Verdun | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Våpenskjold |
Logo |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Land | Frankrike | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Region | Great East | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling |
Meuse ( underprefektur ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bydel |
Verdun ( hovedstad ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Interkommunalitet |
Større Verdun bymiljø ( hovedkvarter ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ordfører Mandat |
Samuel Hazard ( PS ) 2020 -2026 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Postnummer | 55100 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vanlig kode | 55545 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Demografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hyggelig | Verdunois | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kommunal befolkning |
17 161 innbyggere. (2018 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 553 beb./km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
tettbebyggelse befolkningen |
23.685 innbyggere. ( 2017 ) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geografi | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kontaktinformasjon | 49 ° 09 '39' nord, 5 ° 23 '18' øst | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Høyde | 262 m Min. 194 m Maks. 330 m |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Område | 31,03 km 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Type | Bysamfunn | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Urban enhet |
Verdun ( sentrum ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Attraksjonsområde |
Verdun (sentrum) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valg | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Avdeling | Kantonene Verdun-1 og Verdun-2 ( sentraliseringskontor ) |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lovgivende | Andre valgkrets | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
plassering | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Geolokalisering på kartet: Grand Est
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilkoblinger | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettsted | www.verdun.fr | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Verdun ( / v ɛ ʁ . D œ / ), offisielt kalt Verdun-sur-Meuse fra 1801 til å 1 970 , er en fransk kommune ligger i den Meuse avdeling , i den Grand Est regionen . Det ligger i den historiske og kulturelle regionen Lorraine .
Verdun-områdets eksistens dateres tilbake til antikken da kelterne grunnla en oppidum med utsikt over en slynging av Meuse . Etter å ha blitt hovedstaden i Civitas Verodunensium , byen er en av de fire byene i romerske provinsen i Belgia første . I 843 ble Verdun-traktaten som delte det karolingiske imperiet i tre riker undertegnet der. City of Holy Roman Empire fra X th tallet, Verdun innsendt av Frankrike i 1552 , under " Austrasia å reise ." Den danner sammen med de andre frie byene i Empire , Metz og Toul , provinsen Trois-Évêchés , som er definitivt knyttet til Kongeriket Frankrike i 1648 av traktaten Münster . En festning i Øst-Frankrike, byen er åstedet for flere kamper, som den i 1792 under krigene under den franske revolusjonen , og den i 1870 under den fransk-preussiske krigen . Men det var fremfor alt slaget ved Verdun i 1916 , under første verdenskrig , som gjorde byen for alltid kjent over hele verden.
Uberørt av den industrielle revolusjonen i XIX - tallet, vender Verdun seg nå til minneturismen . Byen har mange militære gjenstander på grunn av sin historie som et høyborg, samt flere steder for minne om den store krigen. Byen har også en rik religiøs arv som sete for bispedømmet av Verdun fra IV th århundre.
Hovedbypolen i sentrum av Meuse, byen er en av de to underprefekturene til avdelingen, og hovedstaden i distriktet Verdun , Pays de Verdun og bysamfunnet Grand Verdun . Det er også den mest folkerike byen i avdelingen, selv om den har fortsatt å se antall innbyggere reduseres siden 1970-tallet.
Verdun ligger i Grand Est i Frankrike , mot sentrum av Meuse- avdelingen - som det er en av underprefekturene - og litt nordvest for Grand Est- regionen . Byen strekker seg i Meuse- dalen , på de to bredden av elven på et nivå av en slynging . Det ligger nordvest for Meuse-kysten .
Mens kråka flyr , ligger byen mellom Paris (225 km ) og Strasbourg (184 km ). I Lorraine er det 58 km fra Metz ( Moselle ), 78 km fra Nancy ( Meurthe-et-Moselle ) og 134 km fra Épinal ( Vosges ). Det ligger 47 km nord for Bar-le-Duc , prefekturen til avdelingen, og Commercy , den andre underprefekturen.
Den belgiske grensen er 40 km unna , Luxembourgs 50 km , Tyskland 80 km , Nederland 225 km og Sveits 220 km .
Kommunens område er 3 103 ha , og høyden varierer fra 194 m til 330 m .
Meuse-avdelingen ligger i den østlige delen av Paris-bassenget ; den består av en berggrunn fra epoken mésozoïque ( perioder fra jura og kritt ). Verdun er spesifikt på bergarter av tid til øvre jura ( gulv av Kimmeridgian og Tithonian ). Kalksteinene ved Meuse-kysten stammer fra Oxford . Laget overstiger 200 m i Verdun-regionen : 100 til 110 m for den midtre Oxfordian og 105 til 120 m for den øvre Oxfordian. Kalksteinen fra Oxfordian har blitt utnyttet intensivt, som karrieren til Dugny-sur-Meuse , for to hovedformål: produksjon av kalkstålkonstruksjon med fett og en stein kjent som Euville-steinen .
Bunnen av Meuse- dalen består av et lag av nylig alluvium med en tykkelse på 10 til 12 m ved Verdun. Laget er dekket med en flomsiltykkelse på 0,6 til 1,50 m . På kanten av dalen er det gamle alluvier som består av kiselsand , kvarts og granitt fra Vogesene via Mosel . Sistnevnte var da en biflod til Meuse før den ble fanget av en biflod av Meurthe . Dette forklarer også den uforholdsmessige bredden på dalen sammenlignet med dagens elv.
Verdun ble bygget på bredden av Maasen , som krysser byen fra sør til nord. Elva har sin kilde i Haute-Marne og renner ut i Nordsjøen , krysser Frankrike , Belgia og Nederland . I byen blir elven sammenføyd på venstre bredd av Scance , en liten elv som har sin kilde i avdelingen.
Byen har også flere kanaler. Saint-Vanne-kanalen og deretter Augustins-kanalen, på venstre bredd, har sin kilde i Meuse oppstrøms ved grensene til byen, og blir også matet av Noue-strømmen. På høyre bredd tar Saint-Airy-kanalen kilden og strømmer tilbake i elven.
På det kommunale territoriet er elven forenet med østkanalen , som forbinder Meuse og Moselle med Saône , og som også er kjent under navnet Meuse-kanalen på denne delen. Den farbare delen tar en tunnel ( PK 204.393) og en sluse (PK 204.370) på kommunens territorium. En marina med 30 køyer ligger i sentrum, ved kilometerpunktet (PK 204).
Porte Chaussée ved bredden av Maasen.
Marina.
London Quay.
Saint-Amand slusebro mellom Saint-Vanne og Augustins-kanalen.
Klimaet i Verdun er det samme som Meuse og Lorraine. Det er et forringet havklima ( Cfb i henhold til Köppen-klassifiseringen ) med en kontinental tendens , som er preget av en varm og stormfull sommer og en lang og hard vinter . Dette klimaet er gunstig for normalisering av nedbør i alle årstider og for en økning i termisk amplitude mellom årstidene. Mellomsesongene er ikke særlig markert med tidlig frost om høsten og sen frost om våren .
Måned | Jan. | Feb. | mars | april | kan | juni | Jul. | august | Sep. | Okt. | Nov. | Des. | år |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Gjennomsnittlig minimumstemperatur ( ° C ) | −0.7 | 0,2 | 1.7 | 4.1 | 8.3 | 11.2 | 1. 3 | 12.7 | 9.5 | 6.8 | 3.3 | 0,2 | 5.9 |
Gjennomsnittstemperatur (° C) | 2.3 | 3.9 | 6.6 | 10.2 | 14.3 | 17.7 | 19.3 | 18.8 | 15.2 | 11.3 | 6.6 | 2.9 | 10.8 |
Gjennomsnittlig maksimumstemperatur (° C) | 5.3 | 7.6 | 11.4 | 16.3 | 20.3 | 24.2 | 25.7 | 24.9 | 20.9 | 15.8 | 9.8 | 5.6 | 15.7 |
Registrering av kalde (° C) dato for registrering |
-14,5 2009-07 |
−15 09.2012 |
−14 01.2005 |
−7.5 2003-08 |
−1.5 04.2014 |
2 08.2005 |
4 31.2015 |
4 10.2016 |
0 30.2002 |
−5 29.2012 |
−9 1999/22 |
−17.5 2009/20 |
−17.5 2009 |
Record varme (° C) dato for registrering |
15 25.2016 |
18 02.2002 |
24.5 25.2003 |
29 25.2007 |
32.5 25.2009 |
36 28.2011 |
37.5 02.2015 |
40.5 12.2003 |
32.5 05.2013 |
27 02.2011 |
22.5 08.2015 |
17 17.2015 |
40.5 2003 |
Nedbør ( mm ) | 82 | 84 | 82.2 | 54.7 | 73.9 | 56.4 | 77.9 | 82.3 | 63.3 | 70.6 | 78,5 | 99,3 | 905.1 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 1 mm | 12.6 | 12.5 | 12.6 | 10.8 | 11.6 | 8.7 | 11.2 | 10.9 | 8.5 | 10.2 | 14 | 14.3 | 137,7 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 5 mm | 5.9 | 5.9 | 6.1 | 4.3 | 4.7 | 3.5 | 4.9 | 5.5 | 4.3 | 5.2 | 5.5 | 6.2 | 61,9 |
hvorav antall dager med nedbør ≥ 10 mm | 2.6 | 2.7 | 2.3 | 1.1 | 2.2 | 1.8 | 2.2 | 2.5 | 2 | 2.7 | 2.3 | 3.2 | 27.6 |
Med mer enn 10.000 skogkledde hektar er nasjonalskogen i Verdun et av de skogkledde områdene i skogregionen kjent som Côtes og åsene i Meuse , og er 36% skogkledd, noe som gjør den til den nest største skogregionen i storbyområdet Frankrike . Det er hjem til flere sjeldne plantearter ( stormarihand , Epipactis muelleri , Linum leonii og ORMETUNGE , etc.), samt ulike tre eksemplarer . Verdun-skogen er rik på siver og har noen korsholdende kilder med thallus liverworts, inkludert Conocephalum conicum .
Tilstedeværelsen av krypdyr og amfibier skyldes i stor grad de kjøligere og mer ugjennomtrengelige eiendommene som ligger på Sequanian-marmorene , samt kilder og siver. Flere fuglearter er således plassert der, samt flaggermus som er rikelig fordi mange forlatte levninger er så mange ly og reproduksjonssteder i tillegg til døde, hule, hule eller splittede trær.
Vanlige skogarter av små pattedyr ( rev , grevling , hare , små gnagere osv.), Samt villkatter , martens og røde ekorn er der, mens det hos store pattedyr er villsvin , hjort og hjort .
Forsømte orchis.
Rev.
Rød ekorn.
Rådyr.
Verdun ligger på avdelingsveien 603 ( RD 603 ), tidligere riksvei 3 ( RN 3 ), som forbinder den vestover til Paris via Châlons-en-Champagne og Meaux , og østover til Saarbrücken ( Tyskland ) via Metz . Byen er også plassert på avdelingsveien 964 ( RD 964 ), tidligere riksvei 64 ( RN 64 ), som forbinder den nordover til Charleville-Mézières , og sør til Lure via Commercy og Neufchâteau .
Byen er knyttet til Bar-le-Duc , prefekturen til avdelingen, av veiene RD 603 (tidligere RN 3 ) og RD 1916 (tidligere RN 35 ), bedre kjent som den " hellige vei ". Sistnevnte var den logistiske arterien i slaget ved Verdun i 1916 , under første verdenskrig .
Byen betjenes av motorveien A4-E50 , kalt "Øst-motorveien", som forbinder Paris til Strasbourg via Reims og Metz . Tilgang er enten ved avkjørsel 30 "Voie sacrée" 10 km sørvest på territoriet til Nixéville-Blercourt , eller ved avkjørsel 31 "Verdun" 5 km sør-øst på Haudainville- territoriet .
JernbanenettDen Verdun stasjon , bygget i 1868 i henhold til planene av ingeniøren Gustave Eiffel , som ligger i nærheten av sentrum, er en del av linjen fra Saint-Hilaire-au-Temple til Hagondange . Den serveres av TER Lorraine , slik at du kan nå Metz eller Nancy via en forbindelse på Conflans - Jarny stasjon , i Meurthe-et-Moselle (linje 30). Forbindelsene med Metz er også laget av METROLOR-busser. SidenDesember 2013, er jernbaneforbindelsen TER Champagne-Ardenne som forbinder Verdun til Châlons-en-Champagne erstattet av en buss på grunn av det lave antallet reisende.
Stasjonen ligger også på linjen fra Lérouville til Pont-Maugis , i dag delvis nedlagt, bortsett fra strekningen mellom Verdun og Dugny-sur-Meuse som serverer kalkovnene til Dugny.
Den østeuropeiske LGV kom i drift i 2007. Meuse TGV-stasjonen ligger 25 km sør for Verdun, på territoriet til kommunen Les Trois-Domaines . Transport er satt opp av Meuse avdelingsråd for å nå den nye TGV-stasjonen, hvorfra du kan nå Paris på 1 time og Strasbourg på 1 time og 30 minutter .
Offentlig transportCAGV ( Greater Verdun Agglomeration Community ) er kompetent myndighet for organisering og finansiering av offentlig transport i de 26 kommunene Grand Verdun, med klassiske linjer for kommunene Belleville-sur-Meuse , Belleray, Bras-sur-Meuse, Charny -sur-Meuse, Haudainville, Thierville-sur-Meuse og Verdun. Gjennom en offentlig kontrakt blir ledelsen av TiV-nettverket (Transport intercommunal Verdunois) betrodd Bus Est, et datterselskap av Transdev- gruppen . Siden starten av skoleåret 2016 er det 5 vanlige linjer, 9 skolebusslinjer og 1 transporttjeneste etter bestilling. Nettverket har også transport i sentrum og sykkelutleie, og en historisk krets som fører til 1916-slaget ved Verdun- minnestedene og til slagmarkene.
Meuse transportnettverk, finansiert av Meuse avdelingsråd , opererer flere linjer som knytter Verdun til de andre store byene i avdelingen. Det er mulig å nå Montmédy på 1 time og 20 minutter (linje 37), Bar-le-Duc og handel på 1 time (linje 2 og 14) og Les Islettes på 40 minutter (linje 43). Nettverket administrerer også skolebuss og har transporttjeneste på forespørsel.
Luft trafikkDen nærmeste flyplassen er Verdun - Sommedieue eller Le Rozelier , som ligger i kommunen Sommedieue , 7 km sør-øst for Verdun. Den brukes av Aéroclub Robert Thiéry til å praktisere fritids- og turistaktiviteter (fly over slagmarker, Madine Lake, etc.).
Den nærmeste regionale flyplassen er Metz-Nancy-Lorraine, 80 km unna . For å gå til internasjonale destinasjoner, må du enten gå til Paris på Roissy-Charles-de-Gaulle eller Paris-Orly flyplasser , eller til Luxembourg-Findel lufthavn som ligger 100 km unna i Luxembourg .
Verdun er en bykommune, fordi den er en del av tette kommuner eller mellomliggende tetthet, i betydningen av det kommunale tetthetsnettet til INSEE . Den tilhører den urbane enhet av Verdun , en intra-avdelinger tettbebyggelse gruppere sammen 3 kommuner og 23,685 innbyggere i 2017, hvorav det er en sentrums .
I tillegg er byen en del av attraksjonsområdet Verdun , som det er sentrum av. Dette området, som inkluderer 103 kommuner, er kategorisert i områder med mindre enn 50.000 innbyggere.
Reguleringen av kommunen, som gjenspeiles i databasen European okkupasjon biofysisk jord Corine Land Cover (CLC), er preget av viktigheten av jordbruksarealet (46,3% i 2018), likevel ned sammenlignet med 1990 (50,4%). Den detaljerte fordelingen i 2018 er som følger: dyrkbar mark (32,3%), urbaniserte områder (24%), skog (19,2%), enger (12,6%), industrielle eller kommersielle områder og kommunikasjonsnettverk (7%), kunstige grønne områder , ikke-jordbruks (3,4%), heterogene jordbruksområder (1,4%), gruver, deponier og byggeplasser (0,1%).
Den IGN også gir et elektronisk verktøy for å sammenligne utviklingen over tid av arealbruken i kommunen (eller områder ved forskjellige skalaer). Flere epoker er tilgjengelig som antenne kart eller bilder: det kartet Cassini ( XVIII th århundre), kartet of Staff (1820-1866) og inneværende periode (1950 til stede).
Byens historiske hjerte ligger på et nes på venstre bred av en sving i Meuse . Byen utvikler seg deretter lenger under og på den andre bredden av elven. Den strekker seg utenfor voldene sine nordøst (Faubourg Pavé-distriktet) og vest (Glorieux-distriktene og Saint-Barthélémy-kysten). Mot sørvest er landsbyen Regret knyttet til Verdun kommune.
I første halvdel av XX th århundre, veggene ble revet og de tre distriktene i Faubourg Pavé, Glorious kysten og St. Bartholomew fortsette sin utvikling. Et nytt nabolag, Champ Claudine, ble opprettet i sørøst, og Chicago-området i nord, som da ble okkupert av det amerikanske militæret, ble urbanisert.
I andre halvdel av XX th århundre, byen egentlig strekker seg østover til land og topografiske grunner. Utvikling er umulig i nord og nordvest på grunn av kommunegrensene Belleville-sur-Meuse , Thierville-sur-Meuse og Fromeréville-les-Vallons . Det er også umulig i sør fordi landet kan oversvømmes av Meuse. Nye distrikter dukker opp: Cité Kennedy, Planchettes, Grandes Plantes. Industrisonen Baleycourt er opprettet sør-vest for Verdun, i kontinuiteten til landsbyen Regret og Saint-Barthélémy-kysten.
Type yrke | Prosentdel | Areal (i hektar) |
---|---|---|
Bygget byområde | 14,60% | 1143.5 |
Ubebygget byområde | 2,81% | 220,5 |
Naturområde | 82,59% | 6470.0 |
På grunn av statistikk og folketelling er Verdun kommune delt av INSEE i åtte distrikter som er:
Verdun er utsatt for flere naturlige risikoer . Hulrom ligger under byen, noe som skaper en risiko for kollaps . Bakken bevegelser kan også være forårsaket av krymping / hevelse av leire . Byen ligger på kanten av vannet og i bunnen av en dal, og byen kan lide av flom fra Maas- sletten , noe som har ført til opprettelsen av en plan for forebygging av flomrisiko . Annalene nevner at nedre by ble helt oversvømmet vinteren 1245-1246, akkurat som i 1302. I 1639 feide en flom bort alle broene på under seks timer, og i 1784 ble skaden anslått til 350.000 pund. ... I 1814, 1836, 1840 og 1844 overskred Meuse-nivået 3 m . Den tverrgående utvidelsen av elven når opp til 1,5 km sør for byen. Byen ble også offer for stormer i slutten av desember 1999 i Europa .
I tillegg til naturlige risikoer er byen utsatt for risiko knyttet til menneskelige aktiviteter. Det er en industriell risiko forårsaket av tilstedeværelsen av det kjemiske selskapet Ineos i industriområdet Baleycourt. Nettstedet er Seveso klassifisert . I tillegg utgjør transport av farlig gods (TDG) gjennom byen en risiko, særlig transport av bensin på Maasen.
På grunn av konfliktene som fant sted i regionen under de to verdenskrigene , kan det finnes eksplosive enheter i bakken. Mellom 2009 og 2013 ble 190 tonn eksplosiver samlet inn i Meuse , og på tjue år er 8 mennesker drept. 29. mars 2007 døde en ung mann i eksplosjonen av et skall han håndterte i hagen sin. Deminers oppdaget 2,5 tonn eksplosiver hjemme hos ham.
I 2013 hadde Verdun 10 216 boliger, 227 flere enn forrige folketelling i 2008, og 2 630 mer enn førtifire år tidligere (7496 boliger i 1968).
Av disse boligene var 87,7% primærboliger og 0,8% sekundære boliger . Det var et betydelig antall ledige boliger, 1174, som representerte 11,5% av boligmassen, og økte siden 2008 (bare 897 ledige boliger). Disse boligene var 40,9% av dem individuelle hus og 57,7% leiligheter. Gjennomsnittlig antall rom per primærbolig var 3,8.
At det er flere leiligheter enn eneboliger, vil delvis forklare det høyere antallet leietakere (57,0%) sammenlignet med eiere (40,6%). Andelen tomme leide HLM-boliger var 20,8% i 2013 mot 22,1% i 2008, like over minimumssatsen på 20% fastsatt i lov om bysolidaritet og fornyelse (SRU-lov) i desember 2000 .
I april 2009, lanserer kommunen Urban Renovation Operation (ORU) "Verdun Avenir" med sikte på å endre utseendet til byen. Det sørger for dekonstruksjon / bygging av nye boliger, rehabilitering av eksisterende bygninger, etablering av nye veier. Det er også et spørsmål om å gjenskape en sosial blanding, hvor den sosiale aksjen i det vesentlige er konsentrert i tre distrikter, og om å balansere utleie og etterspørsel etter leie. IJuni 2013, er distriktet Planchettes i full konstruksjon: 367 boenheter er rehabilitert eller bygget, byutvikling er på plass. Iaugust 2015, arbeider nærmer seg slutten i Cité Verte-distriktet. Sosial- og kultursenteret flytter inn i sine nye lokaler, idrettsanlegg blir gjort tilgjengelig for unge mennesker, og 168 boenheter er rehabilitert. I tillegg ble det bygget 58 boenheter i andre nabolag.
Navnet er attestert som Virodunum eller Verodunum fra IV th århundre. Suffikset dunum er den latiniserte versjonen av keltisk dun , som betyr festning eller høyde. Prefikset ver (o) er en intensiv partikkel som ligner på latinsk super . Byens navn kan derfor tolkes som "mektig festning".
Fra VI th århundre, blir navnet Virdunum eller Verdunum , ikke bokstaven o. Mange varianter brukes på mynter: Verdono , Verduno , Vereduino , Vereduno , Veriduno , Virdunis , Virduno , Viridu , Viriduno , Virdun , Viriduni , Viridunum eller Virduni . Byen ble også kalt Verunum , Veronum eller Virununo . Navnet på Verdun dukket opp for første gang i XIII th århundre.
Byen ble kalt Verdun og byttet navn til Verdun-sur-Meuse i 1801, en referanse til passeringen av Meuse i byen. De7. desember 1970, det tar definitivt navnet Verdun igjen .
På middelaldertysk heter byen Wirten . Byen kalles noen ganger Verden og Werden på tysk .
Verduns historie begynner med kelterne som grunnla en oppidum kalt Verodunum (eller Virodunum ) på et steinete odde mellom Meuse- dalen og Scance , dens biflod. Fra 57 f.Kr. AD , midt i den galliske krigen , okkuperte romerne stedet som syntes å være en pagus , en administrativ underavdeling av Civitas Mediomatricorum (City of Mediomatrics ) basert i Divodurum Mediomatricorum ( Metz ). Etter den administrative omorganiseringen av de romerske keiserne Diokletian og Konstantin jeg st , blir tettbebyggelse hovedstaden i den nye Civitas Verodunensium skapt av lemlesting av Civitas Medimatricorum . Det var da en av de fire byene i den første romerske provinsen i Belgia med Civitas Treverorum (byen Trévires ) med base i Augusta Treverorum ( Trier ), Civitas Leucorum (byen Leuques ) med base i Tullium Leucorum ( Toul ) og Civitas Mediomatricorum . Byen, som okkuperte "La Roche" på den venstre bredden av Meuse, utvider seg og krysser elven for å strekke seg på den andre bredden. Dette er både et kjøpesenter langs den andre ruten av den romerske veien mellom Reims til Metz , men inkluderer også en havn som eksporterer til Nord-Europa og øst for keramikk og glass Argonne .
På III th århundre, på grunn av den økende usikkerheten i regionen, bygde byen vegger og blir en castrum , som mange andre byer. Tidlig på IV - tallet ble Verdun evangelisert av St. Saintin som bygde på Saint-Vanne den første kirken viet St. Peter og St. Paul. Byen blir sete for bispedømmet Verdun og Saint Saintin, den første biskopen . De barbariske invasjonene øker mens Romerriket kollapset . I 451 herjet hunene regionen og Attila ville til og med ha tatt og sparket byen. Biskopen installerer deretter katedralen i ly for det romerske castrumet .
Verodunum er både nevnt på reiseruten av Antonin , en reiseguide til antikkens Roma av III th århundre og i Notitia Provinciarum og civitatum Galliae (Innkalling til Gallia), en liste over provinsene Gallia av V th århundre.
På slutten av V th århundre, Clovis , lederen av frankerne , invaderte nordøst for Gallia. Verdun er beleiret og innbyggerne sender presten Euspicius for å forhandle om overgivelse. Clovis tilgir den beleirede og utnevner Vanne , nevøen til Euspicius, som den nye biskopen av Verdun . Ved døden av Clovis i 511 mottok sønnen Thierry I først den østlige delen av Gallia som tar navnet Austrasia . Verdun blir hovedstaden i et fylke med grenser for de gamle civitas , en av de største i frankiske Gallia. Byen er både et politisk senter og et religiøst senter med en greve og en biskop som administrerer byen.
I IX th tallet, Verdun fylke inkludert i karolingiske riket av Charlemagne . I 843 delte Verdun-traktaten imperiet mellom hans tre barnebarn: West Francia til Charles the Bald , East Francia til Louis the German og Middle Francia to Lothair I st som eier ridningen av Verdun. På død Lothair jeg st i 855, median Francie ser det som delt inn i tre av Prüm-traktaten og Verdun blir en del av et territorium som senere skulle ta navnet Lorraine .
Under merovingerne og karolingerne er Verdun en velstående by som handler med metaller, vin, tekstiler, frokostblandinger og krydder med landene i Nord. Agglomerasjonen er også et slavemarked til kirkens bekymring. Byen, som var et sentrum for kastrering av slaver forvandlet til eunukker , opprettholder privilegerte forhold til det muslimske Spania , som kan nås via Langres og Meaux .
Under bispedømmet Barnoin (925-939) ble byen plyndret av ungarerne .
I 925 var Lorraine knyttet til kongeriket Tyskland (tidligere Øst-Francie) av Henry I St. Fowler . Verdun vil da tilhøre Det hellige romerske imperiet i de neste fem århundrene, til tross for de franske kongenes forsøk på å ta tilbake Lotharingia. I 959 ble Lotharingia delt inn i to hertugdømmer: Basse-Lorraine ( dagens Belgia ) og Haute-Lorraine ( dagens Lorraine ), hvor Verdun finnes.
Den hellige romerske keiseren Otto I satte først kirken under hans direkte kontroll for å motvirke herrene som ønsket å féodalisere . Han gir biskopene privilegier og suverene rettigheter og velger advokater , det vil si lekmennene som forsvarer Kirkens varer i hans navn. Biskop Haymon , fra 988 til 1024, var den første som fikk retten til å mynte mynter og bruke Verdun bompenger og markeder. I 963 er Godefroid I er "The Captive" den første opptellingen av Verdun som kommer fra House of Ardenne , en rik lototharisk familie.
Verdun utviklet seg med byggingen av Notre-Dame-katedralen i 990, fire store benediktinerklostre og to kollegiale kirker. Havnen er sett omgitt av vegger rundt 985, og ikke de vanlige trepalassadene. En klosterreform markerte begynnelsen på belysning , emaljering og gullsmed , der Nicolas de Verdun gjorde seg bemerket.
Sentral middelalder: kamp mellom borgerskap og bispedømme Bispedømme i Verdun997 - 1552 (1648)
De teller og biskoper fra Verdun ikke kommer overens fordi keiserne av det hellige romerske riket utnevne lojale tyske biskoper for å motvirke en ånd av uavhengighet teller. Grev av Verdun og hertug av Haute-Lotharingie Godefroid "den skjeggete" gikk så langt som å ta byen i 1047, drive ut biskop Thierry og sette katedralen i brann. Men han ender med å gjøre offentlig bot, returnerer de stjålne områdene og bygger om katedralen.
I 1095 tok Godefroy de Bouillon sjefen for det første korstoget og solgte fylket sitt til biskop Richer før han dro til Det hellige land . Kirkens nye advokater er Bargrevene . Renaud Jeg st Bar vil miste og gjenvinne avouery-County flere ganger møte Guillaume jeg er av Luxembourg og grev Henri jeg er de Grandpré. Men han misbruker sin makt ved å bygge en holde , Tour-le-Voué, på toppen av byen og ved å ha biskop Ursion abdisere. Den nye biskopen, Albéron de Chiny , og innbyggerne raser tårnet og tvinger Renaud til å gi fra seg sitt kontor.
De 17. august 1156I Colmar bekreftet keiser Frederick Barbarossa i enhver ny biskop Albert of Mercy og Church of Verdun Verdun earnings County gitt av Otto III til Haymon på slutten av X - tallet, som en anerkjennelse for gudstjenester som ble levert til imperiet. Kirkene har rett til å myntpenger, dispensere rettferdighet, og er eiere utenfor Verdun, av klosteret Juvigny , den kollegiale kirken Montfaucon og et dusin festninger. Biskopene bestemmer seg for ikke lenger å utnevne en advokat og å forbli de eneste mestrene ved å kombinere funksjonene. I 1227 vil kongen av romerne Henri VII kvalifisere biskopen av Verdun av princeps (prinsen av Det hellige imperiet) i en tid da sistnevnte administrerer hundre landsbyer.
I XII th århundre, velstående borgere eller borgere, ønsker å delta i byrådet, men biskopene nektet å dele makten. Mange sammenstøt vil da motsette seg de borgerlige mot kirkene. I 1142 hadde Conrad III allerede anerkjent en skikk og en rett som var spesifikk for borgerne i Verdun. I 1195 tok Henry VI dem under sin spesielle beskyttelse. I 1208, mens krigen raste, drev den borgerlige allierte med herrene kapittelet ut og biskop Albert II av Hierges ble drept mens han beleiret byen. Akkurat som i Metz , slo borgerskapet sammen og utstyrte seg med jurymedlemmer eller "fredsvakter" som utgjorde en ny dommer, "Antallet". Verdunitter utarbeider også et fredscharter. Men de borgerlige som har oppnådd de ledende funksjonene, tilhører ikke Felles, men til de rike patrisierfamiliene som kalles Verdignager . I 1214 anerkjente keiser Frederik II Messina-fredscharteret og derfor stiltiende Verdun, samtidig som han forbød verdunese å trylle frem. Kampen mellom borgerskapet og bispe imidlertid fortsette gjennom hele XIII th og XIV th århundrer.
I XII th og XIII th århundrer, Verdun gullalder. Byen er delt inn i en øvre by som konsentrerer religiøse og administrative sentre, og en nedre by som består av boligområdene bebodd av handelsmenn og håndverkere. Byen hadde da 13 000 innbyggere. Industrien er velstående, mellom veving av laken, garvning av skinn og sølvvarer fra Mosan-kunsten . Selgere krysset Europa via Verdun og brakte tilbake tre, edle metaller, tekstiler og krydder ... Mange klostre ble bygget som Saint-Vanne, Saint-Paul og Saint-Airy. Men velstandsperioden varer ikke. På slutten av XIII th århundre, trafikken på Meuse redusert til fordel for den på Mosel eller Rhinen . Allerede i 1132 hadde biskop Albéron de Chiny sluttet å mynte penger, og etterlatt rom for penger fra Châlons-sur-Marne og inn i den franske pengesonen. Urban industri møter konkurranse fra landlig industri, som da er mer konkurransedyktig.
I XIV th århundre, blir Verdun klar over sin sårbarhet. Byen er faktisk omgitt i sør av fylket Bar, i nord av det i Luxembourg og i vest av Frankrike som annekterte Champagne i 1285. Frankrikes innflytelse øker vest i Lorraine, hun annekterer byen. av Toul i 1300, Barrois flyttet i 1301 og bispedømmet i Toul i 1305. Verdunois plasseres vekselvis under beskyttelsen av Gobert VIII av Apremont i 1314, til Edward I St. Bar , den gang av kongen av Frankrike Louis X "the Hutin " i 1315 og forårsaket uunngåelige konflikter der Jean of Luxembourg blir med. Til slutt, i 1331, plasserte biskop Henri d'Apremont byen i den evige varetekt av Frankrike. Ved utbruddet av hundreårskrigen i 1337 plasserte kongen av Frankrike byen under felles varetekt av grevene i Bar og Luxembourg.
Sent middelalder: tilbakegangenDen pesten rammet Lorraine og Verdun rundt 1348/1350, drepte mellom 30 og 60% av befolkningen. Okkupert av krigen tar ikke kongen av Frankrike lenger vare på å beholde Verdun, og forlater imperiet for å gjenopprette sin autoritet der med vanskeligheter. Romernes keiser Karl IV undertrykker alle foregående reformer og gir igjen makten til bispedømmet og linjene. Han gjenopprettet deretter felles varetekt over Bar og Luxembourg, noe som provoserte borgernes sinne som disse vaktene var dyre for. De dannet en koalisjon i 1358 med Yolande de Bar , som allerede var i konflikt med bispedømmet siden 1352 og byen siden 1356. Verdunois ble ødelagt, men de to partiene inngikk fred i 1359 på grunn av den økende trusselen fra Rover Scout-selskapene . Bispedømmet og byen er da veldig gjeldsrike.
I 1374 fikk Verdun tittelen som den frie byen Empire , plassert under direkte tilsyn av keiseren. Byens segl endres til å inneholde en keiserlig ørn i stedet for en katedral. Grand-Rempart danner et nytt innhegning med rundt tretti tårn og tre monumentale porter, inkludert Porte Chaussée. Byen kommer imidlertid ikke til å kjenne fred. I 1382, under Great Western Schism , hadde Verdun to biskoper. I tillegg følger byens beskyttere hverandre, vekslende mellom Frankrike og det hellige romerske imperiet, deretter mellom Frankrike og Bourgogne. Endelig har borgerskapet mindre og mindre makt mens økonomiske vanskeligheter kjennes. Klostrene og klostrene, som har sett antall religiøse fall, må selge en del av eiendommen for å overleve.
Selv om byen forblir et land av imperiet og biskopen en prins av imperiet, er byen mer og mer under fransk innflytelse, av språket, biskopens opprinnelse og de religiøse ordenene, etter stilarkitektur og økonomi av valutaer og handelsforhold). I tillegg beskytter ikke det hellige romerske imperiet byene Metz , Toul og Verdun (fremtidige Trois-Évêchés ) mot plyndrere.
I 1548 vendte den nye biskopen Nicolas Psaume seg til Frankrike for å ta kontroll over den politiske og religiøse situasjonen. Kongen av Frankrike Henri II allierte seg med de protestantiske prinsene i Tyskland i kamp med keiseren til romerne Karl V , og ble vikar for imperiet og beskytter av Trois-Évêchés . I 1552 organiserte han " Voyage d'Allemagne " (eller "Voyage d'Austrasia"), en militær ekspedisjon til det hellige imperiets territorium. Etter å ha tatt Metz og Toul uten å slåss og ha dratt til Alsace, gikk han fredelig inn i Verdun12. juni 1552. Samme kveld forlot han byen og etterlot seg et garnison på 300 mann under myndighet av en guvernør, marskalk de Tavannes .
Noen måneder senere søker keiser Karl V å gjenerobre territoriet til Trois-Évêchés og beleirer Metz . Men byen motsto under kommando av hertug François de Guise, og beleiringen mislyktes, og tvang keiseren og hans hær til å trekke seg.
Med den franske okkupasjonen i 1552 mistet biskopene i Verdun all politisk makt. Byen hadde da 3 kapitler , 14 klostre og klostre og 24 kirker . Katedralkapitlet består av en erkeprest , erkediakoner , en kantor , en skolegutt , en kansler , omtrent seksti kanoner og kapellaner . Biskop Nicolas Psaume deltok imidlertid aktivt i Council of Trent (1545-1563) og forpliktet seg til å håndheve sine beslutninger og å bekjempe protestantismen. I 1558 grunnla han et universitet der jus, medisin, teologi, filosofi og litteratur ble undervist, men det skulle stenge dørene i 1565.
Til tross for den franske okkupasjonen, anser kongen av Frankrike, i likhet med keiseren, Verdun fortsatt som en keiserlig by. Biskoper er fortsatt utnevnt av Det hellige romerske riket, og rettferdighet administreres av keiserkammeret. Byen gikk kort under omsorg av Karl III av Lorraine fra 1590 til 1595.
På begynnelsen av XVII - tallet vil det franske monarkiet definitivt skaffe byen Det hellige imperiet. Forholdet til Frankrike skjerpes. Fra 1624 til 1635 reiste kongens ingeniører et citadell for å påta seg rikets forsvar.
Til slutt, i 1648, bekrefter Münster-traktaten , som er en del av traktatene i Westfalen , tilknytningen til byen og bispedømmet Verdun til kongeriket Frankrike . Innbyggerne hugget ut kongens armer i byportene og adopterte en fleur-de-lys kronet med gull som sitt nye våpenskjold . Grensen til riket som blir funnet på Rhinen , blir Verdun et viktig forsvarselement. Vauban befestet byen: han låst den opp i en bastioned kabinett, omgitt av glacis , og han utviklet et system av tre lock-broer , inkludert det av Saint-Amand , flom sletten rundt i byen. Men ikke alle de planlagte arbeidene blir utført, noe som etterlater byen sårbar og ikke tåler beleiring. Verdun vil da bare være et stoppested som fungerer som et stoppested for de kongelige troppene. Garnisonen stabiliserte rundt 3000 mann.
I XVII th århundre, mister byen sin juridiske og administrative autonomi og kom under kontroll av Metz hvor hun ble en av fem og elleve Bailiwicks kongelige. Verdun opplevde ikke en liten økonomisk vekst eller store transformasjoner, en liten by med 10 000 innbyggere, et militærsted i 2. klasse og et beskjedent administrasjonssenter.
I XVIII th århundre, Verdun aktiviteter fortsatt dreie seg om regional handel, håndverk, bygg og anlegg, garverier, møller, og drageries . Byen opplevde en periode med fred og befant seg i grepet av en konstruktiv feber: kapellet Saint-Nicolas of the jesuit college i 1731, bispepalasset, klosteret Saint-Paul og restaureringen av katedralen i 1755. I 1737 kjøper byen Japin-hotellet for å gjøre det til rådhuset. To brakker ble bygget for å imøtekomme garnisonens menn: Saint-Paul-brakka (den gang Jeanne d'Arc) fra 1729 til 1735 og Saint-Nicolas fra 1723 til 1766.
Den franske revolusjonen blir ganske godt mottatt av Verdun-folket. En ny kommune velges, en nasjonal garde heves og flere populære klubber opprettes. Men bispebyen opplever også avkristning : religiøse ordrer blir undertrykt, deres varer selges til høyestbydere , prester blir låst eller deportert. I 1790 ble ikke valget av Bar-le-Duc til å bli hovedstad i den nye avdelingen Barrois (fremtidig departement Meuse ) akseptert, men byen beholdt sitt bispedømme .
I 1792, etter Frankrikes krigserklæring mot Det hellige romerske imperiet , gikk den preussiske hæren ledet av hertugen av Brunswick inn i Lorraine og beleiret Verdun. Byens festningsverk er i dårlig forfatning, og den mangler artilleri og erfarne soldater. De30. august, falt den i hendene på preussen og sjefen for Beaurepaire garnison ble beordret til å kapitulere. Han ble funnet død neste dag i en hall på rådhuset, etter å ha begått selvmord for å unngå vanære. De2. september, Kapitulerer Verdun. Til slutt ble den preussiske hæren beseiret20. septemberunder slaget ved Valmy , og forlot byen videre14. oktober. Det tas deretter alvorlige tiltak mot de ansatte. Under konvensjonen (1792-1795) ble 35 innbyggere i Verdun prøvd i Paris og deretter guillotinert. Blant dem de unge damene som hadde tilbudt sukkermandler til kongen av Preussen den4. september 1792, og som vil bli kalt "Jomfruene i Verdun" under gjenopprettelsen (1814-1830). Kommunale tjenestemenn, inkludert Laurent Pons, vil lykkes med å kansellere9. januar 1793 infamytedekretet som har rammet byen for overgivelse.
Under Bonapartes konkordat fra 1801 kom roen tilbake. Byen rommer britiske fanger fra Napoleonskrigene fra 1803 til 1814, og de deltar i byens liv. Men bispedømmet Verdun forsvinner, knyttet til Nancy .
Byen er lite påvirket av de økonomiske endringene i den industrielle revolusjonen , sannsynligvis på grunn av den økende militariseringen. Hvis arbeidet med å spinne bomull dukker opp, er garveriet vanskelig å vedlikeholde, og det er landlige aktiviteter (avl, jordbruk) som dominerer med handel. Den eneste tradisjonen som fremdeles eksisterer i dag er dragéens. Byens utseende, kvalt i befestningene, er grundig modifisert: store kommunikasjonsakser erstatter de små smugene og dørene i vollene åpner byen mot utsiden. Mange konstruksjoner fant sted: et slakteri i 1840, et overbygd marked i 1853, et teater, broer ... Jernbanen ankom byen med innvielsen av Verdun stasjon i 1870. Canal de l 'East , hvis arbeid å krysse byen begynte i 1874, er åpen for navigering videre1 st mai 1880. Byen gjenfunnet bispedømmet i 1817, men det var først i 1823 at en biskop overtok seet.
Under den fransk-preussiske krigen i 1870 ble Verdun angrepet den24. augustmen motstår bombardementer fra fiendens artilleri til tross for store skader.
Endelig, etter overlevering av Metz den27. oktober, General Guérin de Waldersbach, sjef for stedet, overga 8. november 1870etter 81 dagers beleiring. Byen er okkupert til13. september 1873.
Med Frankfurt-traktaten i 1871, som ratifiserte annekteringen av Alsace-Moselle , befant Verdun seg 45 km fra det tyske imperiet, og ble høyborget til den nordøstlige grensen. Et første belte med 10 forter, kjent som “panikk” forter, ble reist i høydene nærmest Verdun. Fra 1880 til 1914 ble det bygget et annet belte med 43 forter og militære verk innenfor en omkrets på 45 km , hvor Fort de Douaumont og Fort de Vaux var en del . Det hele utgjør det befestede stedet Verdun , forbundet med 180 km jernbanespor med i sentrum det underjordiske citadellet Verdun som kommandopost.
Garnisonen gikk fra 3.422 menn i 1876 til 27.000 i 1914.
Verdun var klar til å møte en invasjon.
Vi vil med fordel supplere denne informasjonen med boken av Cédric Spanioli, Verdun i krigen i 1870. beleiringen, okkupasjonen, minnet.
Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble sivile evakuert fra Verdun og byen forberedt på krig. Den tyske hæren invaderer Nordøst-Frankrike og omgir halvparten av høyborget. Byen er kun tilgjengelig med to akser som fører til Bar-le-Duc : den lokale jernbanen " Le Meusien " (også kalt "Le Varinot" fra navnet på byggeren Charles Varinot ) og avdelingsveien som vil bli kalt "Den hellige vei ”Av forfatteren Maurice Barrès .
I August 1915, anerkjente ikke det franske hovedkvarteret noen strategisk verdi i festningene, avvæpner de rundt Verdun og undertrykker garnisonen. Den tyske generalstaben benyttet seg av stedets sårbarhet, den siste vollen før Paris , for å lede en offensiv. De21. februar 1916rundt klokka 7 falt to millioner skjell på Verdun. Men i motsetning til hva tyskerne og deres øverstkommanderende Erich von Falkenhayn forventet , motsto den franske hæren og slo leir på sine stillinger. Kampen varte i nesten 10 måneder, og etterlot 163 000 døde og 216 000 sårede på fransk side og 143 000 døde og 196 000 sårede på tysk side. Høsten 1916 tok den franske hæren, utnytter Somme-offensiven , motangrep, tilbake de tapte fortene og presset tyskerne tilbake. Verdun blir reddet.
Den Slaget ved Verdun i 1916 er en av de viktigste av den første verdenskrig . Med den betydelige rotasjonen av franske enheter (to tredjedeler av de hårete kjempet der) ble Verdun symbolet på krig, og er kjent både i Frankrike og i utlandet. Byen mottar flere utmerkelser, fransk og internasjonal, noe som gjør den til den mest dekorerte byen i Frankrike. Det er også der at liket til en soldat blir valgt til å bli begravet i den ukjente soldatens grav i Paris.
De 20. august 1917, lanserer den franske hæren ledet av general Guillaumat en offensiv kalt det andre slaget ved Verdun . Dette gjorde det mulig å gjenvinne bakken på tyskerne og å gjenvinne posisjonen til linjene i 1916. I 1918 gjorde den amerikanske hæren et gjennombrudd i retning Saint-Mihiel og ryddet nord for Verdun.
Etter krigen er byen ødelagt: et fjerdedel er fullstendig ødelagt, et halvt er alvorlig skadet og det siste kvartalet er plyndret. I mellomkrigstiden ble byen gjenoppbygd ved hjelp av folkevalgte fra Meuse ( Raymond Poincaré og André Maginot ) og fra fremmede land ( Storbritannia , USA osv.). En ny by dukket opp i 1929, med utvidede gater, ryddede elvekaier og restaurerte monumenter, som katedralen . Mange krigsminnesmerker er reist, og Douaumont-benkassen er bygd på tettstedets høyder. Verdun blir et pilegrimssted for krigerne i den store krigen og deres familier.
Verdun er ikke lenger nær grensen, og sistnevnte blir nå forsvart av Maginot-linjen . Under andre verdenskrig ble byen evakuert så snartJuni 1940og alle broene blir ødelagt. Tyskerne investerer byen i15. juni 1940. Den befinner seg da i den forbudte sonen og er sete for en Kreisk commandantur og Gestapo . Det er også vert for en fengselsleir: Frontstalag 240. Motstanden er aktiv, men medlemmene kjenner til henrettelser og deportasjoner.
Tyskerne forlater Verdun videre 31. august 1944, Forfulgt av USAs tredje armé ( tredje amerikanske hær ).
Byen ble et av hovedkvarteret til amerikanske NATO-styrker og forble det til 1966.
Etter krigen opplevde Verdun en demografisk økning som førte til at byen utvidet seg, spesielt mot øst, for å lindre boligkrisen. Fram til 1967 var 2000 amerikanske soldater til stede som jobbet for logistikkbasen til Advance Service . Byen er fortsatt et pilegrimsferd til tross for den jevne nedgangen i veteraner.
På 1980-tallet slapp byen ikke unna økonomiske vanskeligheter i industrisektoren. Turisme fremstår som en lovende aktivitet med tanke på den bispebys arv og historiske velstand.
I løpet av sommeren 1994 , den verdenssenter for fred, frihet og menneskerettigheter var, hvis virksomhet hadde startet i 1990, satt opp i den tidligere bispepalasset.
Verdun-velgerne viser ikke en sterk politisk tendens, og gir sine fordeler til kandidaten til venstre eller høyre avhengig av valget.
Ved kommunevalget i 1995 tok Arsène Lux ( RPF deretter DVD ) rådhuset fra sosialisten Jean-Louis Dumont . Han beholdt den i 2001 . I 2008 beholdt han tømmene til byen med 52,82% av stemmene fremdeles mot Jean-Louis Dumont ( PS ). I 2014 overtok Samuel Hazard (PS) rådhuset med 49,41% av stemmene mot avtroppende ordfører Arsène Lux (DVD) på 40,39% og Gilbert Prot (FN) på 10,18%.
I 1995 presidentvalget , Jacques Chirac ( RPR ble) valgt mot Lionel Jospin ( PS ) med 52,19% av Verdun stemmer, en score nesten lik den nasjonale score på 52,64%. I første runde var det imidlertid Édouard Balladur ( UDF - RPR) som kom på topp i byen med 21,96% av stemmene, hals mot hals med Lionel Jospin (PS) på 21,86%. I 2002 ble den avtroppende presidenten Jacques Chirac ( UMP ) gjenvalgt med 81,58% av stemmene mot Jean-Marie Le Pen ( FN ). I 2007 kom Nicolas Sarkozy (UMP) på topp mot Ségolène Royal (PS) med 57,23% av Verdun-stemmene, høyere enn den nasjonale satsen på 53,06%. I 2012 fikk den avtroppende presidenten Nicolas Sarkozy 52,96% av Verduns stemmer, men det var François Hollande (PS) som ble valgt av franskmennene med 51,64%.
Fra middelalderen til den franske revolusjonen ble magistratene i Verdun valgt blant medlemmene av de tre Estendes de Verdun : Lignages de la Porte, Azannes og Estouff. Det samme systemet eksisterer i andre byer i Lorraine, som Lignages de Toul eller Paraiges de Metz , og i utlandet som Lignages de Bruxelles .
Siden befolkningen i kommunen er mellom 10.000 og 20.000 innbyggere, består kommunestyret av 33 medlemmer: ordføreren, 9 varamedlemmer og 23 kommunestyremedlemmer. The City Hall ligger siden 1738 i et tidligere herskapshus av XVII th århundre bygget av Nicolas Japin.
Kommunen har et kommunalt ungdomsråd bestående av 15 medlemmer, inkludert en valgt ordfører.
Siden 1793 har rundt tretti mennesker etterfulgt hverandre som ordfører i Verdun.
Flere av dem var også parlamentarikere : Victor Schleiter (borgermester fra 1925 til 1933), Gaston Thiébaut (1935-1940 og 1944-1947), François Schleiter (1953-1965), André Beauguitte (1965-1977), Jean -Louis Dumont ( 1989-1995) og Arsène Lux (1995-2014). Sistnevnte er den som styrte byen lengst, 19 år.
Periode | Identitet | Merkelapp | Kvalitet | |
---|---|---|---|---|
Mars 1977 | Mars 1983 | René Vigneron | PS | Generalråd for kantonen Verdun-Est (1973-1982) |
Mars 1983 | Mars 1989 | Jacques Barat-Dupont | UDF | Generalråd for kantonen Verdun-Est (1982-1988) |
Mars 1989 | Juni 1995 | Jean-Louis Dumont | PS | Parlamentsmedlem (1981-1993, siden 1997) |
Juni 1995 | 4. april 2014 | Arsene Lux | RPF og deretter DVD | Parlamentsmedlem (1993-1997) Generalråd i Kanton Verdun-Ouest (2004-2011) |
4. april 2014 | I prosess | Samuel Hazard | PS | Generalråd for kantonen Verdun-Ouest (2011-2015) President for CC for Verdun (2014-2015) President for CA for Grand Verdun (siden 2015) Avdelingsråd for kantonen Verdun-1 (siden 2015) |
Verdun er en sub-prefekturet i avdelingen av Meuse , hovedstaden i arrondissement i Verdun . Siden1 st januar 2016, byen er en del av Grand Est- regionen , opprettet ved å slå sammen regionene Alsace , Lorraine og Champagne-Ardenne . Tidligere, fra 1982 til 2015, var det en del av Lorraine-regionen. Det er også en del av den østlige forsvars- og sikkerhetssonen .
Siden 1 st januar 2015, Verdun er setet for tettbebyggelsen Grand Verdun som samler 26 kommuner. Tidligere, fra 2002 til 2015, var byen en del av fellesskapet av kommuner i Verdun , som inkluderte 5 kommuner, til fusjonen med kommunen Charny-sur-Meuse . Byen er også sete for Pays de Verdun opprettet i 2004, som Verdun intercommunality er medlem av ni andre EPCIer ( Centre Argonne , Region of Damvillers , Pays d'Étain , Meuse-Voie sacrée , Montfaucon-Varennes-en - Argonne , Pays de Montmédy , Pays de Spincourt , Pays de Stenay og Val Dunois ). Dette landet er en blandet union som skal bli en territoriell og landlig balansepol (PETR) etter MAPTAM-loven fra januar 2014.
Verdun er en del av den andre lovgivende valgkretsen i Meuse og den østeuropeiske valgkretsen . Etter den kantonale omfordelingen i 2014 er byen det sentraliseringskontoret for to kantoner ( Verdun-1 og Verdun-2 ) som samlet til sammen 6 kommuner. Tidligere, fra 1790 til 1973, var det en del av kantonen Verdun med ni andre kommuner, og deretter, fra 1793 til 1982, ble den delt inn i to kantoner ( Verdun-Est og Verdun-Ouest ), og til slutt fra 1982 til 2015 , i tre kantoner (Verdun-Est, Verdun-Ouest og Verdun-Centre ).
I 2015 var kommunens samlede budsjett € 16,850,000, inkludert € 12,758,000 for drift og € 4,092,000 for investeringer. Dette representerte € 862 per innbygger, et tall som er mye lavere enn snittets gjennomsnitt (€ 1806 per innbygger). Kostnadene utgjorde € 25,009,000, fordelt på € 11,986,000 for drift og € 13,023,000 for investering. Dette representerte € 1 283 per innbygger, et tall lavere enn gjennomsnittet i sjiktet (€ 1666 per innbygger).
Budsjettet har falt kraftig de siste årene, og varierte fra € 48,928,000 i 2000 til € 16,850,000 i 2015, med et maksimum på € 58,038,000 i 2002 og et minimum på € 16,281,000 i 2009.
Kommunens gjeld var på € 10,629,000 i 2015, eller € 544 per innbygger, et tall lavere enn stratumgjennomsnittet (€ 944 per innbygger). Det falt fra € 24,641,000 i 2000 til € 10,629,000 i 2015.
Kommunens egenfinansieringskapasitet (CAF) var € 5 236 000 i 2015, eller € 268 per innbygger, et tall høyere enn stratumgjennomsnittet (€ 183 per innbygger). CAF varierer sterkt fra år til år, med et maksimum på € 5 236 000 i 2015 og et minimum på € 1582 000 i 2004.
2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Verdun | 95 | 186 | 116 | 106 | 74 | 99 | 103 | 182 | 161 | 193 | 208 | 212 | 234 | 221 | 254 | 268 |
Gjennomsnitt av sjiktet | 129 | 126 | 139 | 165 | 168 | 171 | 187 | 169 | 163 | 160 | 187 | 234 | 177 | 183 | 182 | 183 |
I 2015 var boligskattesatsen 4,34%, mer enn 11 poeng lavere enn gjennomsnittssatsen for sjiktet (15,98%), den av eiendomsskatten på bygninger var 6,78%, mer enn 15 poeng lavere enn gjennomsnittssatsen for stratum (22,48%), og eiendomsskatten på ubebygd jord er 26,35%, mer enn 32 poeng lavere enn gjennomsnittssatsen for stratum (59,11%).
De to nærmeste atomkraftverkene er Cattenom ( Moselle ) på 68 km og Chooz ( Ardennene ) på 113 km . Kommunene i Verdun , Charny-sur-Meuse og Montfaucon-Varennes-en-Argonne har et prosjekt for å etablere en vindpark i kommunene Esnes-en-Argonne , Montzéville , Béthelainville og Sivry-la- Abborre . Imidlertid, den30. september 2014prefekten til Meuse nekter å utstede byggetillatelse, med tanke på at prosjektet undergraver minnestedene knyttet til de nærliggende Verdun slagmarkene og deres klassifisering som verdensarv av UNSECO .
Byens drikkevannsnettverk forvaltes av Veolia Water . Imai 2013, er vann forbudt midlertidig for forbruk etter at test har vist seg å ikke være i samsvar. Byen har kollektivt sanitæranlegg og et avløpsanlegg som ledes av Syndicat Mixte d'Assainissement et Transports Urbains du Verdunois og ligger i området Belleville-sur-Meuse . Denne stasjonen har en nominell kapasitet på 52 500 innbyggerekvivalenter (PE) og en referansestrøm på 22 600 m 3 per dag. I 2015 hadde stasjonen en maksimal inngangsbelastning på 29 271 pe, en gjennomsnittlig tilstrømning på 5 404 m 3 per dag og en slamproduksjon på 445 T / år helt behandlet ved spredning .
Den husholdningsavfall samles ukentlig. I 2013 ble det samlet inn 6.416,86 tonn søppel på territoriet til det tidligere kommunen Verdun . Siden 2004 har selektiv sortering blitt implementert. I 2013 ble 729,05 tonn avfall samlet inn i den interkommunale myndigheten og behandlet på Fameck sorteringssenter ( Moselle ). Byen har 23 glassplasser. I 2013 ble det samlet inn 481,56 tonn glass i kommunesamfunnet. Et gjenvinningssenter ligger i nabobyen Thierville-sur-Meuse og er åpent for innbyggere i det interkommunale samfunnet. I tillegg organiseres en samling med klumpete husholdningsartikler to ganger i året.
Etter første verdenskrig tok byrådet beslutningen om ikke å matche i noen annen by.
En vinning mellom Verdun og Aleppo , to martyrbyer, ble vurdert, men lyktes ikke.
Innbyggerne i Verdun kalles de Verdunois .
I 2014 hadde byen 18 393 innbyggere. Kommunens areal var 31,03 km 2 , tettheten var derfor 593 innbyggere per km 2 .
Byen dannes med nabokommunene Belleville-sur-Meuse og Thierville-sur-Meuse , den urbane enheten til Verdun, som samlet 24 140 innbyggere i 2013. Med et areal på 53,3 km 2 er tettheten 453 innbyggere per km 2 .
Det er også i hjertet av byområdet Verdun , og samlet 64 kommuner og 40 199 innbyggere i 2013. Dekningen var 762,5 km 2 , og tettheten var 52,7 innbyggere per km 2 .
Bysamfunnet Grand Verdun, som Verdun er en del av, samlet 26 kommuner og 28 469 innbyggere i 2013. Dekningen av et område på 300,9 km 2 var tettheten 94,6 innbyggere per km 2 .
Demografisk evolusjonI 1765 hadde byen om lag 15 000 innbyggere. I 1793 var befolkningen i byen ikke mer enn 9 060 innbyggere. På 50 år økte den med flere tusen mennesker for å nå 15 533 innbyggere i 1841. Deretter falt befolkningen til 10 738 Verdun i 1872, før den ble mer enn doblet på bare tjue år og nådde 22 151 innbyggere i 1896. Antall innbyggere da falt til 12 788 i 1921, med et tap på 9 000 mennesker mellom 1911 og 1921 på grunn av den første verdenskrig . Befolkningen begynte å stige igjen for å nå 19.460 innbyggere i 1936, men ti år senere, etter andre verdenskrig , forble det bare 14.609 innbyggere, et tap på 4.851 mennesker. Befolkningen begynte å vokse igjen og nådde 23 621 innbyggere i 1975. Siden den gang har den blitt stadig redusert.
Utviklingen av antall innbyggere er kjent gjennom folketellingene i kommunen siden 1793. Fra 2006 publiseres de lovlige befolkningene i kommunene årlig av Insee . Folketellingen er nå basert på en årlig innsamling av informasjon, fortløpende om alle de kommunale områdene over en periode på fem år. For kommuner med mer enn 10 000 innbyggere finner det folketellinger hvert år etter en utvalgundersøkelse av et utvalg adresser som representerer 8% av deres boliger, i motsetning til andre kommuner som har en reell folketelling hvert år.
I 2018 hadde byen 17 161 innbyggere, en nedgang på 4,25% sammenlignet med 2013 ( Meuse : −3,51%, Frankrike utenom Mayotte : + 2,36%).
1793 | 1800 | 1806 | 1821 | 1831 | 1836 | 1841 | 1846 | 1851 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
9.060 | 9.136 | 10 276 | 9 819 | 9 978 | 10 577 | 15.533 | 13.448 | 13 941 |
1856 | 1861 | 1866 | 1872 | 1876 | 1881 | 1886 | 1891 | 1896 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
12.742 | 12 394 | 12 941 | 10.738 | 15 781 | 16.053 | 17 755 | 18 852 | 22,151 |
1901 | 1906 | 1911 | 1921 | 1926 | 1931 | 1936 | 1946 | 1954 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
21.360 | 21.706 | 21.701 | 12 788 | 14 280 | 16,540 | 19.460 | 14.609 | 18 831 |
1962 | 1968 | 1975 | 1982 | 1990 | 1999 | 2006 | 2011 | 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
21 982 | 22.013 | 23 621 | 21,516 | 20 753 | 19,624 | 19 374 | 18 291 | 17 913 |
2018 | - | - | - | - | - | - | - | - |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
17,161 | - | - | - | - | - | - | - | - |
Befolkningen i byen er mer kvinnelig, med 53,7% kvinner for 46,3% menn i 2013. Dette er mer enn i avdelingen som er nesten lik 50,6% kvinner for 49, 4% menn. I forhold er det litt færre unge mennesker i Verdun enn i resten av avdelingen: De under 20 representerer 21,4% av Verdun-innbyggerne mot 23,6% av Meusiens. På den annen side er eldre proporsjonalt litt flere i byen enn i avdelingen: De over 65 representerer 21,0% av innbyggerne i Verdun mot 19,2% av Meusiens.
Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
0,7 | 1.7 | |
8.3 | 12.3 | |
14.5 | 16.6 | |
21 | 19.1 | |
17.2 | 15.3 | |
21.5 | 21.5 | |
16.7 | 13.6 |
Menn | Aldersklasse | Kvinner |
---|---|---|
0,5 | 1.4 | |
7.3 | 11.5 | |
15.7 | 16.1 | |
21.6 | 20.8 | |
18.7 | 17.7 | |
17.5 | 15.2 | |
18.7 | 17.3 |
I 2013 hadde Verdun 8956 husstander. De besto for 47,9% av dem av en enkelt person, for 23,4% av et par uten barn, for 16,8% av et par med barn (er), og for 10,1% av en enslig forelderfamilie.
Verdun ligger i Academy of Nancy-Metz , under ledelse av avdelingstjenestene til National Education (DSDEN) i Meuse, og er sentrum for valgkretsen Verdun, en av de fire valgkretsene i avdelingen.
Kommunen forvalter ni skoler, som totalt har plass til over 1200 elever. Det er tre barnehager : Kommandant Galland (~ 100 elever), Jacques Prévert (~ 92 elever) og Jules Ferry (~ 58 elever). Det er også fem barneskoler : Glorieux (~ 111 elever), Jules Ferry (~ 117 elever), Pergaud-Michel (~ 118 elever), Porte de France (~ 120 elever) og Raymond Poincaré (~ 138 elever). Det er bare en barneskole : Caroline Aigle (~ 352 elever).
Avdelingen forvalter to høyskoler : Buvignier og Maurice Barrès .
Regionen forvalter fire videregående skoler : den generelle, teknologiske og profesjonelle videregående skolen Jean-Auguste Margueritte , den profesjonelle videregående skolen Alain-Fournier , den profesjonelle videregående skolen Eugène Freyssinet og landbrukshøgskolen i Meuse (Verdun-nettstedet).
I tillegg er det flere private virksomheter : Saint-Jean de Glorieux college og Sainte-Anne skolegruppe (grunnskole, ungdomsskole, generell og teknologisk videregående skole og yrkesfaglig videregående skole).
Verdun har nesten ingen etablering for høyere utdanning . Jean-Auguste Margueritte videregående skole og Sainte-Anne skolegruppe tilbyr opplæringskurs for å skaffe seg et høyere teknikersertifikat (BTS) på forskjellige felt. Verdun sykehus senter har to treningssentre: Nursing Training Institute (IFSI) og Nursing Assistant Training Institute (IFAS).
I 2014, det sykehuset av Verdun og Saint Mihiel å fusjonere danne sykehuset i Verdun St. Mihiel sentrum (CHVSM), den 4 th største sykehuset i Lorraine etter Universitetssykehuset i Nancy , i Metz-Thionville CHR og Epinal sykehus sentrum . Etableringen har 1187 senger og 1800 helsepersonell fordelt på fire steder i Verdun (Saint-Nicolas, Sainte-Catherine, Désandrouins, Saint-Joseph) og en i Saint-Mihiel (Sainte-Anne). Den er organisert rundt åtte poler: " Anestesiintensiv omsorg " ( SAMU / SMUR ), " Kirurgi ", "Medisin" ( kardiologi , indremedisin ...), "Mor-barn" ( barsel , pediatri ...), "Rehabilitering, avhengighet, aldring" ( geriatri ...), "Generell psykiatri", "Medisinsk-teknisk og hygiene" ( medisinsk bildebehandling , laboratorium ...) og " Medisososiale sektorer " ( EHPAD , USLD ...) .
Byen har tre boliger for eldre: boligene Glorieux , Mon repos og Souville . I tillegg er det Saint-Joseph private assosiative EHPAD .
Byen er vert for flere helsepersonell: allmennleger , farmasøyter , tannleger , øyeleger , optikere , fysioterapeuter ...
Den sykehus intercommunal Verdun - Saint-Mihiel har en kapasitet på 2018 for 1.187 senger og steder, inkludert:
Byen har en kommisjonær for nasjonalt politi i sentrum, tilknyttet avdelingsdirektoratet for offentlig sikkerhet (DDSP) Meuse, hvis hovedkvarter ligger i Bar-le-Duc. Byen har også et kommunalt politi , og en nærhet brigade av Gendarmerie Nationale . I Verdun politisone som spenner over fem kommuner, ble det begått 1 852 forbrytelser og forseelser i løpet av året 2012. De fordeler seg på 64,2% av tyveri og skade, 13,01% av vold mot personer, 12,8% av andre forbrytelser og lovbrudd (narkotika ... .), 9,4% av økonomisk kriminalitet og 0,65% av organisert kriminalitet. Den kriminaliteten er 67,4 per 1 000 innbyggere, nesten 30 poeng høyere enn avdelings (32,43 ‰ ) og regionale (38.98 ‰ ) gjennomsnitt , og 17 poeng høyere enn landsgjennomsnittet (50,06 ‰ ). ‰ ). Iseptember 2015, beslutter bymiljøet å installere 37 kameraer i sentrum av Verdun, og planlegger også å installere rundt seksti kameraer ved inngangene til kommuner som overholder videoovervåkningssystemet .
Byen er vert for brakkene til Verdun-brannmannskapets redningssenter, og er hovedkvarter for avdelingene Nord-Øst og Senter. Disse er avhengig av departementets brann- og redningstjeneste (SDIS) i Meuse, med hovedkontor i Bar-le-Duc. SDIS-budsjettet er på 18,8 millioner euro i 2015.
Byen kommer under tingretten , høyesterett , barnedomstol og Verdun arbeidsrett . Det avhenger av handelsretten i Bar-le-Duc, hvor også Meuse Assize Court ligger . Den er knyttet til lagmannsretten , forvaltningsretten og forvaltningsdomstolen i Nancy . Med reformen av rettskartet i 2007 mistet byen sin kommersielle domstol til fordel for Bar-le-Duc.
Kommunen har ikke noe fengsel . De nærmeste fasilitetene er i avdelingen: interneringssentre i Saint-Mihiel (401 seter, til 33 km ) og Montmedy (328 seter, 40 km ), og fengselet Bar-le-Duc (73 steder, 47 km ). Verdun har imidlertid en filial av Penitentiary Integration and Probation Service (SPIP) av Meuse, hvis hovedkvarter er i Bar-le-Duc, og er avhengig av det interregionale direktoratet for Strasbourg fengselsvesen .
Verdun atlettsport, opprettet i 1909, har 1800 rettighetshavere. Han følger dem fra å lære sport til konkurranse. Spesielt er det kampsport , racket og lagidrettsklubber .
Byen har to stadioner: Parc de Londres stadion (en friidrettsbane , en fotballbane ) og Galavaude stadion (en friidrettsbane, en fotballbane med to vedlegg). Nabolagene er utstyrt med utendørs lekeplasser (fotball, basketball, etc.) samt skateparker . I tillegg er det boulodrome de la Digue. Byen har også to gymsaler på Parc de Londres, en annen i Porte de France, en kamphall på Planchettes, en kampsporthall på Galavaude, en gjerdehall, en overbygd bowlinghall og et overbygd sportskompleks på Chanteraine.
Foreninger administrerer andre idrettsanlegg rundt i byen: en skytebane som forvaltes av Verdun Shooting Society, hestesportanlegg forvaltet av Verdun Etrier og en motocrossbane som ledes av Motoclub de la Valtoline.
Fritidssenteret Pré l'Évêque - Jacques Barat-Dupont, som ligger ved bredden av Meuse, samler flere fasiliteter: et stort vannmengde, universitetsområdet Cassin, salen som er overbygd av Vannier, et biljardrom , en god tur - runde , fotballbaner , tennisbaner og en treningsløype .
Verdun Aquadrome, åpnet i 2008, er et badeanlegg for sport svømming , læring, og med en avslapning og velvære området. Den er utstyrt med et stort sportsbasseng 25 m bredt med 8 baner, et fritidsbasseng med jetfly, bobler, geysir, kunstig elv og 35 m sklie , et plaskebasseng for de minste, et avslapningsområde med badstue , tyrkisk bad , avslapningsrom og jacuzzi .
I 2015 bygde urbane samfunnet en ny 190 m lang golf praksis og en 200 m 2 putting green på den tidligere fotballbanen av Désandrouins sykehuset.
For den trykte pressen publiserer den regionale avisen L'Est Républicain en lokal utgave for Verdun. I tillegg gir rådhuset tidvis ut en kommunal bulletin: Verdun, en delt fremtid .
To lokale radiostasjoner sendes i byen: Meuse FM-foreningen (95.0) og den kommersielle Kit FM, medlem av Les Indés Radios-gruppen (95.6). Fire nasjonale radioer har et lokalt frafall: Virgin Radio Lorraine fra Bar-le-Duc (87.8) Chérie FM Lorraine fra Metz (103.0), NRJ Lorraine fra Nancy (107.3) og RCF Marne & Meuse fra Châlons-en-Champagne (93.0) . I tillegg kan flere nasjonale radiostasjoner mottas i Verdun, særlig fra Septsarges- senderen : France Inter (92.1), Fun Radio (93.9), France Musique (97.4), France Culture (99.3), Nostalgie (100.0), RTL (103.9) og France Info (106.3).
For fjernsyn dekkes byen av Frankrike 3 Lorraine . Den mottas takket være Septsarges distribusjonsside .
Kommunen er dekket av høyhastighets ADSL- internett takket være en telefondistributør (NRA) som ligger på kommunens territorium. Sonen er ubundet og de fire store operatørene er til stede. Byen er dekket av 3G- og 4G - mobilnett .
Byen er sete for bispedømmet Verdun som helt dekker departementet Meuse. Bispedømmet er en suffragan av den kirkelige provinsen Besançon , og er delt inn i 4 dekanerier og 20 sokner . Det katolske Verdun- samfunnet er avhengig av "Villes" -dekanatet og Saint-Vanne en Verdunois menighet . Sistnevnte er delt inn i tre samfunn, hvorav ett, Verdun-ville, strekker seg over kommunens territorium. Sistnevnte består av Notre-Dame-katedralen , de fem kirkene Sainte-Catherine, Saint-Jean-Baptiste, Saint-Victor, Sainte-Jeanne-d'Arc og Saint-Sauveur, samt et Carmel (kloster av ' Order of Carmel ). Soknet har nesten 30 000 troende.
Når det gjelder andre religioner, har byen en synagoge for det jødiske samfunnet , en moske for det muslimske samfunnet og et tempel for det protestantiske samfunnet i den forente protestantiske kirken Verdun. Det er også andre samfunn: Den evangeliske protestantiske kirken, avenyen Jules Ferry og den evangeliske kirken “Guds forsamling, rue des Minimes.
Verdun er sete for avdelingens militære delegasjon . Byen er også i sentrum av Verdun Defense Base (BdD) administrert av Verdun Defense Base Support Group (GSBdD). Mange militære enheter har blitt garnisonert i byen og nabokommunene.
Flere enheter basert i Verdun forlot byen i 1914 og ble spredt over forskjellige forter for å beskytte det befestede stedet Verdun . Det er den 151 th infanteriregiment (1888 til 1914), de tre e Hussars (1892-1910), de 8 th Hussars (1893-1912), den 19 th rifler gange (1899 -1914), den 40 th artilleri regiment ( 1906), den 4 th fot artilleri regiment (1906), den 6 th teknikk bataljonen (1906), den 5 th fot artilleri regiment (opp i 1914), er 162 th infanteriregiment (opp til 1914), den 61 th artilleri regiment (1910-1914), det 164 th infanteriregiment (1913-1914), det 165 th regimentet infanteri (1913-1914), det 166 th infanteriregiment (1913-1914), den 4 th husar regiment (1914) og 9 th ingeniør regiment (1914-1919).
Etter den første verdenskrig , finner Verdun nye militære enheter: 511 th tankene regiment (1922-1929, 1930-1939), de 6 th kyrassér (1928-1939), det 150 th Infantry Regiment (1930-1939), de fire th regimentet dragene (1935-1940), den 6 th regimentet trefning marokkansk (1936-1939), ansatte av 6 th tankene brigade (1939-1940), den 40 th av nord-afrikanske artilleri regiment (1939 til 1940) og den 74 th av tauet artilleri regiment i terrenget (1939-1940).
Etter andre verdenskrig , de militære enhetene er den 54. artilleri regiment (1970-1984), den 150 th Infantry Regiment (1963-1990), den 54 th Signal Regiment (1964-1976), den 'Staff av 4 th mekanisert divisjon (1967-1984), generalstaben av 15 th mekanisert brigade (1967-1984), den 415 th bataljon kommando og kommunikasjon (1960-1980), de 415 e lys selskapets transmisjon (1980), den 415 th lys selskap med reparasjon av utstyr (1980), den 3 th marine artilleri regiment (1984 til 1994) og den 8 th utstyr regiment (1985-1990).
Etter oppløsningen av 150 th infanteriregiment av Verdun i 1990, 151 th infanteriregiment basert på Metz ( Moselle ) beveger seg inn i byen. Det ble endelig oppløst i 1997. I 1998, en st og 2 nd regimenter av jegere omgruppere å danne en st - 2 nd regimenter av jegere . Sistnevnte ligger i nabobyen Thierville-sur-Meuse (Verdun garnison). I 2009 regimentet ble igjen den 1 st Chasseur regiment, en pansret regiment som hører til 7 th Armored Brigade av Besançon .
I 2011 median husholdningsinntekt skatt var 21 120 € , plassere Verdun 30097 th plass blant de 31 886 kommuner med mer enn 49 husstander i metropolitan Frankrike. Sammenlignet med de andre store byene i Meuse, er dette tallet lavere enn for Bar-le-Duc (28475 th rang med 22557 € ), men høyere enn for Commercy (30565 th rang med 20560 € ). Sammenlignet med byer av samme størrelse i Lorraine, er det generelt litt lavere.
I 2013 var 49,0% av 8226 skattehusholdninger ikke skattepliktige.
I 2013 var den gjennomsnittlige nettolønnen € 11,9 , lavere enn den nasjonale på € 14,3 . Kvinner betales mindre, med en gjennomsnittlig nettolønn som er € 2 lavere enn for menn.
Kategorier | Verdun | Meuse | Great East | Frankrike |
---|---|---|---|---|
Sammen | 11.9 | 12.1 | 13.0 | 14.3 |
Kvinner | 10.7 | 10.8 | 11.4 | 12.7 |
Menn | 12.7 | 12.9 | 14.1 | 15.4 |
I 2013 var befolkningen i alderen 15 til 64 11.472. Det var 70,6% av de aktive, hvorav 56,7% hadde jobb og 13,9 var arbeidsledige, og 29,4% var inaktive, hvorav 10,4% var elever eller studenter og 7,8% av pensjonister eller før pensjonister. Antall arbeidsledige økte noe fra 1476 personer i 1987 til 1596 i 2013, noe som representerer en arbeidsledighet på 19,7%, godt over den nasjonale andelen på 10,3% i 2013. Andelen kvinner blant arbeidsledige falt til de ble minoritet kl. 49,0% i 2013 mot 50,9% i 2008.
Det var 10 802 jobber i sysselsettingssonen i 2013, mot 10. 996 i 2008. Antall aktive arbeidstakere som bor i sysselsettingssonen var 6595, sysselsettingsindikatoren var. 163,8%, noe som betyr at sysselsettingssonen tilbød tre jobber for to aktive innbyggere. Det var derfor et overskudd av arbeidsplasser sammenlignet med befolkningen, noe som gjorde Verdun til et attraktivt område.
I 2013 ble 89,7% av befolkningen over 15 år med jobb lønnet, inkludert 68,3% på faste kontrakter , 11,3% på tidsbegrensede kontrakter , 4,9% på praksis eller lærling , 1,4% på midlertidige og 1,1% i subsidiert kontrakt .
Sosio-profesjonell kategori | Verdun | Meuse | Great East | Frankrike |
---|---|---|---|---|
Bondeoperatører | 0,1% | 3,3% | 1,4% | 1,4% |
Håndverkere, handelsmenn, bedriftsledere | 4,5% | 5,2% | 4,9% | 5,9% |
Ledere og høyere intellektuelle yrker | 12% | 7,4% | 11,8% | 15,5% |
Mellomliggende yrker | 28,6% | 20,3% | 23,5% | 24,5% |
Ansatte | 34,8% | 31,8% | 29,3% | 28,7% |
Arbeidere | 19,9% | 30,6% | 27,8% | 22,5% |
Per 31. desember 2014 hadde Verdun 1624 virksomheter: 22 innen jordbruk-skogfiske, 80 i industri, 96 i bygg, 1137 innen handel-transport-diverse tjenester og 289 i administrativ sektor. Flertallet av disse etablissementene (58,4%) har ingen ansatte, 32,0% har mellom 1 og 9 ansatte, 5,0% mellom 10 og 19 ansatte, 3,0% mellom 20 og 49 ansatte, og 1, 7% har mer enn 50 ansatte.
I 2015 ble 91 selskaper opprettet i Verdun, inkludert 72 av selvstendig næringsdrivende . Av disse selskapene var 6,6% i bransjesektoren, 7,7% i bygg, 40,7% i handel-transport-overnatting-catering, 19,8% i forretningstjenester og 25, 3% i tjenester til enkeltpersoner.
Primærsektoren representerer 1,5% av byens arbeidsplasser.
Sekundærsektoren representerer 14,9% av jobbene i kommunen, inkludert 11,2% for industri og 3,7% for bygg.
Det er tre store industrisoner : Chicago industriområde ( 10 ha ), Verdun / Les Souhesmes næringspark ( 49 ha ) som ligger 13 km fra byen, og Tavannes industriområde. Et annet område, Espace Driant, er viet til håndverk med bygge- og transportselskaper ...
De to hovedområdene i byen er prosessering av mat og kjemikalier . Det er spesielt vert for selskapet Lacto Serum France ( Lactalis- gruppen ), som spesialiserer seg på meieriprodukter, men også selskapet Berni, som lager matlaging basert på kjøtt. I konfekt , Maison Braquier produserer drops fra Verdun. Den kjemiske selskap Ineos har et område i den industrielle sonen Baleycourt .
Tertiærsektoren representerer det store flertallet av arbeidsplasser i kommunen (83,7%), inkludert 35,3% for handel-transport-diverse tjenester og 48,4% for den administrative sektoren.
Offentlige forvaltninger representerer nesten halvparten av jobbene i kommunen. Verdun sykehus senter er den største arbeidsgiveren i byen så vel som i avdelingen med 1865 ansatte i 2013. Det tidligere samfunnet av kommuner i Verdun sysselsatte 218 personer og byen Verdun, 136.
Byen har en aktivitetssone , Actipôle de Verdun, en 31 hektar stor plass som inneholder spesielt matbutikker, møbler og bilforhandlere ... Firmaet Verdun Distribution, som spesialiserer seg på hypermarkeder, er den største private arbeidsgiveren i byen med 193 ansatte i 2014. I begynnelsen av 2014 hadde byen 167 virksomheter, inkludert 52 klesbutikker, 21 bakerier, 11 blomsterhandlere, 10 møbelbutikker ...
Turisme bidrar til den lokale økonomien med 500 000 besøkende per år. Den minnet om turisme knyttet til første verdenskrig er en av styrkene i byen, avdeling og selv regionen. I 2014 tiltrukket den underjordiske citadellet Verdun 136651 besøkende, Fort de Douaumont 170898 besøkende, Fort de Vaux 67.833 besøkende, Douaumont ossuar 419.151 besøkende, Verdensfredssenteret 43.001 besøkende, og Verdun Memorial tiltrukket 73.020 besøkende i 2013.
Byen har 22 monumenter oppført i oversikten over historiske monumenter og 119 steder og monumenter oppført i den generelle oversikten over kulturarv . I tillegg har den 253 gjenstander oppført i oversikten over historiske monumenter og 1 gjenstand oppført i den generelle oversikten over kulturarv.
Verdun har en katedral, et bispeslott, to gamle klostre, syv kirker, flere kapeller, et kloster, en synagoge og et tempel.
Den Cathedral of Our Lady of Verdun , sted er Monseigneur Ginisty bygget i X th århundre etter modell av de store katedralene Rhinen . Det er den eldste katedralen i Lorraine og den største romanske bygningen i Øst-Frankrike. Den XII th å XVI th århundrer den kjenner flere fasiliteter som tillegg av sidekapeller og et kloster . Etter en alvorlig brann i 1755 ble katedralen gjenoppbygd i barokk- og rokokostil . Den ble skadet under første verdenskrig , og ble restaurert fra 1920 til 1935, og romanske elementer ble funnet som en krypte fra XII - tallet. Katedralen har vært oppført som et historisk monument siden30. oktober 1906 og klosteret fra 13. juli 1907.
Det tidligere bispepalasset, Place Monseigneur Ginisty, ble bygget fra 1724 av Robert de Cotte , arkitekt til kong Louis XV for biskop Charles François d'Hallencourt . Noen ganger regnes det som det mest prestisjefylte bispepalasset i Lorraine. Listen over de 110 biskopene i Verdun er innskrevet ved inngangen til bygningen. Siden 1994 har det vært verdenssenter for fred, friheter og menneskerettigheter , et utstillingsområde og et rom for møte og refleksjon. Denne bygningen har blitt klassifisert som et historisk monument siden 1920 .
Det tidligere Saint-Paul klosteret i rue Saint-Paul ble grunnlagt i 973 av benediktinerne . I 1135 gikk den under ordre fra premonstratenserne . Etter å ha blitt ødelagt i 1552 etter ordre fra kongen av Frankrike Henri II av militære årsaker, ble den gjenoppbygd fra 1686 til 1698 av arkitekten Thomas Mordillac . Siden revolusjonen har bygningene huset Palais de Justice og underprefekturet Verdun. Det gamle klosteret har vært oppført som et historisk monument siden2. desember 1926 og en del av interiøret fra 23. november 1946.
Saint-Vanne-tårnet er den siste overgangen til Saint-Vanne-klosteret , inngangen til Place de la Roche grunnlagt i 952 av benediktinerne, og hvis navn er hentet fra Saint Vanne , åttende biskop av Verdun . Klosteret ble bygget på tuftene av den første kristne veltalenhet viet til St. Peter og St. Paul, grunnlagt i det IV th århundre av St. Saintain , første biskopen i Verdun. Kirken ble ombygd og utvidet i XIV - tallet. I 1792, under revolusjonen, ble den stengt og ble en forlatt brakke. I 1838 ble den jevnet med mangel på økonomiske midler for å gjenopprette den. Etter bombningsruinene under krigen i 1870 er det bare det nordlige tårnet fra XII - tallet og restene av det gamle klosteret fra XIII - tallet. Tårnet har vært oppført som et historisk monument siden15. juni 1920.
The Church of St. Victor, er rue Saint-Victor en kirke gotisk stammer fra det XIV th til XVIII th århundre og dedikert til St. Victor og St. Maurice . Siden 1685 har den huset en statue av Jomfruen som Verdun hedrer under navnet Notre-Dame-des-Clefs. Legenden sier at hun ville ha reddet byen fra angrep av hugenotter på3. september 1562. Deretter postet på Saint-Victor-porten, overlot innbyggerne ham nøklene til byen, og statuen ville ha bøyd hodet i tegn til aksept.
Saint-Jean-Baptiste-kirken på avenue de la 42ème Division ble bygget i 1884 i Faubourg-distriktet. Bokstavelig talt kuttet i to i 1916, ble den ombygd identisk med unntak av de to klokketårnene som erstatter det eneste før krigen tårnet. De nye glassmaleriene hyller soldatene og blander religiøse og patriotiske følelser.
Saint-Charles kirken, rue de Clermont ble bygget i 1871 i Regret-distriktet.
Saint-Amand kirken, rue Marius Pothier ble bygget i 1910 i forstad Glorieux på forespørsel fra innbyggerne som klaget over å måtte reise til byen for å kunne be.
Saint-Amand kirken, rue du Ru i dag forlatt. Ødelagt i 1624 under byggingen av citadellet, blir den reist lenger ned. I ruiner ble den gjenoppbygd i 1765 uten klokketårn, men endte opp forlatt i 1830.
Saint-Sauveur-kirken, rue d'Anthouard er den tredje som tar dette navnet. Den første ble bygget i gaten med samme navn på slutten av XI - tallet og revet i 1798 til foreldelse. Det andre ble bygget i 1830, på stedet for Minimes-klosteret, men ble ødelagt under første verdenskrig . Den siste og nåværende ble bygget fra 1927 til 1932 på stedet for det tidligere Saint-Hippolyte sykehuset.
Sainte-Jeanne-d'Arc, sted Georges Guerin er bygget i betong mellom 1962 og 1965 i nabolaget til den grønne byen på initiativ av biskop M gr Boillon. Arkitekturen representerer en stilisert versjon av standarden til Joan of Arc . Byggestilen er inspirert av arbeidet til Le Corbusier , spesielt kapellet Notre-Dame-du-Haut i Ronchamp .
St. Catherine Chapel, rue Saint-Sauveur er reist i XIV th århundre mellom Saint-Sauveur kirke og Maison Dieu grunnlagt av St. Airy den IV th århundre. Gotisk i stil, interiøret er barokk i kontrast. I 1573 ble et klokketårn lagt til. Bygningen ble ødelagt i 1672 og 1739, og i 1914 ble klokketårnet ødelagt.
Den Saint-Nicolas kapell , rue Saint-Paul kjent som Buvignier kapellet ble bygget 1731-1735 av arkitekt René Maugrain, og er knyttet til Jesuit College (nå Buvignier college) grunnlagt av biskop Nicolas Psaume i 1570 den gotiske bygningen i tradisjonell jesuittestil fanget sistnevntes hjerte da han døde i 1575. Bombet i 1916 og 1944, deretter vanhelliget, ble relikviene overført til katedralen i 1990. Under restaureringen i 2007 er sporbombingene etter krigen bevart. Denne bygningen har blitt klassifisert som et historisk monument siden 1921 .
Den Saint-Joseph kapell på rue Mautroté ble bygget i 1888 av arkitekt Paul Chévenier. Den består av en første etasje og et stort galleri ovenpå, og er en av de første bygningene som bruker metall i skallet. Veggmaleriene og Stations of the Cross er av malerne Lalouette og Moiselet, glassmaleriene av glassmakeren fra Rémois Vermonnet-Pommery, og treverket og benkene av Nancy- tømreren Klem. Under første verdenskrig ble kapellet demontert for bevaring, og fungerte som et sykehus. Det kom opp igjen identisk på slutten av krigen. Kapellet har vært oppført som et historisk monument siden04. juli 2003.
Kapellet St. Anne of the God-of-Trice gikk fra God-of-Trice er bygget på 1500 - tallet av fedrene til klosteret Saint-Airy. I 1520 ble det installert en statue av Dieu-de-Pitié. I 1755 ble den flyttet til katedralen og erstattet av en annen av Kristus. Funnet i ruinene av kapellet i 1804, ble det igjen erstattet av en statue av Saint Anne . Ødelagt av et skall i 1916, ble det gjenoppbygd i 1922.
St. John College Street Blamont, tidligere lille seminar i Verdun bispedømme, har et kapell bygget fra 1838 til 1844. Kapellet ble renovert i 1967 og igjen i 2004, da hvelvet til M gr Letourneur, grunnlegger av college, ble funnet .
Kapellet i Saint-Joseph aldershjem, allée Saint-Amand (moderne).
Carmel-klosteret på rue Saint-Victor ble etablert i 1923 på stedet for det tidligere Poor Clares-klosteret, etablert i 1292 og avskaffet under revolusjonen. Av det gamle klosteret er det bare portalen som er igjen. Inne er det et vindu i XX th århundre laget av maleren Alfred Manessier av School of Paris .
Den synagogen , den nåværende impasse des Jacobins, ble bygget i 1875 i en bysantinsk - maurisk stil på bekostning av det jødiske samfunnet i Verdun. Bygningen erstatter den første synagogen som ble bygget i 1805 på stedet for det tidligere Jacobins-klosteret, men ødelagt etter bombardementene fra krigen i 1870. Etter å ha blitt vanhelliget av tyskerne under andre verdenskrig , blir synagogen restaurert av medlemmer av israelitten. fellesskap av den amerikanske hæren . Synagogen og den tidligere rabbineren har blitt klassifisert som historiske monumenter siden7. oktober 2002. Det er en israelsk kirkegård i avenue du Commandant Raynal.
Det protestantiske tempelet i rue Victor Schleiter fra den reformerte kirken i Frankrike ble bygget i 1889 på stedet for en låve som var innredet for religiøse tjenester. De21. februar 1916, bygningen lider under bombardementene: dørene og glassmaleriene er knust, og Bibelen blir funnet gjennomboret av en granatsplinter. Templet og prestegården ble restaurert i 1920.
Saint-Jean-Baptiste kirke.
Saint-Victor kirke.
Saint-Sauveur kirke.
Jeanne d "Arc Church.
Saint-Nicolas-kapellet, kjent som Buvignier-kapellet.
Sainte-Catherine Chapel.
Chapel of the Congregation of the Sisters of Saint Joseph.
Det reformerte tempelet.
Kapell i karmelittklosteret.
Sainte-Anne kapell.
Kapell i aldershjemmet Saint Joseph.
Kapell for den tidligere Petit Séminaire [nåværende landsbyhus ved Saint-Jean college].
Omvisning i Saint-Vanne klosteret .
Saint-Charles kirke i (Angre).
Saint-Amant kirke i (Glorieux).
Tidligere Saint-Amand kirke.
Saint-Paul kloster i Verdun.
Verdun synagoge.
Rådhuset er et tidligere privat herskapshus bygget i 1623 for Nicolas Japin, statlig pulverkommisjonær. Bygningen ble kjøpt av byen den18. november 1737for en sum av 18.000 pund. En brann herjer bygningen på12. september 1894og den ble restaurert i 1898. Louis XIII-stil , den består av en hoveddel som er omkranset av et klokketårn og to vinger . Hotellet har vært oppført som et historisk monument siden12. juli 1886.
Den Hôtel de la Princerie er et privat herskapshus bygget i 1525 av Musson brødre, velstående kanonene av kapittel katedralen. Bygningen har fått navnet sitt fra beliggenheten til den tidligere residensen til prinsen eller primiciaryen , den høyeste dignitæren i bispedømmet etter biskopen. Siden 1932 har det vært vert for Princerie Museum . Hotellet har vært oppført som et historisk monument siden3. februar 1921.
Verdun-teatret ble bygget av arkitekten Paul Chénevier på stedet for en gammel hvetesal som ble ødelagt under beleiringen av 1870. Den ble innviet den4. november 1893av Raymond Poincaré , daværende kunstminister . Fasaden har korintiske søyler og balkonger. Interiøret er et teater i italiensk stil på 5 nivåer, sammensatt av nybarokkdekorasjoner i forgyldt stuk, en kuppel illustrert med en fresco med en stor lysekrone i krystall, alt som minner om en redusert kopi av Opera Garnier . Bygningen har blitt registrert som et historisk monument siden 2018 .
Verdun har mange andre bemerkelsesverdige bygninger som herskapshus: Governor Hotel ( XVIII th century), hotel bell gold (1768), Vauban ( XIX th century), hotel companies (1920), post office (1929), the hostellerie Le Coq Hardi (1833); men også badehuset ( XIX th century), det overdekkede markedet (1853), Buvignier College (1888), huset The Turrets (1896), Bank of France (1906), eller Verdun stasjon , bygget i 1870 i henhold til planer av Gustave Eiffel . Flere bygninger er oppført som historiske monumenter.
MilitærarvSiden 2011, slagmarker og minnesmerker fra første verdenskrig rundt Verdun er en del av et prosjekt rangering i World Heritage av UNESCO . Dette prosjektet samler ”Begravelses- og minnessteder for den første verdenskrig (Vestfronten)” i Frankrike og Belgia , som strekker seg fra Nordsjøen til den fransk- sveitsiske grensen . Iapril 2014, er den innskrevet på den franske veiledende listen, i påvente av at den kommer inn i verdensarven.
Det underjordiske citadellet Verdun er et sett med gallerier gravd fra 1886 til 1893 av militære ingeniører under citadellet Verdun, som det ble bygget fra 1624 til 1635. I 1914 var galleriene nesten 4 km lange , og på slutten av krig strakte de seg over 7 km . Den underjordiske citadellet innkvarterte 2000 mann og fungerte som en tilflukt, kommandopost og logistikkbase. Den besto av 6 pulvermagasiner , 7 ammunisjonsforretninger , et bakeri, en mølle, en telefon- og telegraf-sentral, vannløftemaskiner for byen og fortene, kjøkken og store butikker. Det var i sentrum av det befestede stedet Verdun . Det er i citadellet som10. november 1920fant sted betegnelsen av den ukjente soldaten som hviler under Triumfbuen i Paris . Citadellet (ikke underjordisk) har vært oppført som et historisk monument siden24. oktober 1929. I 2014 ønsket den underjordiske citadellet velkommen til 136651 besøkende.
Officers Mess er et militært rot bygget på stylter mellom 1891 og 1893, i den klassiske stilen til offentlige bygninger, med Mansart-tak. Den imponerende bygningen ble tilbudt militærmyndighetene av entreprenørene som var ansvarlige for byggingen av de nye befestningene i henhold til Séré de Rivières-systemet . Byen hadde mange brakker , som de i Glorieux, Maginot, Niel eller Beaurepaire, nå ødelagt eller konvertert.
Den Saint-Amand lock-bro er et banesystem er designet av Vauban og bygget av Perrault fra 1680 til 1685. Det var en del av et sett av tre lock-broer , med de Saint-Airy og Saint-Nicolas dag forsvunnet, noe som gjorde det er mulig å oversvømme sektoren oppstrøms Verdun over 14 km under en dybde på 2 til 2,5 m vann. Det tok deretter seks dager å oppnå en fullstendig flom, noe som gjorde ethvert angrep umulig fra sør. Det er kjent som den eneste i Frankrike som fremdeles har sitt skifteskip med all sin mekanisme. Slusebroen har vært oppført som et historisk monument siden13. desember 1978.
Byen har spor etter "Great Rampart", et befestet XIV - tallet som omringet byen:
Det er også andre rester av befestninger:
Byen har flere monumenter som minnes konflikter, inkludert første verdenskrig og slaget ved Verdun :
Monument "til seieren og soldatene i Verdun"Ligger i sentrum av byen, ble innviet i 1929. Den ble bygget av arkitekten Léon Chesnay til plasseringen av det kollegiale kirken Magdalena av XI th århundre i ruiner, og bygger på den gamle romerske Castrum veggene utgitt av bombene av 1916. På toppen av det 30 meter høye tårnet står statuen av en kriger som lener seg på sverdet og ser østover, skulpturert av Jean Boucher . Tårnet flankeres av to russiske kanoner fanget av tyskerne og deretter overtatt av franskmennene. Trappens 73 trinn fører til en krypt som huser registerene til soldatene som mottok Verdun-medaljen. Hvert år kl1 st november, flammen fra graven til den ukjente soldaten som brenner under Triumfbuen i Paris , transporteres til krypten til monumentet i Verdun. Hun brenner der til11. november, dato for våpenhvilen i 1918 , da hun kom tilbake til Paris. Monumentet har vært oppført som et historisk monument siden30. oktober 1989.
Monument "til barna til Verdun som døde for Frankrike"Verdun krigsminnesmerke ble plassert overfor Porte Chaussée 1 st november 1928. Den ble bygget av arkitekten Forest og billedhuggeren Grange. Det ser ut til fem soldater som representerer forskjellige våpen: en soldat , en Sapper av Engineering , en skytter , en genser og territorielle . Disse danner en mur av soldater som den tyske hæren kolliderer mot, og illustrerer mottoet til soldatene i Verdun: "vi passerer ikke". Navnene på de 510 innbyggerne i Verdun som døde under første verdenskrig er skrevet på monumentet. Navnene på innbyggere i Verdun som døde i senere konflikter er lagt til.
Vennlig Holland monumentDen ble tilbudt av Holland til byen Verdun i 1920. Den har en firedobling av Henri Lebossé av en bronse av Auguste Rodin , The Call to arms eller La Défense . Det opprinnelige verket hadde vært et prosjekt utført av kunstneren i 1879 som svar på statens oppfordring til et monument til forsvar for Paris til minne om beleiringen av Paris og ment for rundkjøringen Courbevoie . Det representerer en naken såret soldat støttet av et bevinget geni med et sint uttrykk, armene strukket horisontalt og knyttnever lukket.
Monument of the Sacred Way and the Way of LibertyFra 1947, ligger foran Verdun jernbanestasjon , i veikrysset mellom to historiske veier: Den hellige vei og Frihetsveien . Voie Sacrée er den strategiske veien som forbinder Verdun til Bar-le-Duc som fraktet menn og utstyr til fronten av slaget ved Verdun i 1916. Voie de la Liberté er den ruten den amerikanske hæren tok i 1944 fra Normandie til Alsace. for å frigjøre Frankrike . Monumentet representerer en vegg overvunnet av hode av Marianne som hyler, innrammet av to terminaler som er typiske for de to sporene.
Flere nasjonale nekropoler ble opprettet i byen etter slaget ved Verdun i 1916:
Nasjonal nekropolis i BevauxDen huser 3592 graver av franske soldater, 3 107 døde under første verdenskrig og 485 under den andre, over et område på 23 269 m 2 . Kirkegården ble opprettet i 1916 for å samle likene til soldater som falt under slaget ved Verdun , og til slutt skulle den flyttes til Douaumont-ossuariet , men i 1924 ble kirkegården vedlikeholdt. I 1962 ble 569 lik brakt tilbake fra Petits Monthairons kirkegård, og i 1967 ble nekropolisen ombygd for å samle andre kropper av fallne soldater i Verdun-sektoren.
Nasjonal nekropolis Faubourg-PavéDet huser 5722 soldatgraver over et område på 19 522 m 2 . Det er 5095 franskmenn, 14 russere, 1 rumensk og 1 belgier som døde i første verdenskrig, og 602 franske, 7 britiske, 1 polakk og 1 belgier døde i den andre. Kirkegården ble opprettet i 1914, og fra 1916 til 1926 huset den mange lik som ble gravd opp fra omkringliggende kirkegårder og slagmarker. I 1961 ble kroppene til soldatene fra 1939-1945 overført dit etter at de ble gravd ut i hele avdelingen, og i 1965 var nekropolen under fullstendig reparasjon. Ved inngangen til kirkegården er det et monument dedikert "til ofrene for tysk barbarisme 1914-1918, 1939-1945". Nekropolen skjuler også "torget til de 7 ukjente", hvor resten av de 7 soldatene som ikke ble valgt til10. november 1920under en seremoni i Verdun for å bli den ukjente soldaten under Triumfbuen i Paris .
Nasjonal nekropolis GlorieuxDet huser 4 246 graver av soldater fra den store krigen, 4 244 franske og 2 britiske, over et område på 20 579 m 2 . Den militære kirkegården ble opprettet i 1916, den samler lik utgravd flere steder i 1919, 1920 og 1924. I 1983 ble kroppene til den nedlagte militærkirkegården Froméréville overført dit.
Inngang til den nasjonale nekropolen Glorieux.
Inngang til den nasjonale nekropolen Bevaux.
Inngang til Faubourg Pavé nasjonale nekropolis.
Reist 19. juni 2016, tar dette monumentet sikte på å hylle kvinner på landsbygda. Verket er laget av Lorraine-stein fra Savonnières-en-Perthois og Jaumont , og består av en skulptur av Denis Mellinger og en base som inneholder medaljongen " Order of Agricultural Merit ".
Japiot kommunale park ble designet av Nancy landskapsdesigner Picoré på stedet for sumpete land, mens arkitekten Chenevier bygde en paviljong der i stil med boligene i Belle Époque . Komplekset ble innviet i 1909 og bærer navnet Ferdinand Japiot, president for Société d'Horticulture de la Meuse. Den private parken blir overført til byen den11. juli 1962.
Nær byen ligger Verdun nasjonalskog med et område på nesten 10 000 hektar. Opprettet i etterkant av den første verdenskrig , strekker denne krigsskogen seg over de tidligere slagmarkene for å bevare restene av kampene og minnet til de stridende. Fra 1923 til 1931 ble det plantet 36 millioner trær, for det meste bartrær. De20. juni 2014, mottar den " Exceptional Forest " -merket fra National Forestry Office (ONF).
To naturlige områder av økologisk, faunistisk og floristisk interesse (ZNIEFF) strekker seg over en del av det kommunale territoriet. Den første, type II, er et område med et område på 17 684 hektar, klassifisert som en rød sone etter krigen. Den strekker seg over 19 kommuner, inkludert den østlige delen av Verdun. Den andre sonen, type I, er et sett med syv kalksteinsplener, hvorav den ene er i Verdun-området: Fond de Tavannes.
Musiques et Terrasses- festivalen er en musikkfestival organisert hver sommer siden 1995, vanligvis fra juni til august, på Quai de Londres ved bredden av Meuse . I løpet av festivalperioden blir det gitt gratis konserter hver lørdag og / eller søndag kveld. Scenen ønsker mange lokale og internasjonale artister velkommen med varierte musikalske stiler som Noa , Salif Keïta , Louis Bertignac , Shaka Ponk , Twin Twin eller Les Wampas ....
Flames to Light er et lyd- og lysshow som finner sted hver sommer, fra juni til juli, i steinbruddene i Haudainville , ved den sørøstlige inngangen til Verdun. Showet, organisert av 550 frivillige fra Connaissance de la Meuse-foreningen, sporer løpet av den store krigen og nærmere bestemt slaget ved Verdun i 1916 . Det er en av de største lydene og lysene i Europa. I 2015 tiltok showet 22200 tilskuere.
I tillegg arrangerer byen hvert år forskjellige arrangementer, for eksempel St. Nicholas-festen og dens parade.
Verdun i kunstenVerdun vises i mange dokumentarer, filmer, TV-filmer, bøker, malerier og til og med videospill, særlig på grunn av dens betydning under første verdenskrig med slaget ved Verdun i 1916 .
Verdun er navnet på et album av Michel Sardou utgitt i 1979.
En patriotisk sang, Verdun! On ne pas pas , ble skrevet i 1916-1917 av Eugène Joullot og Jack Cazol til musikk av René Mercier.
Verduns gastronomiske spesialitet er dragee , opprettet av en apotek i byen i 1220. På utkikk etter en måte å bevare mandlene på, kom han på ideen om å belegge dem med honning og sukker. Dragéen ble først sett på som et middel (spesielt mot sterilitet) før han ble konfekt . Sett på som en luksusvare, ser den seg tilgjengelig for alle monarker eller store europeiske figurer gjennom Verdun, som Napoleon I St. , Prinsen av Wales og Charles de Gaulle . Det gjenstår bare en Lorraine-fabrikk, som ligger i Verdun, som produserer dragéen på en håndverksmessig og tradisjonell måte.
Verdun ligger i det geografiske området melkeproduksjon og produksjon av Brie de Meaux- ost ( AOC og AOP ). I 2015 produserte tre Meuse-ostefabrikker 70% av den franske produksjonen av Brie de Meaux. Byen ligger også innen utkant beskyttet geografisk betegnelse (PGI) av plomme av Lorraine og bergamot Nancy .
Dragees.
Brie de Meaux.
Mirabelles de Lorraine.
Bergamotter fra Nancy.
Bortsett fra tellingen av Verdun og ordførerne i kommunen, ble flere personligheter født, bodde eller har sterkt påvirket byen Verdun.
Under revolusjonen og Empire , flere Verdun militære offiserer nådd en av rekkene av generell: Jean-Baptiste Charles Hallot , Antoine Pierre Gallois , Jean Victor Rouyer , Jacques Nicolas Bellavène eller Charles Nicolas d'Anthouard de Vraincourt . Andre, som ikke er fra byen, vil dø der: Claude-Louis de Chartongne , Jean-Pierre Henri og Léonard Lebondidier . Den politikeren Jean-Nicolas Pache blir Minister of War og ordfører i Paris .
Den XIX th århundre avslører kunstnere: de malere Louis Hector Leroux og Gustave Pierre og skuespiller Suzanne Despres . Flere innbyggere i Verdun ble politikere , mens sportsmannen René Dufaure de Montmirail grunnla Olympique de Marseille (OM). Med tilstedeværelsen av bispedømmet Verdun døde flere biskoper av Verdun i byen, som Charles Ginisty .
I XX th århundre, brigadegeneral Henry Adeline officiates under første og andre verdenskrig , og senere Army general Emmanuel Hublot opererer i ulike konflikter i utlandet. Danielle Mitterrand blir kona til republikkens president François Mitterrand . Mer nylig har verdunboerne markert seg innen kunstfeltet: Isabelle Nanty , som bruker sin kunnskap om Meusien-aksenten i flere av filmene hennes; eller sport: roing for olympiske medaljer og verdensmestere Germain Chardin og Benjamin Rondeau , fotball for landskamper Hervé Revelli og David Terrier , og rugbyunion for Adrien Falières , Benjamin Petre og Louis Acosta .
Jean-Nicolas Pache.
Charles Nicolas d'Anthouard de Vraincourt.
Charles Ginisty.
Gustave Pierre.
Suzanne Desprès.
Emmanuel Hublot.
Danielle Mitterrand.
Isabelle Nanty.
Med 26 medaljer er Verdun den mest dekorerte byen i Frankrike. Hun mottar Legion of Honor den12. september 1916, hvis medalje nå vises i våpenskjoldet hans. Hun ble tildelt krigskorset 1914-1918 med palme i begynnelsen av konflikten13. september 1916, og mottar en annen håndflate på slutten av krigen 16. februar 1920. Hun har også Croix de Guerre 1939-1945 .
Etter slaget ved Verdun og den første verdenskrig (1914-1918) ble byen dekorert med mange utenlandske dekorasjoner:
De 20. november 1916, byen Verdun oppretter minnemedaljen til slaget ved Verdun eller “Verdun-medaljen”. Den tildeles soldater som deltok i slaget ved Verdun i 1916 eller i de omkringliggende konfliktene i Argonne og Saint-Mihiel . I tillegg har hver mottaker sitt navn skrevet i Seiermonumentets gjestebok. Det er imidlertid ikke en offisiell medalje, den representerer merket til soldatene i Verdun og bærer slagordet "Vi går ikke forbi".
Våpenskjold |
Azure til en katedral med fire spir, bak som stiger et klokketårn, omgitt av vegger, hele gullet, mur av sand.
Utvendige ornamenter
Kron over våpenskjoldet. Eikegren og olivengren på sidene av våpenskjoldet. 1914-1918 Krigskors og æreslegion under våpenskjoldet. Civitas Virdunum registrering . |
|
---|---|---|
Detaljer |
Verduns store våpen De ble brukt som logo for byen frem til 2014. |
Våpenskjold | Eller med en ørnesabel med to hoder, kronet, nebbet og ledd Gules. | |
---|---|---|
Detaljer |
Gammelt våpenskjold ( middelalderen til XVII - tallet) Da Verdun var avhengig direkte fra det hellige romerske imperiet , hadde hun emblemet til de keiserlige byene . Våpenskjoldet ble forlatt da byen ble fransk med traktatene i Westfalen i 1648. |
Våpenskjold | Azure, et fleur-de-lys gull som er overvunnet av en kongelig krone av det samme. | |
---|---|---|
Detaljer |
Gamle våpenskjold ( XVII th til XIX th århundre) da byen ble fransk med traktaten i Westfalen i 1648, Charles av Hozier , i navnet til Louis XIV , denne blazon pålagt som til alle andre store byer i Lorraine . I motsetning til sistnevnte vedtar den dette våpenskjoldet siden det ikke lenger har noe våpenskjold. Hun bruker den i to århundrer før hun adopterer en annen for godt. |
I 2014 fikk byen en ny logo. Bokstaven "V", initialen til byen, fremkaller seier og fred, som å slå vingene til en due, eik og olivengren, som er tilstede i byens våpenskjold. Det symboliserer også håndtrykket mellom François Mitterrand og Helmut Kohl ved Douaumont-ossuariet den22. september 1984. Noen ganger har logoen undertittelen “Universal City”.
Logo frem til 2014.
Logo fra høsten 2014.
: dokument brukt som kilde til denne artikkelen.