aldersgrupper, noe lavere hos barn under ett år, men de er mye mer følsomme.
Eksponeringen var høyest i Kayodé- samfunnet der gullgruvedrift ble utført på prøvetidspunktet. For 242 personer som ble prøvetatt i Haut-Maroni, oversteg 14,5% grenseverdien på 0,5 mg / kg . Siden den gang har gullgraving utviklet seg betydelig. Wayana-indianerne utsettes derfor for kvikksølv langt utover det vanlige daglige inntaket (ca. 2,4 µg metylkviksølv og 6,7 µg totalt kvikksølv), men også langt utover den anbefalte tolerable dosen (300 µg totalt kvikksølv med maksimalt 200 µg metylkviksølv , eller omtrent 30 ug / d av WHO på det tidspunktet). Voksne bruker 40 til 60 µg totalt kvikksølv / dag, eldre mennesker rundt 30 µg / dag .
Små barn inntar rundt 3 µg / d (inkludert ved amming), de i alderen 1 til 3 inntar rundt 7 µg / d , de i alderen 3 til 6 år rundt 15 µg / d og de i alderen 10 til 15 år fra 28 til 40 µg / dag .
Disse dosene er undervurdert fordi de ikke tar hensyn til inntaket av vilt, luft og vann.
Priser som tilsvarer de som ble målt i Japan ved Minamata på tidspunktet for katastrofen, blir oppdaget i Guyana. AFSSET fortsatte dette arbeidet.
Kvikksølv er ansvarlig for yrkessykdommer hos arbeidere som bruker den - se kvikksølv (yrkessykdom) . Det er ansvarlig hos mennesker for sykdommer som erythema mercurial .
Kvikksølv er giftig for alle kjente levende arter. Noen av virkningene som er vist på dyrelivet er:
Det globale kvikksølvbudsjettet er fremdeles ikke helt kjent, men fra sedimentære poster og isotopanalyser vet vi at menneskeskapte utslipp har økt kraftig siden starten på " Antropocen ". De kvantitative statistiske evalueringene konvergerer mot følgende estimater:
Den biogeokjemiske syklusen av kvikksølv er fortsatt dårlig forstått, spesielt på lang sikt. For et metall er kvikksølv veldig til stede i luften (4,57 Gg kvikksølv i 2010, dvs. tre ganger nivået av 1850. En studie fra 2015 konkluderte med at i 2017 var 23% av dagens atmosfæriske avsetning fra menneskelig opprinnelse og at 40% av utslipp til vann og jord i 4000 år har siden blitt bundet i en stabil tilstand og mer i det terrestriske økosystemet enn i havet.
Kvikksølv utgjør et globalt miljøproblem: den gjennomsnittlige konsentrasjonen øker eller forblir til stede på svært bekymringsfulle nivåer hos fisk og pattedyr i alle hav, mens de fleste andre tungmetaller synker. Imidlertid varierer distribusjonen i havene, på kontinentene og i land veldig: for eksempel, ifølge en nylig studie, øker nivået av kvikksølv fra øst til vest i Nord-Amerika. Et fenomen kjent som " kvikksølvregn " har også blitt observert i Arktis i flere tiår.
85% av dagens kvikksølvforurensning av innsjøer og elver kommer fra menneskelige aktiviteter (kullkraftverk og utnyttelse eller forbrenning av gass eller olje). Dette kvikksølv kommer hovedsakelig fra utvasking av luft og forurenset jord, og fra terrenginntak til sjøs eller i våtmarker.
Kildene vil være, i avtagende rekkefølge av betydning:
Kvikksølv som sendes ut i form av damp, er veldig bevegelig i luften, og forblir delvis bevegelig i jord og sedimenter . Det er mer eller mindre så avhengig av temperaturen og typen jord (det er mindre i nærvær av leire-humiske komplekser og mer i sure og utvaskbare jordarter). Så det sies noen ganger at en enkel kvikksølv- knappcelle kan forurense 1 m3 av en gjennomsnittlig europeisk jord i 500 år, eller 500 m3 i et år. Dyr transporterer den også ( bioturbasjon ). Imidlertid er kvikksølv verken biologisk nedbrytbart eller nedbrytbart. Det vil forbli et forurensende stoff så lenge det er tilgjengelig for levende ting.
Det er det som kalles en grenseoverskridende forurensning, for eksempel er mange innsjøer i Quebec forurenset på grunn av transport av partikler fra Nordvest-regionen i Nord-Amerika, som sørlige Ontario samt det nordlige USA. Hg-innholdet sies å ha doblet seg de siste 100 årene, så sportsfiskere i denne provinsen må måle forbruket av fisk fra denne regionen.
Mange trodde at regnet fortynnet forurensning og brakte rent vann til å regenerere økosystemer . Vi vet nå at de utvask forurensninger som slippes ut i atmosfæren, spesielt plantevernmidler og tungmetaller , inkludert kvikksølv, som kan virke i synergi . Kvikksølv, som er veldig flyktig, forurenser det atmosfæriske rommet, som skylles bort av regn og tåke som forurenser overflatevann og sedimenter. Den kan deretter avgasse eller slippes ut av branner og forurense luften igjen.
Regn- og snøanalyser fra Environmental Protection Agency (EPA) og amerikanske universiteter har vist at mange områder er forurenset med kvikksølv: kvikksølvinnholdet er opptil 65 ganger over terskelen definert som trygt av EPA rundt Detroit , 41 ganger over dette terskel i Chicago , 73 ganger i Kenosha ( Wisconsin , nær grensen til Illinois ), og nesten 6 ganger terskelen for seks års gjennomsnittskarakter i Duluth . Selv de minst forurensede regnværene overskrider ofte sikkerhetsterskelen. Mindre byområder blir også noen ganger berørt: 35 ganger EPA-terskelen i Michigan og 23 ganger for Devil's Lake-området i Wisconsin .
I 12 østlige stater ( Alabama , Florida , Georgia , Indiana , Louisiana , Maryland , Mississippi , New York , North Carolina , South Carolina , Pennsylvania og Texas ) på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, viste regnet fortsatt kvikksølvnivå som oversteg EPA-akseptabelt terskler for overflatevann.
Den USA og Kina er spesielt berørt på grunn av den massive bruken av kull. Kina har blitt verdens ledende emitter.
Innendørs luftKvikksølv av kompakte lysrør har gått ned fra 12 mg til 4 mg på få år (og ofte til mindre enn 2 mg i 2011), men samtidig har antall lamper økt mye. I Frankrike, selv om "det ikke er registrert noe uhell med kvikksølv i lamper, av Institute for Public Health Surveillance (InVS)" , distribuerte disse lampene spørsmålet om risikoen forbundet med kvikksølvdamp, i tilfelle brudd, for inneluft, og via avhending eller forbrenningskanaler for uteluft. Hvis lampene ble kastet i husholdningsavfall og brent, med tanke på at en pære inneholder 5 mg kvikksølv, og at det er omtrent 30 millioner, ville 150 kg kvikksølv bli avvist i tillegg til de 6,7 tonn som allerede er gitt ut i luften (i 2007) ifølge CITEPA . Imidlertid begrenser regelverket kvikksølvnivået i lamper (til 5 mg ), men har fremdeles ikke produsert en standard for kvikksølvinnholdet i innendørs eller utendørs luft , både for kortvarig eksponering og for langvarig eksponering. Langvarig eksponering.
Vi refererer derfor til WHOs retningslinjer (1 µg / m 3 uorganisk kvikksølv i dampform, ikke overskrides over ett år). I Frankrike ba Consumer Safety Commission i 2011 at myndighetene skulle produsere "maksimale verdier for eksponering for kvikksølvdamp som er akseptabelt i luften" og anbefaler revisjon av det europeiske direktivet om bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr for tiden i kraft (2002/95 / EF av27. januar 2003) dette, for å "ta hensyn til den teknologiske fremgangen de siste årene og senke det maksimale nivået av kvikksølvinnhold fra 5 til mindre enn 2 mg per lampe" .
Bare den franske arbeidskoden angir et maksimalt tolerert kvikksølvinnhold i luften for arbeidere (20 µg / m 3 luft).
Mens Europa vurderte kvikksølv som veldig giftig, mislyktes det i direktivet fra 2004 om arsen, kadmium, kvikksølv, nikkel og PAH i luften å spesifisere en målverdi for kvikksølv i luften (selv om det eksisterer for de andre elementene og direktivet. anerkjenner eksplisitt kvikksølv som et stoff som er veldig farlig for helse og miljø. For kvikksølv er det heller ikke maksimale eksponeringsverdier. kortvarig (som eksisterer for andre nevrotoksikanter).
Visse forholdsregler anbefales i tilfelle brudd på kvikksølvpære: langvarig ventilasjon av rommet, bruk av hansker for å samle søppel og ikke bruk av støvsugeren (fare for spredning)
Svært lite kvikksølv er nok til å forurense store vannmasser (og fisk til nivåer som er usikre for konsum).
Et tilfelle av betydelig kvikksølvforurensning oppstår nær Bergen , Norge . De9. februar 1945, U-864 , en tysk ubåt av typen U-Boot , ble senket i nærheten av øya Fedje . I tillegg til den konvensjonelle bevæpningen (torpedoer, granater og annen ammunisjon) inneholdt ubåten 65 tonn kvikksølv fordelt på 1875 stålflenser, ment å støtte Japans krigsinnsats . Siden 1945 har stålflasker motstått de kombinerte effektene av tid og sjøvann veldig dårlig, og begynte å sive ut og deretter slippe innholdet i sedimentene, og forurenser også fisk. Vraket ble bare oppdaget den22. februar 2003, og siden da er fiske forbudt i et område på 30 000 m 2 . Forskjellige studier og prosjekter er utført av Kystverket (Kystverket), men dekontaminering av vraket og stedet har fortsatt ikke startet ved slutten av 2015 .
Forurensning av organismer og økosystemerSiden kvikksølv er veldig flyktig, passerer det gjennom luften og forurenser regnet og kan bli funnet i snø og vann (fra snøsmelting) og deretter i fjellvann.
Sedimenter : De ender opp med å samle den delen av kvikksølv som ikke har blitt fordampet eller absorbert av plantene eller lagret (mer eller mindre permanent) i jorden. Der kan bakterier metylere kvikksølv og gjøre det veldig bioassimilerbart , spesielt for fisk og krepsdyr eller vannfugler. Forurensede planter og dyr forurenser i sin tur næringskjeden ).
På sjøen er piscivorous og gammel fisk mest berørt ( tunfisk , sverdfisk, etc.); De er nesten alltid over standard når de er voksne. Mange fisk med store midler er også forurenset (Sabre, Grenadier, Emperor ...) i svært forskjellige priser avhengig av alder (noen lever til 130 år) og deres herkomst.
Rov sjøfugl og hvaler er også ofre for kvikksølv bioakkumulering i næringskjeden . For eksempel i Nordsjøen, på begynnelsen av 1990-tallet, var gjennomsnittsnivåene av kvikksølv i leveren og musklene til noen Nordsjøfugler 8,5 µg / g i leveren av Guillemot Troïl (for 3,4 µg / g i muskler), 5,6 µg / g i svartbenkattunger for 1,9 µg / g i muskel, 2,6 µg / g i svartmåke for 0,9 µg / g i muskler og 9,5 µg / g i svart scoter for 2,1 µg / g i muskler), i µg / g tørrvekt. I marsvin ( Phocoena phocoena fra samme region var det gjennomsnittlige kvikksølvnivået 65,2 µg / g i lever, 4,1 µg / g i muskler og 7,7 µg / g i nyrene (i tørrvekt). Disse er veldig høye nivåer, og "registrerer "På 17,5 µg / g tørrvekt i kattunger og 456 µg / g tørrvekt i marsvin ble målt i denne batchen . De to viktigste risikofaktorene så ut til å være habitat og diett.
Det ble funnet at kvikksølvnivået øker med alderen i niser, men at andelen metylkviksølv avtar med alderen til fordel for kvikksølv bundet til selen, noe som antyder eksistensen av en avgiftningsprosess . Hos dette pattedyret (kan være i lysosomet i leveren celler).
Av disse grunner har 44 amerikanske stater satt grenser for forbruket av fiskeprodukter i flere tusen innsjøer og elver. Urbefolkninger er spesielt målrettet av disse tiltakene.
I jord : i forurenset jord, eller når de vokser på forurenset råtnende tre, blir kvikksølv spesielt bioakkumulert av sopp. For eksempel, den gigantiske puffballen ( Calvatia gigantea ), spiselig når den fremdeles er hvitt kjøtt, akkumulerer sterkt kvikksølv og litt metylkviksølv ), med nivåer som allerede når 19,7 ppm (i tørrvekt) på bakken a priori ikke forurenset . På land kan noen planter, lav og sopp samle seg betydelige mengder.
I noen få land og ved flere anledninger har offisielle publikasjoner advart enkeltpersoner om muligheten for forgiftning forårsaket av tungmetaller i sopp, spesielt hentet fra naturen.
Reproduktiv helseArtene som er øverst i næringskjeden er de mest bekymrede, i tillegg til fisk , hai , spermhval , sel , spekkhogger osv. I kontinentale miljøer, oter , mink , loon , tern , strandfugler , ender , etc., kan også bli veldig berørt. Mennesket er i kraft av sin posisjon i næringskjeden en av de berørte artene.
Omfanget av fenomenet hos mennesker
I følge US CDC (Centers for Disease Control and Prevention):
Helse: Kvikksølv har vært til stede i vaksiner under den aktive ingrediensen Thiomersal siden 1930.
Globalt har FNs miljøprogram implementert en "Mercury Plan".
De 19. januar 2013Etter en uke med forhandlinger, 140 stater vedtatt den Minamata konvensjonen i Genève, som har som mål å redusere utslippene av kvikksølv over hele verden. Denne avtalen ble signert den10. oktober 2013, av representantene for de 140 statene i Minamata i Japan , i hyllest til innbyggerne i denne byen, som i tiår er rammet av en meget alvorlig kvikksølvforurensning, er det til og med snakk om Minamata sykdom . Denne konvensjonen må nå ratifiseres av 50 stater for å tre i kraft. Konvensjonen foreskriver forbud mot kvikksølv innen 2020 i termometre, spenningsmåleinstrumenter, batterier, brytere, kosmetiske kremer og kremer og visse typer lysrør. Det avgjør også spørsmålet om lagring og behandling av avfall. Miljøfrie organisasjoner beklager likevel at denne konvensjonen ikke berører små gullgruver og kullkraftverk. Visse vaksiner og tannamalgam påvirkes heller ikke av denne konvensjonen. Achim Steiner , assisterende generalsekretær for De forente nasjoner, med ansvar for FNs miljøprogram , understreket at det er ganske "utrolig hvor utbredt kvikksølv er [...] Vi etterlater en forferdelig arv" som berører "mennesker". Inuit of Canada som arbeidere i små gullgruver i Sør-Afrika ”.
I USAThe Michigan , er Ohio og Indiana har anlegges forskrifter (region) på fisk forbruk.
The Wisconsin og Minnesota har gjort forby eller begrense forbruket arrestert hundrevis av innsjøer.
The Environmental Protection Agency oppdaterer jevnlig råd for gravide kvinner, barn og skrøpelige mennesker, anbefale spesielt å begrense forbruket av enkelte fisk ( tunfisk , sverdfisk spesielt) og sjømat .
I CanadaCanada anbefaler også å begrense forbruket av visse marine fisk og fisk fra store innsjøer.
I EuropaKvikksølv er begrenset eller forbudt for visse bruksområder.
Det er et av metallene som skal kontrolleres i drikkevann og mat.
Den europeiske union har vedtatt i 2005 en "fellesskapsstrategien gjelder Mercury" i 6 mål brutt ned i konkrete handlinger, etter en 2003 rapport om "risiko for helse og miljø knyttet til bruk av kvikksølv i produkter”, og en rapport fra kommisjonen til rådet fra 6. september 2002 om kvikksølv fra klor og natriumhydroksyd kjemiske industri etter en direktiv (22.03.1982) på kvikksølv fra den alkali -klorid elektrosektoren . EU-kommisjonen har betrodd Frankrike å utarbeide et argument for å muligens revidere klassifiseringen av kvikksølv innenfor rammene av direktiv 67/548 / EØF (om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer). Den AFSSET har begrenset studien til singelen klassifisering som CMR ( kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonstoksiske ), som kunne bringe en kvikksølv salg forbud i Europa for allmennheten bruk og økt overvåking på arbeidsplassen. AFSSETs uttalelse ble sendt til de ansvarlige for klassifisering og merking for Europa i november 2005 som ba om mer informasjon om toksikologi av kvikksølv og dets kreftfremkallende og mutagene natur (arbeid utført av INRS og INERIS). Fremgangsmåten bør resultere i en endring i statusen for kvikksølv.
Den 1 st juli 2006 RoHS-direktivet begrenser bruken i visse produkter som selges i Europa; bruk begrenset til 0,1% av vekten av homogent materiale (dette direktivet kan utvides til andre produkter og andre giftstoffer).
I juni 2007 vedtok parlamentet i Strasbourg en forskrift som forbød eksport og import av kvikksølv og regulerte lagringsforhold.
I midten av 2007 stemte MEPs for å forby ikke-elektriske kvikksølvtermometre (elektrisk og kvikksølvholdig utstyr var allerede dekket av et direktiv) og andre ofte brukte måleinstrumenter som inneholder kvikksølv, uten endring av rådets felles holdning, dvs. uten å godta EPs anmodning. for et "permanent unntak for produsenter av barometre", men å godta "et to års unntak". (Kvikksølvbatteriet er fortsatt tillatt i termometeret);
Stortinget anslår at 80 til 90% av kvikksølv i måle- og kontrollverktøy er tilstede i medisinske og innenlandske termometre (ofte importert for 2/3 fra Fjernøsten), og at erstatningsprodukter eksisterer og er enda billigere for den enkelte. Flere tekniske eller vitenskapelige instrumenter ( manometre , barometre , blodtrykksmålere eller ikke-medisinske termometre) lages i Europa, og deres erstatninger kan være dyrere. Noen unntak er planlagt på forespørsel fra parlamentet mens rådet vurderte et totalforbud. De gjelder antikviteter (gamle kvikksølvtermometre) og det medisinske feltet (f.eks. Kvikksølv-blodtrykksmålere, som måler blodtrykket best ). Forbudet, som ikke har tilbakevirkende kraft, vil bare berøre nye instrumenter, den autoriserte videresalg av eksisterende utstyr vil gjøre svindel vanskeligere å kontrollere, spesielt siden instrumenter over 50 år gamle, betraktet som antikviteter, fremdeles kan importeres som inneholder gull. Kvikksølv.
Hver medlemsstat må oversette direktivet til sin nasjonale lovgivning innen ett år etter at det trer i kraft, og dets effektive anvendelse må ikke ta mer enn 18 måneder fra innføringen (unntatt barometre der fristen forlenges til 24 måneder);
Ved slutten av 2007 planlegger EU-kommisjonen å forby kvikksølv fra alle preparater for terapeutisk bruk. Det må også avgjøre fremtiden for kvikksølv i tannlegen (50% innlemmet i tannfyllinger eller amalgamer ).
Siden en st januar 2 008 , det Norge har, som ikke er en del av EU forbød bruk av kvikksølv for alle bruksområder.
I midten av januar 2008 publiserte en europeisk vitenskapskomité, mandat fra Fellesskapet og halvparten sammensatt av tannleger, en rapport som erklærte at tannamalgam er et sunt materiale uten risiko for menneskers helse. Dokumentet er bare redigert på engelsk.
På tjueto februar 2008, Ifølge kommisjonen må EU, "verdens største eksportør av kvikksølv, gå foran når det gjelder å redusere bruken av dette metallet". For dette foreslo komiteen å forby all europeisk eksport av kvikksølv, etter omfattende konsultasjon . EU studerer løsninger for å håndtere det " enorme overskuddet " (12 000 tonn) som forventes innen 2020 gjennom gradvis forlatelse av kvikksølv fra klor- og brusindustrien. Spesielt er lagring i spesialtilpassede tidligere saltgruver under utredning.
26. februar 2008 offentliggjorde EUT en felles holdning fra Rådet (EF) nr. 1/2008 av 20. desember 2007 med sikte på å vedta en forordning (om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og sikker lagring av kvikksølv) .
I FrankrikeThe Food Direktoratet publiserte en Utviklingen av forbruk anbefalinger i 2008, men har ikke en overvåkingsplan for miljøgifter som kvikksølv.
Et spesielt tilfelle er virkningen av gullvask i Guyana, hvor mengden kvikksølv som er ulovlig brukt og spredt i miljøet, ikke er kjent.
I 2017 ble den europeiske forskriften om kvikksølv som integrerte EU i Minamata-konvensjonen (av 10. oktober 2013) oversatt til fransk lov. Det er å fylle EUs smutthull ved å fastsette "tiltakene og vilkårene for bruk, lagring og handel med kvikksølv, kvikksølvforbindelser og kvikksølvbaserte blandinger, og for fremstilling," bruk og handel med produkter som er tilsatt kvikksølv. samt håndtering av kvikksølvavfall for å sikre et høyt nivå av beskyttelse av menneskers helse og miljøet mot menneskeskapte utslipp og utslipp av kvikksølv og kvikksølvforbindelser. kvikksølv ” . Det er seks mangler identifisert:
De fysiske og kjemiske karakterene av kvikksølv har påvirket deres tilstedeværelse i flere forbrukerprodukter, for eksempel termometre, manometre, tannamalgam, lysrør og andre. Dette sender ut kilder som bidrar til miljøet.
De nevnte løsningene innebærer inngrep på forskjellige nivåer. Spredning av kvikksølv i miljøet kan begrenses av følgende tiltak:
Kvikksølvbatteriene erstattes delvis av andre. Knappebatterier må samles og resirkuleres. Menneskelig eksponering for metylkviksølv kan også reduseres ved følgende tiltak:
Blant annet må vi møte utfordringen med å behandle regn, som konkludert med en rapport og en bevissthetskampanje i USA, som forfatterne og NWF oppfordrer industrimenn og forbrenningsforvaltere til å redusere kvikksølvutslippene betydelig. De oppfordrer også innbyggerne til å spare energi for å begrense kvikksølvutslipp fra drivstoff, og å ikke lenger kjøpe batterier eller produkter som inneholder kvikksølv, eller hvis de kjøper dem, for å avhende dem på riktig måte. Kampanjen ber også den føderale regjeringen og stater om å overvåke kvikksølvnivået i nedbør nærmere ... Med forskere fra University of Michigan i Minnesota kunngjør NWF at de vil gjøre sin egen prøvetaking og analyse av regn hvis ansvarlige myndigheter ikke gjør det . De første byene som var målrettet mot spesiell overvåking var Chicago , Cleveland , Detroit , Duluth og Gary (Indiana). Igjen på spørsmålet om regnvann, nærmere bestemt for regnvannshøstingssystemer for forbruk, vanning av grønnsaker eller forbruk av dyr, ble det foreslått å buffere surheten i regnet og filtrere det gjennom aktivt karbon. Dette kullet skal deretter brennes i forbrenningsovner utstyrt med passende filtre.
En fersk studie basert på overvåking av dietten til kvinner i en landsby i Amazonas (ved bredden av Tapajós-elven i et år) antyder at inntaket av frukt reduserer kroppens absorpsjon av kvikksølv. Det gjenstår å se om dette fenomenet er knyttet til en bestemt frukt tilgjengelig lokalt, eller til frukt generelt.
Hunder har blitt vellykket opplært til å oppdage kvikksølvdråper, for eksempel fanget i tepper eller i sprekker i et gulv, forurensede instrumenter, brønner, kloakk, etc. for å gjenopprette dem før de synker. 'Fordamper og etter å ha blitt sammensmeltet med et annet metall (sinkbasert pulver for eksempel). I Sverige ble dermed 1,3 t kvikksølv samlet etter å ha blitt oppdaget av to Labradors "sniffere" av kvikksølv, på de 1000 skolene som deltok i "Mercurius 98" -prosjektet. I USA har en hund som er trent til å oppdage lukten av kvikksølvdamp, gjort det mulig å gjenvinne 2 t kvikksølv på skolene i Minnesota . Forskere planlegger også å genetisk modifisere planter for å øke fytoremedieringsutbyttet.
Den vanligste metoden for å analysere kvikksølv er atomabsorpsjonsspektroskopi . Det er en god teknikk for dosering av vann som drikkevann, overflatevann, grunnvann og avløpsvann. Konsentrasjonen av kvikksølv i vann måles av forskjellige årsaker, blant annet: forskrift om drikkevann, kontroll av kommunale avløpsanlegg, forskrifter om farlige stoffer og lov om jordvern og rehabilitering av forurenset land. Fremstillingen av prøven for analysen kan skilles i to trinn: For det første oksideres alle former for Hg gjennom syrefordøyelse. For det andre reduseres ionene til elementært Hg som er flyktig. Gassprøven ledes til cellen i atomspektrometeret.
Tilstedeværelsen av kvikksølv i vann finnes i fisk og i sedimenter i sin organiske form, på grunn av dets affinitet for fettvevslipidene til levende organismer og ved utfelling for marine sedimenter som også inneholder denne forurensningen. Analysen av marine sedimenter er like nyttig for å bestemme alderen på kvikksølvforurensning og dermed spore forbi industriell eller naturlig forurensning.
Når det gjelder faste prøver, kan en lignende analysemetode brukes til å bestemme sporemetallet. De faste prøvene varmebehandles først (forbrenning) i en lukket ovn der temperaturen kontrolleres og i nærvær av oksygen. De således dannede gassene ledes deretter inn i et katalytisk rør ved høy temperatur for å redusere organisk kvikksølv til kvikksølv. Kvikksølv som således genereres ved forbrenning eller behandles av det katalytiske røret, blandes sammen ved hjelp av en bærer som har gull. Dette amalgamet blir deretter brått oppvarmet (rundt 950 ° C ) for å frigjøre kvikksølv i "bunter". Kvikksølvet blir så målt ved kald damp atom-absorpsjons-spektroskopi ved 253,95 nm og kvantifisert ved sammenligning med en internasjonal standard (kalt MRC (sertifisert referansemateriale) eller CRM (sertifisert referansemateriale)). Det er såkalt fordi måletemperaturen er "relativt kald" (rundt 115 ° C ) med hensyn til konvensjonell atomabsorpsjon som bruker enten en flamme eller en grafittovn. Fordelene med denne teknikken lar deg unngå prøvepreparater som ofte bruker syrer eller andre kjemikalier. Prøven veies og analyseres ganske enkelt, noe som også sparer tid. De gjør det også mulig å ha en utvinningsgrad på rundt 100% og til slutt å redusere grensene for kvantifisering ved å gjenta sammenslåingen før måling. Under visse forhold (rent rom, sammenslåing) kan disse kvantifiseringsgrensene falle til 0,005 ng kvikksølv for 1 g prøve, dvs. 0,005 ppb eller 5 ppt. Kvantifiseringsgrensen under normale forhold (en enkel analyse) ved denne teknikken forblir imidlertid rundt 0,5 ppb (0,5 ug / kg ) eller 500 ppt. Deteksjonsgrenser måles i absolutte termer og kan nå 0,003 ng absolutt kvikksølv.
Som en del av atomabsorpsjonsspektroskopi er den hule katodelampen satt til 253,7 nm som absorbansbølgelengden for Hg, den målte absorbansen sammenlignes med absorbansene til forberedte standardløsninger. Den feltkalibrering er mellom 0,1 mg / l og 1,5 g / l . Det er en kvantifiseringsgrense på 0,12 g / l som følge av en deteksjonsgrense på omtrent 0,04 g / l . Utvinningsgraden for denne metoden er 101% fra vannmatrisen, 97,2% for biologiske medier og 90,1% for sedimenter i henhold til analyser av Centre d'Expertise en Analysis Environnementale du Québec.
Kjent siden antikken , de alkymistene og den medisinske profesjon av det XVI th til XIX th århundre preget ham ved navnet " Quicksilver " og representert ved symbolet på planeten Merkur , derav sitt nåværende navn.
Dette metallet, til tross for sin tidligere forsømte høye toksisitet , har alltid hatt mange bruksområder:
“5. Sink, kadmium, kvikksølv; 20.1. Metalllegeringer; 20.2. Metalllegeringer (forts.); 20.3 Metalllegeringer (forts.) "
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 1. 3 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||||||||||||||||
1 | H | Hei | |||||||||||||||||||||||||||||||
2 | Li | Være | B | VS | IKKE | O | F | Født | |||||||||||||||||||||||||
3 | Ikke relevant | Mg | Al | Ja | P | S | Cl | Ar | |||||||||||||||||||||||||
4 | K | Den | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Eller | Cu | Zn | Ga | Ge | Ess | Se | Br | Kr | |||||||||||||||
5 | Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | CD | I | Sn | Sb | Du | Jeg | Xe | |||||||||||||||
6 | Cs | Ba | De | Dette | Pr | Nd | Pm | Sm | Hadde | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lese | Hf | Din | W | Re | Bein | Ir | Pt | På | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | På | Rn | |
7 | Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Kunne | Er | Cm | Bk | Jf | Er | Fm | Md | Nei | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Cn | Nh | Fl | Mc | Lv | Ts | Og | |
8 | 119 | 120 | * | ||||||||||||||||||||||||||||||
* | 121 | 122 | 123 | 124 | 125 | 126 | 127 | 128 | 129 | 130 | 131 | 132 | 133 | 134 | 135 | 136 | 137 | 138 | 139 | 140 | 141 | 142 |
Alkali- metaller |
Alkalisk jord |
Lanthanides |
Overgangs metaller |
Dårlige metaller |
metall loids |
Ikke- metaller |
halogen gener |
Noble gasser |
Varer uklassifisert |
Actinides | |||||||||
Superaktinider |